Helt siden Norid begynte sine registreringer av .no-domener i 1990, har antallet norske domener økt. I år setter antallet .no-domener atter en rekord. Stig Ernst (innfelt) forteller at med såpass kamp om de gode domenenavnene, lønner det seg å sikre startupens domene relativt tidlig i gründerfasen.

Rekordår for nye nettadresser: Og slik sikrer du startupen mot domene-haier

Dette bør du tenke på for å unngå at domenet «ditt» havner i feil hender. 

Loopia, som fører statistikk over domeneregistreringer i Norge, melder at 2017 var et rekordår for registrering av .no-domener. Administrerende direktør i Loopia, Jimmie Eriksson, forteller i en pressemelding fra Loopia at de hadde håpet på en gjentakelse av rekorden fra i fjor.

— Da det ble rekord i fjor var jeg optimistisk med tanke på at veksten i nyregistreringer også ville øke i 2017, forteller Eriksson.

I Norge er enkeltpersoner begrenset til å kunne registrere fem domener hver, og dette er ment å sikre at privatpersoner ikke kan registrere alle domener de kan komme på. For firmaer, et begrensningen lagt til hundre domenenavn.

— Når man registrerer domenenavn for bedriften sin, bør man sikre seg de domenene som også ligger nærmest bedriftens navn. På navnesok.no kan man se hvilke domenenavn som er tilgjengelige, samt om bedriftens offentlige navn og eneretten til navn og logo er sikret, sier Stig Ernst, Marketing and Communications Manager i Loopia.

Kan risikere at domenenavnet «stjeles»

I ytterste konsekvens — hvis man kun registrerer det faktiske selskapsnavnet som domenenavn — risikerer man at eventuelle feilstavinger vil lede til helt andre nettsider, eller nettsider med lignende innhold, men fra feil leverandør.

— Det er veldig kjedelig hvis du for eksempel får omtale i Shifter, og så er det noen som registrerer ditt domenenavn før deg. I Norge i dag er det slik at «førstemann til mølla»-prinsippet gjelder, sier Ernst.

I en kronikkartikkel kritiserer Catharina Jacobsen, gründer av Jute, hvordan Norids system — som også drifter navnesok.no — kan gjøre det mulig å fange opp hva som søkes etter, og domeneregistrere dette via roboter som kommer gründere i forkjøpet.

Jacobsen opplevde nettopp dét, etter at hun selv hadde vært i kontakt med Norid angående muligheten for å sikre seg et domene når det ble ledig. Da det likevel ble kjøpt av en robot — kun sekunder etter at det var lagt ut — ble prisen for å kjøpe «fri» domenet hele $2000.

Norids svar til Jacobsen, skrevet av daglig leder Hilde M. Thunem, er at selv om det ikke er ønskelig at noen kjøper opp domener i håp om å gjøre videresalg til en mye høyere pris, er det ikke ulovlig. Deres beste tips til gründere med store tanker for en startup sin nettsatsing er derfor å «starte i den andre enden»: det gjelder å holde kortene tett til brystet og registrere domenet først, så registrere det i Brønnøysundregistrene og så vurdere eventuelle varemerke- og patentsøknader.

Registrer med ‘æ’, ‘ø’ og ‘å’

Loopia har laget en liste for hva man bør tenke på når man registrerer nettsted — seks punkter for hvordan bedriften skal lykkes på nett. Blant tipsene finner man at firmanavnet og domenenavnet bør være såpass like at sannsynligheten for feilstavinger blir liten, men også at domenet bør romme et av de viktigste søkeordene folk bruker når de skal finne bedriften på Google.

I tillegg kan man sørge for at mer datatrafikk kommer til nettsiden ved å registrere .com, .se og lignende domener for selskapet. Dette er også et godt råd hvis man har tenkt til å ekspandere bedriften til utlandet.

For norske selskaper med «særnorske» stavemåter, kan det dessuten være smart å sikre nordiske stavemåter av domeneadressen. Bokstaver som ‘æ’, ‘ø’ og ‘å’ vil naturlig nok ikke kunne brukes av nettsurfere utenlands, men for nordmenn vil en norsk stavemåte av et norsk ord eller uttrykk kunne fremstå mest naturlig.

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg