F.v: Administrerende direktør Kristen Hovland i Keep-it og mat- og landbruksminister Jon Georg Dale på besøk hos Rema 1000 på Ensjø i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Keep-it lar matvaregigant selge varer gått ut på dato

Gjesteskribent

Gjesteskribent

Publisert 18. april 2018

Mat som er gått ut på dato, men likevel er helt grei å spise – blir nå å finne i Rema 1000. Nøkkelen er holdbarhetsindikator Keep-it. 

– Målet er å halvere matsvinnet i god tid før 2030, sier kommunikasjonsdirektør Mette Fossum i Rema 1000. Som første store kjede vil Rema selge enkelte kjøttprodukter som har passert best før-dato.

Holdbarhetsindikatoren fra keep-it.no er festet på emballasjen og ser ut som et termometer. Instrumentet måler temperatur over tid. En skala viser antall dager med holdbarhet og en markør som teller ned til null.

Datoskrekk

– Norske forbrukere har datoskrekk. Mange vegrer seg for å kjøpe mat som nærmer seg best før-datoen. Holdbarhetsindikatoren viser den faktiske holdbarheten og kan derfor gi informasjon om at maten er helt trygg å spise, selv etter at best før-datoen er passert, sier administrerende direktør Kristen A. Hovland i Keep-it Technologies.

Han understreker at det er tillatt å selge mat selv om best før-datoen er passert. Utfordringen er å bevise at den er trygg. Målet er at holdbarhetsindikatoren kombinert med halv pris når utløpsdatoen er passert, vil få salget opp og mengden mat som kastes ned.

Matkasteloven

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) er begeistret over prøveprosjektet.

– Når forbrukerne kan tjene penger på å ikke kaste trygg mat, så tjener alle på det. Ingen kjøper mat for å kaste den. Et instrument som dette er en enkel, billig og utmerket måte å få ned matsvinnet på, sier Dale til NTB.

På sitt kontor skriver Dale på en matkastelov han egentlig ikke vil ha, men som stortingsflertallet har pålagt ham å legge fram. Men å skrive holdbarhetsindikatoren inn i loven er ikke aktuelt, sier han.

– Ting som fungerer, trenger vi ikke lovregulere, sier Dale.

Forbrukeransvar

Matkasteloven vil rette seg inn mot verdikjeden fram til varene havner i handleposene. Dale viser til at innholdet i hver åttende handlepose som folk tar med seg hjem, havner i søpla. Industrien og butikkene står for 39 prosent av matsvinnet, mens forbrukerne står for 61 prosent.

– I hvilken grad er det et politisk ansvar å bidra til redusert matsvinn?

– Først og fremst er det forbrukernes ansvar. Jeg tror alle kunne trengt en streng bestemor. Og derfor er matkasteloven ikke eneste løsning på utfordringene, sier Dale.

Klima og økonomi

35 ulike ferskvareprodukter er utstyrt med holdbarhetsindikator i Remas hyller. Indikatoren er også i bruk på Oslo universitetssykehus og Kolonial.no. Keep-it har bidratt til å redusere svinnet av utvalgte ferske kyllingprodukter med 25 prosent og fisk med 40 prosent. Forsøk med kjøttdeig viser mulig reduksjon opp til 60 prosent.

– Det er lite som er verre enn å kaste mat, både etisk, klimamessig og økonomisk, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura. Der er målet å kutte svinnet med 60 prosent innen 2030.

– Vi har et svinn i dag på om lag 1 prosent. Det er for mye, men lite sammenlignet med svinnet hos forbruker. Vi tror på holdbarhetsindikatoren som et effektivt verktøy mot matsvinn der det kastes mest, sier Kolberg.

Flere tiltak

Også andre aktører i matbransjen har tatt grep for å redusere matsvinnet. Melk og egg merkes nå med «best før, men ikke dårlig etter», flere butikker selger matvarer til reduserte priser når det nærmer seg utløpsdato og «gårsdagens brød» og «omplassert frukt» er innført som nye begreper hos Meny.

Og nylig sendte Scandic hotellene ut en pressemelding der gjestene fikk beskjed om at de heretter vil bli belastet for maten de ikke spiser opp til frokost. Den var imidlertid datert 1. april.

(©NTB)

jon.even.andersen@ntb.no

Vi benytter cookies på shifter.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. OK, jeg forstår.