Hva er egentlig poenget med at en app på smarttelefonen din skal styre alt lyset i huset når du allerede har verdens enkleste og universelt brukervennlige løsning, kalt «lysbryter»?
Det var utgangspunktet til gründerne i Viva Labs som nå skal gjøre smarthusene til «tenkende» vesener. Konseptet har blant annet sjarmert miljøorganisasjonen WWF som mener at dette kan bidra til å kutte klimautslippene i Europa. På konferansen Climate Capital Day i Malmø onsdag denne uken er Viva er en av 14 nordiske selskaper som får utmerkelsen Climate Solver. Fra Norge får de følge av Meshcrafts og Desert Control.
– Løsningene til disse selskapene er eksempler på «det grønne skiftet» i praksis. Det er dette vi må satse stort på, sa Nina Jensen, generalsekretær i WWF, i en pressemelding, da det var klart hvem som skulle få utmerkelsen.
Forretningsideen til Viva er en software som skal lære seg å kjenne beboernes vaner, slik at huset styrer seg selv uten at du trenger å løfte en finger.
– Huset ditt skal lære hvordan du oppfører deg, uten at det trengs programmering. Ja, egentlig uten at du trenger å forholde deg til teknologien i det hele tatt, sier Henrik Holen. Sammen med Kyrre Wathne gründet han Viva Labs i 2012.
Når du legger deg om kvelden, slukkes lysene og varmen senkes. Når du står opp, er lysene på, og det er passe varmt igjen. Og når du går på jobb, aktiviseres alarmen automatisk, for så å deaktivere seg når du kommer hjem igjen. Og slik fortsetter det.
– Folk kjøper ikke smarthus, de kjøper smarte løsninger. Vi skal gjøre smarthus til noe som er verdifullt for folk flest, ikke bare en hobby for de spesielt interesserte, sier gründeren Holen.
Det tenkende huset vil være fullt av sensorer og bruke geolokaliseringen på beboernes mobiltelefoner for å styre systemene. Huset skal også forstå når du har folk på besøk, skjønne bruddet i mønstrene. For at læringskurven til huset ikke skal bli for bratt til å begynne med, starter de med en tenkt normalbruker som "default", og "lærer" ut fra dette.
Viva Labs konsentrerer seg om softwarekjernen som styrer de ulike systemene, mens andre leverandører leverer hardware som alarmer, varme og lys. Kraftselskaper i Norge og et bredbåndselskap Finland er blant de første kundene.
En viktig driver i markedet er de intelligente strømmålerne som snart gjør sitt inntog i norske hjem. De vil gi sanntidsoppdatering om strømforbruket, og legger til rette for ulike strømpriser på ulike tider av døgnet, alt etter bruken.
Tanken er at brukeren skal kunne stille inn maksimal effekt de skal bruke i huset. Dersom du kjører i gang induksjonstoppen for å lage søndagsmiddagen, vil det tenkende huset automatisk justere ned strømforbruket på andre enheter i huset.
I et Norge som antageligvis vil ha et kraftoverskudd i mange år fremover, vil ikke strømprisen være den store driveren. Men ute i Europa, der strømmen er dyrere og man i stadig større grad baserer seg på mer svingende kraftkilder som sol og vind, er saken en annen.
− Vi har tenkt internasjonalt fra første stund, sier Holen.
Noen utfordringer er det. Geoposisjoneringen til mobiltelefoner er langt fra perfekt. Steder der det er få trådløse nettverk, som på landsbygda i prosjektet i Finland, har det vært krevende.
– Vi må bygge løsninger utover det som finnes i mobilen. Det er også viktig ikke å ta alle dataene for god fisk, sier Holen.
For eksempel har Viva i blant opplevd feilmeldinger fra sensorene. I et tilfelle viste målingen at det var 72 grader i stua, noe som åpenbart ikke stemte. Programvaren til Viva Labs vasker dataene og konkluderer før systemet sender ut sine beskjeder til det smarte huset.
Viva har hentet inn penger fra Founders Fund og Investinor, og er nå i gang med en ny emisjon.
– Det er på mange måter en fordel å være fra Norge. Internasjonalt ses vi på som et land som forstår moderne teknologi. Det viktige er å finne sin egen nisje, noe vi har gjort gjennom å være den eneste white-label smarthus-plattformen med kunstig intelligens, sier Holen.
Se hele listen med de 14 entreprenørene som får utmerkelsen Climate Solver i Malmö denne onsdagen.
