De unge ingeniørene hadde ett mål for øyet da de gikk ut av NTNU – lage et robotfirma som kunne bidra med noe helt nytt i verden. De startet jakten på en eller annen gammeldags og lite produktiv bransje de kunne «revolusjonere». De forkastet blant annet bilindustrien, der fabrikkene allerede er fulle av roboter. I stedet fant de byggebransjen.

– De største forbedringene de siste årene er at hammeren ikke lenger er mekanisk og at drillen har blitt elektrisk, ellers har det vært lite innovasjon ute blant håndverkerne, sier Konrad Fagertun i nLink, som er lokalisert delvis i Sogndal og delvis på StartupLab i Oslo.

Helsegevinsten

Det handler om alt utstyret som skal henges opp i taket på en moderne arbeidsplass. Lamper, kabler, ventilasjon og «you name it». Det skal bores tusenvis av hull i betongen på nye bygg, og det har hittil blitt gjort for hånd. For hvert hull må håndverkeren legge et press på rundt fire kilo. Det betyr store helseutfordringer, eller som Fagertun sier det: «Det finnes ikke mange slike eldre elektrikere som kan løfte armen høyere enn skulderen».

– Det er støy, støv og vibrasjoner. En drittjobb ingen egentlig har lyst på, sier Fagertun.

Roboten som går under kjælenavnet «Drilly» tar litt lenger tid å få på plass enn en et eletrikermenneske. Men når han først er på plass går det unna. Og han vil ufortrødent bore de fire nødvendige centimeterne inn. Alt blir dokumentert ned til minste detalj i den digitale loggen.

– Han sluntrer ikke unna på fredag ettermiddag, og kan dessuten jobbe i helgene. Julebordene blir også betraktelig billigere, sier Fagertun.

Ut i verden

Roboten har allerede tatt oppdrag her i Norge. Aktører i en rekke europeiske land og også utenfor Europa har vært interessert i «Drilly». Det har kommet folk fra USA, Tyskland og Hong Kong kun for å se roboten. I skrivende stund er den på tur i Danmark for å vise seg frem på en konferanse for byggenæringen.

nLink produserer nå flere utgaver av roboten, og vurderer i disse dager et oppdrag i Singapore. Bystaten har de siste årene bremset arbeidsinnvandringen, og har ønsket å effektivisere byggebransjen og øke produktiviteten.

− Hver person kan gjøre dobbelt så mye, og man blir kvitt skader på veien, sier Fagertun.

I USA ønsker utbyggerne av et stort sykehus å bruke roboten. Ifølge Fagertun var de så opptatt av å teste ut roboten, at de gjerne kunne ta «en brukt en».

− Heldigvis for oss er problemet vi har identifisert, globalt. Hvis vi løser dette lokalt, er utfordringen identisk hos gigantkonsern i mange land, sier Fagertun.

Vennepenger

Byggebransjen har en utfordring med å øke lønnsomheten og produktiviteten, og det er lett for dem å omfavne roboten. Det betyr likevel ikke at alle entreprenører har mulighet til å finansiere en utvikling av en slik robot. Der kommer investorene inn.

Til tross for det som nå ser ut til å kunne bli en eksportsuksess, var det ikke den enorme interessen fra større profesjonelle investorer. Etter den innledende støtten fra Innovasjon Norge, var de «åpne for investorer». De gjennomførte møter med en håndfull profesjonelle investorer.

Fagertun forteller at de ble tatt godt imot. Men selv om investorene var nysgjerrige, var de tilbakeholdne med å sette penger i det de kalte «tidligfase i hardware», selv om selve hemmeligheten med boreroboten ligger i softwaren, ikke de ulike delene som stort sett er hyllevare. Investorene ønsket dem heller velkommen tilbake når kundene og betydelig salg var på plass.

− Så er det dette med høna og egget. Har man et kapitalbehov på et tosifret antall millioner, er det ikke lett å lage en MVP (minimumsløsning) som er god nok til å få alle resultatene man trenger for å få til dette, sier Fagertun.

De merket at det var enklere å få venner, familie og enkelte mindre investorer til å putte penger i det nye selskapet. Robotingeniørene har dessuten finansiert utviklingen av boreroboten ved å ta konsulentoppdrag i andre bransjer.

Samarbeidet med bransjen

NLink har jobbet for flere selskaper i utviklingen av roboten, men vil trekke spesielt frem Vintervoll, Caverion, Skanska og HENT.

− De har hjulpet oss mye med å forstå de kompliserte prosessene på byggeplass, sier Fagertun.

Elektrikerfirmaet Vintervoll i Trondheim var de som i utgangspunktet tipset Fagertun og ingeniørgjengen om å utvikle en slik robot. Det skjedde etter at nLink hadde holdt en presentasjon av en prototype på en flisleggingsrobot – et ikke fullt så vellykket prosjekt.

− Det er skrekkelig mye som kan gå galt med en flisleggingsrobot. Dersom en flis blir lagt en halv millimeter for høyt kan den knekke, sier Fagertun.

Sammen med pengene fra venner og kjente, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har de nærmet seg det som nå lover godt til å kunne bli et gjennombrudd internasjonalt.

− Vi er utrolig takknemlige for at så mange har hatt troen på oss, og latt nLink få utvikle og starte
kommersialiseringen av boreroboten, sier Fagertun.

Ønsker fortsatt investorer

De håper at de profesjonelle investorene vil komme nå fremover.

– Vi ser at det åpner seg flere og flere dører inn til nye nisjer vi kan robotisere. Behovet for penger øker egentlig etterhvert som man ser et større potensiale, forteller Fagertun.

Ambisjonene er ikke små.

– Mulighetene er blitt flere og større det siste halvåret, og skal vi gripe dem, og nå vår visjon om å bli den anerkjente verdenseneren innen "construction robotics", vel, da kan vi ikke vokse organisk, påpeker han.

– Jeg føler vi med boreroboten har vår egen slags "Martin Ødegaard" i byggebransjen. Den er på ingen måte ferdig eller komplett, men bransjeeksperter ser et enormt potensiale fremover.

Fakta om selskapet:

NLink har kontorer i Sogndal og på StartupLab i Oslo. De jobber sammen med søsterfirmaet Rocketfarm og har 15 faste ansatte.

Hjelp oss å bli bedre. Virkelig! Hjelp oss med 2 minutter av din tid og svar på noen få spørsmål. På forhånd takk.