Sensoren redder liv: Trøndersk medtech-startup henter 23 millioner fra EU
Medtech-selskapet GlucoSet fra Trondheim får 23 millioner kroner fra EUs innovasjonsprogram Horisont 2020 for å kommersialisere en sensor som kan redde livet til kritisk syke pasienter.
─ Dette EU-stipendet er en anerkjennelse av det selskapet har fått til så langt, og gir oss den finansieringen vi trenger for å sette i gang den første pasientstudien til neste år, sier daglig leder i GlucoSet, Nicolas Elvemo.
Medtech-oppstarter er en annen idrettsgren enn IT. Markedene er i stor grad regulert, utviklingsløpet likeså.
GlucoSet har unnagjort prototyping og dyreforsøk. De neste viktige milepælene er testing på pasienter, og en godkjenningsstudie, som selskapet planlegger å gjennomføre i løpet av 2020.
I tillegg gjenstår det en del «produktifisering». Sensorene skal være enkle og robuste å bruke, og softwaren som ligger bak må være trygg og stabil nok for intensivavdelingen på et sykehus.
─ I de fleste bransjer er det ikke krise om programvaren krasjer innimellom, men det er ikke akseptabelt i det miljøet vi utvikler sensorer for, sier Elvemo.
Livsviktig business case
GlucoSets sensorer skal redde liv, samtidig som de sparer kostnader for sykehus og gir færre pasienter med komplikasjoner.
De fleste kritisk syke pasienter får stigende blodsukker (glukosenivå) når de ligger på operasjonsbord eller intensiv overvåking. Det kan beskrives som en «midlertidig diabetes».
Høyt glukosenivå (stresshyperglykemi) øker faren for livstruende infeksjoner, nyresvikt og andre komplikasjoner, derfor er det vanlig å senke det ved å gi pasientene insulin. Men da kan blodsukkernivået bli for lavt, og får det være for lavt for lenge, kan utfallet bli hjerneskade eller død.
Sykehusenes intensivavdelinger må derfor balansere behandlingen av stresshyperglykemi mot farlig lavt blodsukkernivå.
Den vanlige metoden i dag er å ta regelmessige blodprøver, men de gir ikke tilfredsstillende kontroll på hva som skjer mellom målingene. Dette er kritisk for alvorlig syke pasienter, som selv innenfor korte tidsperioder kan oppleve store svingninger i glukosenivå.
Slik virker teknologien
GlucoSets sensor er enkelt forklart en tynn fiberoptisk kabel med en biogel på tuppen. Denne tuppen føres inn i blodåren på pasienten, og biogelen reagerer på glukosemolekyler i blodet ved å trekke seg sammen eller utvide seg.
Via fiberkabelen sendes det så lys inn i gelen, som reflekterer lyset slik at det blir mulig å måle hvordan den reagerer på glukosenivået i pasientens blod.
Målingene kan gjøres i sann tid, de er nøyaktige, og de viser tendenser: om nivået er i ferd med å øke eller reduseres.
Teknologien er basert på forskning fra NTNU, og den er – selvfølgelig – patentert. Det er også produksjonsmetoden, som lett kan automatiseres.
Langt mellom medtech-englene
ClucoSet anslår markedsstørrelsen for produktet de kommersialiserer til cirka 1,2 milliarder Euro årlig, i USA og EU.
Siden oppstarten i 2011 har GlucoSet hentet inn 15 millioner kroner fra private investorer, og tilsvarende beløp i soft funding fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og EU. Nå er altså selskapet tildelt et EU-stipend på ytterligere 23 millioner kroner, som skal matches med 30 prosent privat kapital.
Selskapet eies i dag av gründere, ansatte og styremedlemmer, samt Rune Rinnan og Televenture Management (NIK 4-fondet).
─ Vi skylder Televenture mye av æren for at vi er der vi er i dag, poengterer GlucoSet-sjefen.
Er det mer krevende å hente kapital til et medtech-selskap enn et IT-selskap?
─ Vanskelig å si. Tiden til exit skremmer ikke investorene, for den er ikke nødvendigvis lengre i medtech enn i IT. Men det er helt klart et tynnere miljø av investorer med bransjeerfaring. I Norge finnes det ikke så mange forretningsengler som har tjent pengene sine på medtech, sier Nicolas Elvemo.
People and patents
I 2012 rekrutterte NTNU Technology Transfer et Nicolas Elvemo for å utvikle selskapet. Han og teamet innkasserte blant annet seier i den nasjonale finale i Venture Cup i 2014, og i løpet av de siste 18 månedene har teamet vokst til 11 personer.
─ Denne rekrutteringen har vært arbeidskrevende, men det gir uttelling. Vi har klart å sette sammen et sterkt team med industrierfaring, og dette veide nok tungt i konkurransen om Horisont 2020-stipendene. Team er vel så viktig som patenter, særlig private investorer legger stor vekt på dette, sier Nicolas Elvemo.