Medgründer og CEO Henrik Schumann-Olsen i Zivid Labs. Foto: Johannes Jakobsen

Selger robotøyne for millioner: Vil bygge 3D-eventyr ved Akerselvas bredder

Publisert

Zivid Labs har utviklet et av verdens mest avanserte 3D-kameraer. Med suksessgründer Geir Førre på laget har oppstarten vokst fra tre til 20 ansatte på ett år, og solgt kameraer for millioner av kroner.

— Vi gir gass nå! Ambisjonen vår er å etablere oss i USA, Asia og Europa innen tre år, og vi er allerede operative i Europa og USA, så vi er godt på vei. Vi skal bli et norsk powerhouse for 3D-løsninger, forteller medgründer og senior programvarearkitekt Øystein Skotheim i Zivid Labs.

Det er lett å forstå Skotheims entusiasme. Selskapet han har vært med på å bygge har laget det som kanskje er verdens beste 3D-kamera for industrielle roboter. Medgründer og CEO Henrik Schumann-Olsen forteller at kameraet dekker et viktig behov i et enormt marked.

— Du har andre selskaper som også lager sanntids 3D-kameraer, men ingen som er i nærheten av vår oppløsning, hastighet og som samtidig kan levere bilder med farger. Vi har en teknologi som er med på å muliggjøre automatisering av flere produksjons- og logistikkoppgaver enn det som tidligere har vært mulig, forteller han.

Schumann-Olsen viser hvordan Zivids 3D-kamera fungerer i praksis. Foto: Johannes Jakobsen

Sprakk ballonger

Selv om Zivid Labs ble etablert som aksjeselskap så sent som i 2015, har ikke teknologien bak 3D-kameraet blitt utviklet over natten. Faktisk startet prosessen allerede i 2001, da de nyutdannede NTNU-ingeniørene Skotheim og Schumann-Olsen fikk jobb i SINTEF. Førstnevnte jobbet i en avdeling i Trondheim, mens sistnevnte jobbet på Oslo-kontoret. Skotheim begynte allerede på begynnelsen av 2000-tallet å jobbe med «strukturert lys», som er teknologien som Zivid 3D-kameraet er basert på.

Det var ingen tilfeldighet at Schumann-Olsen ønsket å jobbe i SINTEF. Under kybernetikk-studiene ved NTNU var Schumann-Olsen med på en konkurranse i Frankrike der målet var å lage en autonom robot som skulle sprekke flere ballonger enn konkurrentens robot.

— Vi måtte bygge både robotens «syn» og «hjerne», noe som var ekstremt interessant. Da jeg hørte at SINTEF i Oslo hadde en gruppe som drev med maskin- og robotsyn, var det naturlig for meg å søke meg dit, forteller Schumann-Olsen.

Ikke lang tid etter ansettelsene ble de to avdelingene Skotheim og Schumann-Olsen jobbet i slått sammen til avdelingen "Optiske Målesystemer og Dataanalyse". Selv om de fortsatt satt i hver sin by, ble de to forskerne kjent gjennom en rekke prosjekter.

— Etter å ha vært med på en rekke prosjekter ble kompetansemiljøet ved SINTEF anerkjent som ett av de beste i verden på 3D-kameraer. Vi jobbet blant annet med European Space Agency, og store EU-satsninger på 3D -- noe vi lærte enormt mye av. Det finnes en rekke metoder for å oppnå 3D-bilder. Vi så både manglene og mulighetene her, og etter hvert begynte vi å snakke om å kombinere det beste fra de ulike metodene, forteller Schumann-Olsen.

Xbox Kinect for industrien

Den første fungerende prototypen. Prosjektet kalte de da ShapeCrafter. Foto: Zivid Labs

Parallelt med SINTEFs satsning på 3D-kameraer begynte det å skje ting på konsumersiden. Katalysatoren for mye av utviklingen av 3D-kameraer var Microsofts lansering Kinect for Xbox.

— Tech-entusiaster over alt forsøkte modifisere kameraet for nye bruksområder. Det gjorde vi og, men vi så at det ikke var bra nok. I 2011 tok Øystein (Skotheim) og jeg initiativ til å satse på utvikling av et mer avansert 3D-kamera, internt i SINTEF. Vi laget en strategi og sørget for at satsningen fikk finansiering. Målet var ganske enkelt å lage "Kinect for industrien", sier Schumann-Olsen.

Etter tre års intensiv utvikling hadde teamet i slutten av 2014 laget en fungerende prototype. Utfordringen nå var at de begynte å gå tom for penger, og dét før de hadde testet produktet i markedet.

Teamet på Vision 2014 i Stuttgart. F.V. Skotheim og Schumann-Olsen. Foto: Zivid Labs.

-- Vi visste at løsningen var bra, men ikke hvor stort potensialet var for en slik løsning. Vi samlet derfor de siste pengene vi hadde og dro til VISION-messen i Stuttgart, hvor vi hadde en veldig enkel stand,  forteller Schumann-Olsen.

Vendepunktet

Å delta på konferansen var ifølge gründerne et sjakktrekk.

-- Den uka var helt fantastisk! Vi fikk masse oppmerksomhet, knyttet kontakt med store selskaper, og vi så hvor langt foran konkurrentene våre vi var. Da vi dro derfra, hadde vi helt adrenalin-kick. For oss var det helt åpenbart at vi måtte starte et selskap kjapt, sier Schumann-Olsen.

Etter konferansen dro gjengen hjem med store tanker om å starte selskap. På hovedkontoret i SINTEF var man imidlertid litt mer tilbakeholden.

-- De ba oss om å ta en pust i bakken og ta ting litt mer gradvis. De mente det var hensiktsmessig at Øystein og jeg skulle lage en forretningsplan og bruke tid på hente penger til prosjektet. Det gjorde vi og i 2015 fikk vi 6 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet til å drive utviklingen videre internt i SINTEF. En stor andel av disse pengene ble brukt til produkt- og markedsavklaring. Det var viktig fordi det var i denne fasen vi fant ut hvor og hvordan vi skulle posisjonere oss i markedet, forteller Schumann-Olsen.

Etter et halvt år mente gründerne at det var på tide å skille ut prosjektet som et eget AS.

-- Vi var ganske naive da vi var på VISION-messen. Vi trodde vi skulle ha et klart produkt i førstehalvdel av 2015, noe som ikke var realistisk i det hele tatt. Arbeidet vi gjorde i Forskningsrådprosjektet sammen med SINTEF, var derfor viktig fordi vi fikk lagt en mer realistisk strategi, sier Schumann-Olsen.

Zivid-teamet på Vision 2016, nå hakket mer rigget for salg. F.V. Schumann-Olsen, Skotheim og Ulfeng.

Har brukt titalls millioner på utviklingen

I 2015 ble selskapet skilt ut som eget selskap. Kapitalbehovet var blitt for stort til at SINTEF kunne ta regningen.

-- Vi dro på investorjakt og fikk blant annet med oss Geir Førre som i dag er vår styreleder, forteller Schumann-Olsen.

Førre har tidligere vært med på å bygge tre selskaper som har blitt solgt til USA for mer enn én milliard. Og investeringene har kommet veldig godt med, skal vi tro de to gründerne. Utviklings- og kommersialiseringsløpet har kostet mellom 30 og 40 millioner kroner og muliggjort profesjonalisering av driften.

-- Arild Ulfeng var vår første ansatt. Han har jobbet med prosjektor- og kamerateknologi i 20 år i selskaper som Ask Proxima, Tandberg og Cisco. Vi trodde ikke vi skulle klare å overtale han, men vi bare ringte og spurte. Han var interessert og har hatt ansvar for å ta prototypen vår til produksjon, sier Skotheim.

Det er ingen tilfeldighet at kameraet mot forveksling ser ut som robotversjonen av E.T.: -- Vi har sammen med Eker Design lagt ned veldig mye tid i å gi kameraet et menneskelig design - det tross alt mennesker som skal jobbe med disse robotene, sier Schumann-Olsen. Foto: Zivid Labs.

I mars 2017 var produktet klart for masseproduksjon, og selskapet har fra da til nå vokst fra 3 til 20 ansatte. Ved enden av året skal selskapet bli mellom 25 og 30 ansatte. Skotheim forteller at den raske veksten har gått bedre enn forventet.

-- Jeg opplever at det har gått bra å vokse. Vi har vært tett involvert i de fleste ansettelsene og vi har en grundig prosess for å finne de riktige folkene. I det tekniske teamet så ser vi etter profesjonelt dyktige folk - faglige enere, men som fortsatt har en passion for det de holder på med, sier han.

-- Zivid skal bli et internasjonalt kompetansemiljø for 3D

Etter lanseringen av kameraet i september ifjor har Zivid Labs solgt mellom 30 og 40 enheter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men med en enhetspris på rundt 140 000 kroner er det langt fra noen dårlige salgstall. Schumann-Olsen forklarer også at salgsprosessene i denne bransjen er ganske lange.

-- Vi selger kameraene inn til integratører, som er de som setter opp produksjonslinjene for store selskaper. Vi må først finne de integratørene som ser mulighetene i kameraet vårt. Deretter selger vi dem gjerne ett kamera som de deretter selger inn som en del av et anbud. Vinner integratøren anbudet vil vi se de store salgstallene, sier han

Schumann-Olsen hevder at deres kamera er best i verden på sanntids 3D-bilder med farger, og mener at de har få konkurrenter i markedet.

-- Vi er godt plassert i markedet og vi ser at det er flere og flere selskaper som ser mulighetene som ligger i automatisering. Vårt produkt er med på å muliggjøre mer avansert automatisering enn det som tidligere har vært mulig. Når prisen på disse løsningene synker, vil etterspørselen også øke.

-- Det hender jo at noen produkter blir lansert før markedet er modent. Er det en risiko for dere?

-- Man skal aldri si aldri, og man må ha is i magen, men det er ingen tegn i tiden som tyder på at vi er for tidlig ute. Markedet responderer positivt, og vi har allerede gode salgstall. Fordelen med å ha med Førre som investor er at han har vært gjennom slike prosesser før og vet hva som kreves, sier Schumann-Olsen.

Nå skal selskapet flytte fra kontorene på Startuplab til nye lokaler i Nydalen, rett ved Akerselven. Schumann-Olsen forteller at valg av område ikke er tilfeldig.

-- For over 170 år siden startet den industrielle revolusjonen i Oslo og Norge ved Akerselven akkurat i den bygningen vi nå flytter inn i. Den gang var det vannkraften som drev tekstilindustrien, og mye har endret seg siden den gang – Industri 1 møter industri 4. Vi ønsker å bli en driver for den nye industrien i Norge og verden. Målet er at alle som jobber med 3D-teknologi, robot og automasjon skal ville komme til Akerselva for å jobbe med det beste kompetansemiljøet innenfor 3D i verden, forteller Schumann-Olsen.