Maja Adriaensen og Knut Wien har flere års erfaring som både gründere og foreldre.

Slik optimaliserer startup-paret familielivet: – Ting må være gjennomtenkt

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 24. august 2018

«Det er veldig få faktorer vi ikke har makt over. Vårt valg er å gjøre ting annerledes.» Slik lyder mantraet til gründerparet Maja Adriansen og Knut Wien i Angel Challenge.

Etter tretten Angel Challenge-programmer i regi av Knut Wien og Maja Adriaensen, har gründerlivet vist dem mange sider — og hvordan det kan kombineres med familieliv. De to gründerne er enige om at det er avgjørende å optimere både for familielivet og startupkarrieren, om man skal lykkes.

— Som gründer må du ta alle faktorer i livet ekstremt seriøst, og ting må være gjennomtenkt. Hvis du ikke greier å få med deg personene i familien din, og folk i omgangskretsen og selskapet, da havner du fort i en konfliktsituasjon eller problemstilling som kan gjøre det vanskeligere å kombinere jobben med et familieliv, sier Wien.

Dermed er familietiden også planlagt: Adriaensen, Wien og deres to døtre på ett og tre år spiser frokost sammen hver morgen, og hver ettermiddag etter at barna er hentet i barnehagen venter fire timers familietid. Den tiden bruker de på å besøke venner og familie, eller bare være sammen. Impulsivitet er en viktig del av denne fritiden, fordi det ofte ikke er planlagt lang tid i forveien hva som skal skje en ettermiddag.

— Det har også blitt et resultat av at jobb har fullt fokus, og at vi derfor ikke tør å planlegge noe, men vi liker veldig godt å gjøre ting. Så vi er sånn ”skal vi stikke dit”, ”skal vi gjøre det”,  og vil finne på noe sammen. Vi bestemmer som regel samme dag hva vi skal bruke den fritiden til, sier Adriaensen.

— Vi har felles interesser i den andres karriere

Planlegging av arbeidsdagen — og et samarbeid om hvem som har de viktigste arbeidsoppgavene fra dag til dag — er også viktig for at både jobb- og familieliv skal fungere skikkelig. Én av fordelene ved å jobbe i samme startup er nettopp det at de utfyller hverandres roller og at begge har oversikt over detaljene i den andres arbeidsoppgaver.

— Vi er to karrieremennesker, og må organisere oss sammen fra dag til dag for å få ting gjort. Det er sånn vi gjør det når det er mye å gjøre utover normal arbeidstid; Vi legger arbeidsoppgavene våre på bordet, og ser hva den andre skal gjøre. Så da trumfer det viktigste, og den som har de mindre viktige arbeidsoppgavene får finne på noe gøy med barna i stedet for å jobbe, sier Adriaensen.

Felles interesser

Hun forteller at arbeidsformen handler mye om team-building, men også om å ha felles interesse i hverandre og familien.

— Alt vi gjør — absolutt alt vi gjør — har vi som felles mål, som vi samarbeider om og prioritere rundt. Det handler om å bygge en solid familie, og bygge karriere. Vi er et team og har felles interesser i den andres karriere, sier Adriaensen.

Og for at karrierene — og selskapet — skal kunne bygges best mulig, er det ikke rom for fire – fem sykedager per måned. Adriaensen mener hun har funnet en smart måte å sikre seg at de to døtrene, som begge går i barnehagen og dermed er eksponert for mye smitte, holder seg friske i hverdagen.

— Jeg er opptatt av mat, fordi jeg er hundre prosent overbevist om at det de spiser påvirker hvor friske de er. Jeg bruker mye tid på å gi dem sunn mat, for jeg har jo ikke tid til at de skal være syke. Ha-ha! Og de er jo veldig friske, sier Adriaensen.

Fleksibilitet og barneoppdragelse

Fleksibiliteten i det å drive et eget selskap gjør at Wien og Adriaensen i relativt stor grad kan legge opp dagene og livet slik de selv vil. Adriaensen mener fleksibiliteten også kommer frem i at de konsentrerer seg om å ha et harmonisk familieliv, der det skal være rolig og trygt å være.

— Det er få eksterne som har makt til å beslutte store ting om vårt liv. I en annen jobb der man for eksempel har en krevende arbeidsgiver, kunne man endt opp i vanskelige jobbsituasjoner: ”Nå må du på den reisen”, selv om man kanskje egentlig burde være hjemme med barna. Nei, det er vi som bestemmer hva vi gjør. Det gir oss jo muligheten til å optimere for de prosjektene vi mener er viktigst til enhver tid, sier Wien.

Han mener at det er viktig å vise barna at selv om det kan være travle dager, så skal det ikke gå utover dem og familielivet. De fire timene på ettermiddagen og kvelden skal ikke brukes på å svare på mailer, ta telefoner og gå i møter. Når barna har lagt seg venter derimot tre nye timer med arbeid, frem til midnatt.

— Jeg er veldig opptatt av et grunnleggende prinsipp i barneoppdragelse, og det er at barna føler trygghet. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er det samme som skjer hver dag som er det viktigste, men at de føler seg trygge på at vi har full kontroll og at de blir tatt vare på. Det er jo klart at forutsigbarhet er en viktig del av det. Vi snakker med dem om hva som skal skje, og det kommer ikke uforutsette ting, sier Wien.

Venstre bilde: Maja med parets eldste datter. Høyre bilde: Maja og Knut på Katapult Future Fest tidligere i år. Foto: Privat

Overser naboen

Adriaensen og Wien mener det er viktig å skille tydelig på hva som er jobb og fritid, men forteller at det i begynnelsen var vanskelig å koble av og på, etter at deres første datter ble født. Hun deltok gjerne også i møter. Etter at deres andre datter ble født har det blitt lettere å overholde et tydelig skille mellom de to rollene som forelder og gründer.

På spørsmål om hvor mye Wien og Adriaensen faktisk jobber i løpet av en uke, sliter de begge med å svare et konkret antall timer. Det er med andre ord ingen regulert arbeidstid — 37,5 timer per uke — hos gründerne av Angel Challenge.

— Det er litt komplisert å skulle regne ut noe sånt, for dette er jo interessen vår og det vi brenner for. Skal jeg legge inn det at jeg sitter og hører på fagbøker på lydbok, mens jeg sykler til jobb hver dag? Er det en del av det å jobbe? Når vi drar på hyttetur, er det jobbing at vi har 2 – 3 timer med strategidiskusjon i bilen, spør Wien.

De er tilhengere av at velferdsstaten gir foreldre muligheten til å ta ut foreldrepermisjon, men ønsker at presset på hva man «må» velge skal fjernes. De mener det er svært få startuper som har anledning til at en av gründerne forsvinner ut i en langvarig foreldrepermisjon etter en fødsel.

— Du må tørre å overse hva andre tenker når du skal bygge opp et selskap. Jeg bestemmer selv hvordan jeg gjør ting, og om jeg ikke har klippet gresset i hagen, så overser jeg at naboen kanskje tenker at jeg ikke har skikk på hjemmet. Våg å gjøre det du selv tenker er viktig og riktig, og ikke det andre tenker at du bør gjøre, sier Adriaensen.

Sammenligner Norge med Belgia

Hun vil for eksempel til livs stigmaet rundt det å ha dagmamma — altså at man ikke er sammen med babyen sin hele tiden etter en fødsel.

— Det å ikke være borte fra jobben i et helt år etter at man har fått barn er faktisk helt normalt i resten av verden, så det går bra selv om man drar tilbake på jobb noen måneder etter fødselen. For at vi ikke skal føle oss så rare, sammenligner vi av og til Norge med Belgia, der en del av Majas familie bor. De har bare tre måneders permisjon før de må tilbake på jobb, og det er jo helt annerledes enn sånn det er i Norge, sier Wien.

Fortsatt er det likevel flere i Norge som mener at særlig mødre må trappe ned på ambisjonsnivået når et barn blir født. Wien trekker frem at folk — også utenfor gründermiljøene — må forstå at det å starte et eget selskap ikke gir mer fritid og lengre permisjonsmuligheter, selv om man er sin egen sjef.

— Det å bygge et vekstselskap er beinhardt arbeid. Det er noe av det vanskeligste som mennesker kan gå ut for å gjøre, profesjonelt. Du er avhengig av ikke bare dine egne prestasjoner, men også et helt teams prestasjoner. Samtidig er du avhengig av eksterne faktorer, dine egne interne faktorer og slikt. Det er så mange ulike faktorer, sier Wien.

Dette kan virke avskrekkende på mange foreldre som går med en urealisert gründerdrøm: Å bestige et «fjell» er tungt, men å bestige fjellet med barn på slep kan fort virke enda tyngre. På spørsmål om det burde finnes støtteordninger for foreldre som ønsker å bli gründere, men som er redde for at de enten må svikte barna eller selskapet, henviser Wien til makten som ligger i en god incentivordning.

— Incentivordninger virker — de virker! Både på positive og negative måter. Hvis man kan bygge gode incentivordninger for å gjøre det lettere og mer akseptert å være gründer innenfor rammene av familieliv, så hadde det virket.