Per Einar Dybvik, Harald Møller og Ketil Solvik-Olsen under åpningen av MobilityLab. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

StartupLab satser på transportgründere: Her er noe av det storselskapene og ministeren vil ha hjelp med

MobilityLab skal bidra til å løse fremtidens formidable transportutfordringer og kutte klimautslipp. Og selv om ideen kom fra en bilforhandler, kan det også gi bedre internett på toget. 

Det har kanskje ikke vært de helt store dagene for godt samarbeid mellom norske startups og storselskaper på transportområdet, etter at det nylig ble kjent at HipDriver har saksøkt Telenor for å ha kopiert deres konsept for oppkoblede biler. Men tirsdag var det tid for noen gode nyheter, og det som kan bli en gullsjanse for norske gründere som håper å gjøre små eller større revolusjoner i denne sektoren: Åpningen av en egen tech-lab for storselskaper og startups som vil samarbeide om fremtidens transportløsninger.

– Norge har alle forutsetningene. Vi er verdensledende på elektriske biler, vi har de klokeste hodene, og har ressurser til å satse. Dette vil skape arbeidsplasser og verdier for samfunnet, sa styreleder og eier Harald Møller i MøllerGruppen, landets største importør og forhandler av blant annet biler som Volkswagen og Audi.

Sammen med teknologiinkubatoren StartupLab har MøllerGruppen tatt initiativ til å starte MobilityLab – en samarbeidsplattform mellom store selskaper og startups.

– Mobilitet har vært Møllerfamiliens kjernevirksomhet i mer enn 80 år. Bilbransjen står overfor store endringer i årene som kommer, og gjennom vårt eierskap i MøllerGruppen skal vi være med å forme den også i fremtiden. Det tror vi best kan skje ved at vi alltid er på jakt etter nye og bedre løsninger for kundene, enten det er selvkjørende biler, bildelingstjenester eller mobilitetsløsninger som vi i dag rett og slett ikke kan forestille oss. Vi er spent på hva vi kommer til å få til sammen med MobilityLab, sa Møller.

MobilityLab ble passe høytidelig åpnet ved at samferdselsministren Ketil Solvik Olsen puttet inn ladekabelen.

Unik posisjon

– Dette skal være en arena for innovasjon, med gründere i fokus. Vi tror det etablerte næringslivet kan bidra til at vi får frem flere og sterkere oppstartsselskaper, sa Per Einar Dybvik, partner i StartupLab.

Dybvik viser til at Norge er i en særdeles god posisjon til å ta en ledende rolle internasjonalt, blant annet med den store utbredelsen av elektriske biler. Og at dette forspranget bidrar til et mulighetsvindu akkurat nå.

– Vi må ikke vente. Vi har fått frem en elbilpark som er av en annen verden. Vi ligger lysår foran andre markeder, og må utnytte dette, sa Dybvik.

Han viser til hvordan det er sterk internasjonal interesse for hvordan Norge har fått til dette, særlig med sterk urbanisering verden over.

Oslo har utmerket seg med sine miljøambisjoner. Derfor har vi et utmerket utgangspunkt som et idélaboratorium for å skape nye, fremtidsrettede mobilitetsløsninger, sa Dybvik .

Planen er å arrangere et hackathon denne høsten, og i 2018 skal det rulles i gang en Mobiltiy-akselerator, der utvalgte startups går gjennom et intensivt tremånedersprogram.

– Hvis vi mobiliserer krefter på tvers – mellom det etablerte næringslivet, myndigheter og det yngre næringslivet, tror jeg vi kan få frem noen suksesser.

«Hærsens e-post»

Målet er det Harald Møller kalte«et internasjonalt anerkjent miljø som gjør det umulige mulig». På åpningen hos StartupLab i Forskningsparken i Oslo presenterte flere av samarbeidspartnerne sine utfordringer overfor gründerne. I tillegg til Møllergruppen er Oslo Kommune, Posten, Telenor, If, NSB, Circle K og Transportøkonomisk Institutt med i samarbeidet.

Strategi- og oppkjøpsdirektør Einar Kirkebø i Posten Norge påpekte at det smalt for lenge siden, allerede da «den hærsens e-posten kom», og at selskapet i så måte har håndtert omstilling i årevis. Han hevdet likevel at Posten har et fortrinn, med en sterk merkevare og landet største logistikknettverk, i en tid der stadig flere vil varer og tjenester levert hjem på døra.

– Men hva skjer når alt skal hjem, og hvordan løser vi samfunnsutfordringene som da oppstår? Dette er noe av det vi jobber med å finne svar på, sa Kirkebø.

– Vi har gjort noe selv, men tror vi må gjøre mer med partnere enn det vi har gjort til nå, la han til.

Mindre junk, mer lading

Bensinstasjoneieren Cirkle K står også overfor store utfordringer, selv om de hittil har vært skånet for de store endringene.

– Vi selger sinnssykt mye drivstoff, junkfood og alkohol og tobakk. Vi tror dette vil falle i fremtiden, sier Marius Høgevold, rådgiver for Europa-sjef Jacob Schram.

I den tenkte fremtidsstasjonen vil bensinpumpene bli erstattet med parkeringsplasser med superraske ladestasjoner. Selskapet viste til at de har mye penger på bok, og at kanadierne ser mot Norge for å løse elektrifiseringsutfordringen. Det gjør at den norske avdelingen av Cirkle K har forholdsvis mye ressurser å rutte med.

– Vi må endre oss «big time», og vi ønsker å jobbe tettere med partnere og startups. Om tre til fem år er vi et mye mer «sexy» selskap.

Dekning på toget

NSB skisserte både hyperloop og selvkjørende droner i sitt framtidsscenario. Men selskapets bestilling handlet om to forholdsvis velkjente og konkrete problemstillinger, den ene «hvordan skal man bedre nettilgangen på toget»:

– Dekningen i dag er for dårlig, og det er mange svarte hull. Vi ønsker å løse dette problemet i samarbeid med øvrige aktører, sa Kristin Kjøge Jansson, leder salg og forretningsutvikling i NSB.

Den andre var «hvordan løse transportutfordringer når jernbanen er stengt».

– Hvordan simulere og optimere kundestrømmer? Vi trenger gode og alternative transportløsninger i urbane strøk når togene ikke går, uten at det blir propp i systemet for alle andre trafikanter.

Noe med båt

Forsikringsselskapet IF og forretningsutvikler Patrik Duraj viste til at selskapet allerede samarbeider med flere startups. Den mest kjente er kanskje Nabobil, der If tilbyr forsikring til dem som leier bil på denne måten.

En ganske sommerlig utfordring til gründere handlet om de mange båtene i Norge, om hvordan disse bør kunne bli tracket eller overvåket hvis de blir stjålet eller om det er noe annet galt med båten.

– Vi ønsker oss en aktør som kan finne en løsning der man er i kontakt med båten. Dette er et konkret case som vi kan tenke oss å snakke om, sa Duraj i If til de fremmøtte.

Rom for å prøve og feile

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) er omtrent like entusiastisk på vegne av ny asfalt som teknologi, og hevdet at han ble «varm om hjertet» da MobilityLab ble åpnet.

– Det er ikke veien i seg selv som er det aller viktigste. Det er informasjonen vi kan gi til hverandre. Om hva som er fornuftig reisemåte og reisetidspunkt nå, sa Ketil Solvik-Olsen.

Både Vegvesenet og andre statlige aktører utvikler egne applikasjoner på transportområdet, med vekslende hell, og Solvik-Olsen tror dette er lettere for gründere.

–Dere kan prøve å feile litt mer, før Riksrevisjonen kommer. Det gir raskere responstid og bedre handlingsrom enn hvis våre systemer skal sjekke både en og to ganger før vi kommer i gang. Med dagens endringer har vi ikke tid til å kjøre kvalitetsundersøkelser som tar månedsvis hver gang, fastslo ministeren.

 

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg