Stephen Hawking, vår tids Einstein, er død

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Publisert 14. mars 2018

Den verdenskjente professoren døde onsdag.

Den britiske fysikeren og matematikeren er blitt kalt vår tids Einstein og hadde uten tvil en av verdens skarpeste vitenskapelige hjerner.

Han var særlig kjent for sine arbeider med å bevise at universets svarte hull også utstråler energi, og for å forbinde den generelle relativitetsteorien med kvantemekanikken. Han ble for alvor verdensberømt med boken «A Brief History of Time», som kom ut i 1988.

De siste årene har han markert seg med sin sterke bekymring for utviklingen av kunstig intelligens. Han fryktet at denne teknologien etterhvert kan erstatte mennesker og skape en ny form for liv, hvis den ikke styres med fornuft.

Men Hawking var kanskje like kjent for å gi nervesykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS) et ansikt, og ikke minst for å leve i tiår etter tiår med en sykdom som de fleste dør av etter kort tid.

Helt lammet

Stephen William Hawking ble født i London i 1942. Etter å ha studert fysikk i Oxford, begynte han å arbeide som forsker ved universitetet i Cambridge. Det var her han som 21-åring fikk ALS-diagnosen og beskjed om at han kun hadde få år igjen å leve.

Men sykdommen utviklet seg saktere enn forventet. Dessuten hadde han møtt Jane Wilde, som han senere giftet seg med.

– Hun ga meg noe å leve for, har han sagt. Likevel svant kroppen hans sakte, men sikkert hen ettersom flere og flere muskler ble lammet.

Etter kort tid ble han lenket til rullestolen, og etter hvert mistet han også evnen til å snakke. Etter 1985 kunne han bare kommunisere med omverdenen via en datamaskin som han styrte ved hjelp av øyebevegelser og enkelte muskler i ansiktet.

Stephen og Jane fikk tre barn, men paret skilte seg i 1991. Fire år senere giftet han seg med sykepleieren Elaine Mason, men ekteskapet endte i skilsmisse i 2006.

Tidsbegreper

Tid var en viktig bestanddel i Hawkings forskning. Han snakket om realtid, den tid vi mennesker oppfatter, og imaginær tid, som er en av universets faktiske dimensjoner.

– Universet er en sluttet helhet og har ingen grenser i imaginærtiden. Men i realtid virker det som om universet begynte med big bang, er ett av hans kjente, om enn noe uforståelige sitater.

På spørsmål om hvorvidt Gud hadde plass i arbeidet hans, svarte han følgende:

– Dersom vi forstår universet, er vi på en måte i Guds posisjon.

Hawking studerte også mange fantasieggende fenomener, som for eksempel kvantekommunikasjon. Det er en «spøkelseslignende» prosess som kan komme til å revolusjonere kommunikasjonen over store avstander, og som kan føre til at mennesket vil kunne mestre telepatiske overføringer, noe som hittil kun har skjedd i science fiction-filmer.

For det ble han belønnet med tallrike omtaler i populærkulturen, og han har hatt gjesteopptredener i TV-seriene «Star Trek», «The Simpsons» og «Futurama». Han dukket også opp flere ganger i populære «The Big Bang Theory», der han er et forbilde for hovedpersonen, Sheldon Cooper.

(©NTB)

fredrik.ljone.holst@ntb.no