Kakediagrammet viser at 88 prosent av styreledere innen de undersøkte næringene er menn, og at kun 12 prosent av styrelederne er kvinner. Anne Worsøe, Heidi Aven, Anniken Fjelberg, Lauga Oskarsdottir og Heidi Austlid reagerer på tallene. Kakediagram: Shifter / Kine Torp Ellingsen. Foto: Kimm Saatvedt, Julie Krøvel, Per-Ivar Nikolaisen, Einar Aslaksen Pudder Agency, IKT Norge.

Tallene som viser tech-mennenes sugerør i statskassa: «Må knuse myten om at kvinner ikke kan starte vekstbedrifter»

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 8. mars 2018

Menn forsyner seg grovt av kaka til Innovasjon Norge, mens kvinner får bare et lite stykke av milliardene som strømmer gjennom systemet.

I anledning den internasjonale kvinnedagen har Shifter undersøkt kjønnsbalansen i bedrifter Innovasjon Norge har støttet i 2017 — via etablerertilskudd, miljøteknologiordningen og investeringstilskudd, under de tech-relaterte kategoriene «Industri» og «Faglig, vitenskapelig og tekniske tjenester». Tallene viser at kvinner er i sterkt mindretall — både som styreledere og daglige ledere i de undersøkte selskapene.

83,8 prosent av bedriftene hadde mannlige daglige ledere, mens kun 16 prosent hadde kvinnelige ledere. 88 prosent av bedriftene hadde mannlige styreledere, mens 12 prosent hadde kvinnelige styreledere. Kun fem av de 219 undersøkte bedriftene var helt uten menn i styret, mens 133 av bedriftene var helt uten kvinner.

«Mange kvinner er altfor forsiktige»

Anne Worsøe, Portfolio Manager i Bakken & Bæck og styreleder i Bakken & Bæck Invest, tror at en del av årsaken til at skjevfordelingen av kjønn i startupene er at kvinner ofte begrenser seg selv.

— Det finnes dessverre mange kvinner som er altfor forsiktige når de skal gründe noe. Man kan nesten høre at enkelte ikke kommer til å lage vekstbedrifter, men i stedet en lokal bedrift med maks fem ansatte. De er redd for å ta plass, spørre om for mye penger, fremstå som for ambisiøse og bli stemplet som urealistiske. Vi trenger flere av de damene som bare tenker «I don’t give a shit», og kjører igjennom for å nå målene de har satt seg for å kunne skalere bedriften sin, sier Anne Worsøe, Portfolio Manager i Bakken & Bæck.

Må knuse myten om kvinner og vekstbedrifter

Worsøe sier det er viktig å løfte frem kvinner som har skapt resultater innen vekstbedrifter, og ikke kun innen livsstilsbedrifter. Hun mener at den største myten man må knuse er at kvinner ikke kan starte vekstbedrifter, og at man må slutte å stille krav om at kvinnelige gründere må ta seg fri fra jobben og stille opp på eventer for at de skal løftes frem. Gründernes fokus skal primært ligge på å bruke tid og fokus på å bygge bedriften sin.

Worsøe stiller seg imidlertid kritisk til tallene Shifter legger frem, som hun mener ville gitt et annet bilde hvis man hadde gjort et mer spisset utvalg.

— Jeg tror tallene ville blitt annerledes hvis man hadde filtrert mer etter størrelsen på bedriftene og hvilke næringer de driver innen. Det er for eksempel ikke så unaturlig at personene i en bedrift med en daglig leder og to – tre i styret er av samme kjønn. Hvis antallet personer i bedriften overstiger fem uten at det blir noen variasjon i kjønn, ville jeg som investor spurt dem om hva slags refleksjoner de gjør seg om verdien av mangfold, sier Worsøe.

Samtidig er det en kjent utfordring at kvinner ofte ikke blir gründere — og ifølge tall fra Investinor er det kun 0,99 prosent kvinnelige teknologigründere i Norge. Worsøe trekker frem at de historiene man velger å fortelle i media og samfunnsdebatten har betydning for dannelsen av rollemodeller og drivkraft.

— Jeg vil heller lese artikkelserier om kvinner som har lykkes, fremfor de som kun prøver. Jeg vil se flere kvinner som har skapt reell verdiutvikling for investorer. Hvis man løfter frem kvinner som prøver å lykkes, men som samtidig kun har tre ansatte, så virker det egentlig mot sin hensikt. Da sementerer man myten om at kvinner driver livsstilsbedrifter, mens menn driver vekstbedrifter, sier Worsøe.

Mener tallene presenterer et mulighetsrom

Med #metoo-sakene som har preget kjønnsdebatten de siste månedene, er det ikke så sikkert at de gamle kjønnsregimene står like støtt som tidligere. Anniken Fjelberg — gründer av og styreleder i 657, samt styreleder i Passion for Ocean og flere andre selskaper — mener tallene over tid vil påvirkes av dagens debatter.

— Jeg tror tallene om bare få år vil se helt annerledes ut. Fokus skaper endring. For bare to år siden var det nesten ingen som pratet om dette i miljøet, men særlig etter #metoo-kampanjen er prosessen intensivert, sier Fjelberg.

Samtidig er det viktig å ikke miste fokus — selv om det er en naturlig del av endringen i samfunnsdebatten. Lauga Oskarsdottir, daglig leder for StartupLab, sier at det å jevne ut kjønnsbalansen krever en kollektivt innsats — og at vi må starte der makten sitter. Hun sier at tallene Shifter presenterer er «brutale tall, men også et velkjent problem — eller et mulighetsrom, avhengig av hvordan man velger å se det».

Les også: Anita Schjøll Brede om hersketeknikker og sexisme. Nå vil hun løfte frem unge damer

Triste tall

— Mangfold er selve nøkkelen til verdiskapning, og det nytter ikke å si at det ikke finnes kvinner nok i bransjen. Bedrifter må gidde å gå den ekstra milen, sier Oskarsdottir.

Heidi Austlid, leder for IKT Norge, mener man må slutte med «kvinneordninger» og i stedet gjøre mangfold og kjønnsbalanse til normen i samfunnet. Hun sier det er viktig at det nå «handles som det predikes», for at man skal leve opp til lovnadene.

— Det er viktig at Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet generelt bidrar til å styrke mangfold. Jeg kjenner ikke kriteriene for utvalget eller årsakene bak, men synes det er trist at kvinneandelen er så dramatisk lav. Det er viktig at vi alle, både næring og myndighet/virkemiddelapparatet gjør et solid løft for mangfold, og her kan det dessverre se ut som man ikke har vært bevisst det. Vi må gå fra å ha «egne kvinneordninger» til å gjøre mangfold og kjønnsbalanse til en del av all praksis, sier Austlid.

Les også: «Baller tåler ingenting, skal vi få til dette prosjektet trenger vi noen solide vaginaer, for de tåler en støyt»

— Vi må alle dra i samme retning

Heidi Aven, gründer av kvinnekonferansen She — som har fokus på å få flere kvinner inn i gründermiljøene — er enig i at ansvaret for å bidra til endring i startupmiljøet hviler på flere enn Innovasjon Norge.

— Det har ikke skjedd så mye endring for kvinnelige gründere på de siste 10 årene, men det har ikke vært så mye fokus på å få kvinnelige investorer heller. Menn investerer ofte i menn — og Innovasjon Norge klarer ikke å skape de store endringene helt alene. Tallene representerer hvordan samfunnet er i dag, og vi må alle dra i samme retning for å gjøre en endring. Vi må få flere kvinner til å investere og flere menn til å investere i kvinner, sier Heidi Aven.

Aven sier at hun er fornøyd med Innovasjon Norges innsats for å motvirke kjønnsforskjellene, og at tematikken tas internasjonalt, i tillegg til at det er et økt fokus på investeringer. Likevel mener hun at tallene Shifter har presentert for henne gjenspeiler næringslivets kjønnsbalanse generelt sett.

— Jeg mener det er viktig å ha en kjønnsbalanse i alle bedrifter. Hvis det er for mange kvinner i en bedrift kan det slå feil ut, på samme måte som det kan gi uønskede virkninger når det bare er menn i en bedrift, sier Heidi Aven.

Pål T. Næss er gründersjef i Innovasjon Norge. Bildet er fra Startup Extreme-konferansen i juni 2016, der han står sammen med Anita Krohn Traaseth. FOTO: Per-Ivar Nikolaisen

«Ingen kan være fornøyd»

Gründersjef Pål T. Næss i Innovasjon Norge mener tallene er et godt bevis på at mye arbeid gjenstår for å øke kvinneandelen i disse selskapene.

— Her kan ingen være fornøyd med dagens situasjon, sier Næss, som offisielt har tittelen direktør for gründere og oppstartsbedrifter.

— Hvordan forklarer dere de lave andelene «kvinnebedrifter» som får tilskudd?

— Tallene reflekterer dessverre det lave antall kvinner i den type selskap vi her snakker om. Vi må jobbe sammen for å få flere kvinner til å starte selskap, og spesielt innenfor teknologi.

— Hva har dere gjort for å øke denne andelen?

— Innovasjon Norge jobber med flere tiltak for å øke kvinneandelen i selskapene – både som gründere og investorer. Mangfold er et fokusområde i våre egne kompetanseprogram, gjennom samarbeid med organisasjoner som She Invest og på egne arrangement, som i dag på kåringen av Årets Kvinnelige Entreprenør og i morgen når vi setter finansiell inkludering av kvinner på den globale agendaen på kvinnedagen i New York.

— Og kunne dere i Innovasjon Norge kunne gjort noe annerledes?

— Vi ønsker å sette enda mer fokus på å øke kvinneandelen i norske selskap og hos våre egne kunder. Men tallene viser at alle kunne gjort noe annerledes, også vi.

Les også: «De må tilpasse seg en verden med hardt arbeid. De kan ikke forsvinne fra verdens overflate i 10 til 12 måneder»

Vil ikke kvotere

— Hjelper det bare å løfte frem rollemodeller, eller bør Innovasjon Norge rett og slett begynne med kjønnskvotering for å få opp kvinneandelen?

— Vi må hele tiden vurdere virkemidlene og kriteriene vi jobber med, men å kvotere har vi ikke diskutert foreløpig. Det å løfte fram rollemodeller anser vi som viktig – undersøkelser viser at dette er med å påvirke kvinnelige gründere.

— Kan du garantere at tallene vil se betydelig bedre ut i år?

— Dessverre er det vanskelig for meg å garantere dette. Vi skal bidra så godt vi kan, sammen med mange andre.

— Hvor lenge må vi eventuelt vente før vi ser at tallene går merkbart opp?

— Det håper jeg skal gå veldig raskt, uten at jeg kan gi deg noe eksakt tid. Innovasjon Norge har ikke mulighet til å styre driften av alle bedriftene vi jobber med men vi forsøker å bevisstgjøre om hvorfor mangfold er viktig og lønnsomt, sier Pål T. Næss.

Av Benedicte Tandsæther-Andersen, Vilde Mebust Erichsen og Per-Ivar Nikolaisen