Venstre: Et av barna fra landsbyen Godjiboue, der Wattero har kjørt et pilotprosjekt. Høyre: Arne Hjeltnes, en av jurymedlemmene under Cable Car Pitching Competition, sammen med alle gründerne som pitchet. Foto: Wattero (venstre), Mats Gangvik (høyre).

Pitch om solceller i Elfenbenskysten overbeviste Arne Hjeltnes & co: Nå har ryktet om Wattero spredd seg på landsbygda

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 13. februar 2019

Prisdryss over ett år gamle Wattero: – Endringene i Afrika er jo ekstreme nå, sier pitch-vinner Kjersti Blauenfeldt Næss.

— Det som er utfordrende, men kult, med solenergimarkedet i Afrika er at det er veldig lite mettet, sier forretningsutvikler i Wattero, Kjersti Blauenfeldt Næss.

Det norske solenergiselskapet etablert i 2017, utvikler solenergi-prosjekter til privat bruk på landsbygda i Vest-Afrika – der 600 millioner mennesker i dag må bruke provisoriske løsninger for å få strøm.

Med solcellepaneler fra Wattero kan derimot både den enkelte familie og naboene deres få strøm: Hvis det er overskuddsstrøm en dag, kan kundene selge dette videre til naboene sine via mobiltelefonen.

– Det er stor etterspørsel etter nye ting på markedet, men markedet er enda mer utviklet i Øst-Afrika enn i Vest-Afrika. Folk er veldig gira og har et virkelig stort behov, og da er de også med på å teste forskjellige måter å gjøre ting på, forteller Næss.

Vant taubane-konkurranse

Og i tre måneder holdt Wattero på en hemmelighet, som i forrige uke ble offentliggjort: De vant verdens første Cable Car Pitching Competition. Wattero var i konkurranse med 10 andre startups som greide å komme seg til finalen — der de skulle pitche i nettopp en taubane. Konseptet Wattero presenterte overbeviste jury-medlemmene Arne Hjeltnes, Johan Brand, Ruth A. Norstrøm og Kim Daniel Arthur — og startupen ble tildelt 100.000 kroner.

Knapt et døgn før vinneren av Cable Car Pitching Competition ble kåret, kunngjorde startupen at de også hadde dratt seieren i Flaskefond-kåringen. Og Wattero er unektelig annerledes enn mange andre startups i dagens Norge: De forsøker ikke å slå gjennom i USA — et marked de fleste andre blir rådet til å satse på.

— Norske startups burde se mer til Afrika, sier Næss.

  • Wattero ble etablert høsten 2018.
  • Solenergiselskapet ønsker å hjelpe folk som ikke har tilgang på elektrisitet i Vest-Afrika.
  • Sammen med lokale partnere, identifiserer Wattero områdene uten tilkobling til strømnettet.
  • Tilbyr rimelige solløsninger med fleksible betalingsplaner.
  • Tilbyr også et markedssystem der kundene våre kan selge overskuddsstrøm til naboene via mobil.
  • Har gående et pilotprosjekt i Elfenbenskysten – som sikrer 350 mennesker rimelig solenergi.
  • Visjonen er å tilby «tilgang til ren energi» til mennesker over hele verden.
  • Teamet på fem sitter i Trondheim og i Elfenbenskysten.
Wattero-teamet: Elisabeth Stava (COO og gründer), Espen Sandø (CEO og gründer) og Kjersti Blauenfeldt Næss (forretningsutvikler). Foto: Privat

Håper på flere konkurrenter

Wattero har i dag et pågående pilotprosjekt som har gitt 75 husstander — litt over 400 personer i landsbyen Godjiboue — strøm via solenergi i hjemmet. Inntil videre tilbyr Wattero strøm til TV, lampe, lykt, batterier, solcellepanel og Wifi-ruter. Selskapet vurderer også å legge til vifte i tilbudet deres.

Næss forteller at det har vært viktig for dem å kartlegge behovene hos de fremtidige kundene – for selv om det er en viss mangel på løsninger i flere afrikanske land, er det også en mangel på gode løsninger.

– Den mangelfulle kunnskapen om kontinentet går langt tilbake, og mange tenker fortsatt at det er et stort og skummelt kontinent. Dessverre ser man ofte bare de fattige og sultne barna, men endringene i Afrika er jo ekstreme nå. Det er en fremvekst av middelklassen, og mer kjøpesterke konsumenter, sier hun.

Næss forteller at Wattero har opplevd å bli stoppet av lokalt politi som ønsker at de skal besøke nettopp deres landsby. Det er imidlertid tilgangen på lokale samarbeidspartnere som avgjør hvor Wattero kan tilby sine tjenester nå. Å holde oversikt over andre vestlige selskaper som driver business i Afrika, er ifølge Næss enkelt. Fordi det er såpass få av dem.

Samtidig mener hun at det er «enda kulere» om det blir et flere som ønsker å satse seriøst på verdensdelen, som har en befolkning på 1.1216 milliarder mennesker.

— Vi kan bety ekstremt mye for afrikanske bønder som i dag ikke har tilgang til elektrisitet og strøm. De kan bruke mindre penger på å skaffe strøm, de sparer penger, ungene kan gjøre lekser på kvelden, strømmen varer lenger og de kan sende flere unger på skoler. Det vil ha positive effekter for den lokale kunden, men også utover i landsbyen og for samfunnet og landet generelt, sier hun.

Les også: Sikret 6,7 millioner til batteriet som skal endre småbøndenes liv i Afrika

Elisabeth Stava, fotografert sammen med folk fra Godjiboue da det var allmøte. Foto: Wattero

— Fortsatt 1,1 milliarder mennesker uten strøm

Espen Sandø, gründer og CEO i Wattero, forteller at inspirasjonen til å gründe selskapet kom fra nettopp manglende fokus på hva som kan gjøres for fattige i Afrika. Dagens Afrika er ikke det samme Afrika som ofte formidles i media, og Sandø trekker frem mobiltelefoner som eksempel: det er i dag svært vanlig at folk har en egen telefon, men de færreste har hatt fasttelefon. De «hoppet» rett og slett over det økonomiske leddet.

— Mens jeg studerte begynte jeg å innse jeg hvor stor utfordringen med tilgang på strøm til alle var, og jeg satte meg mer og mer inn i omfanget og hva som ble gjort for å løse det. Det er fortsatt 1,1 milliarder mennesker uten strøm, det er hver syvende person i verden, forteller Sandø.

Afrika sør for Sahara er en av regionene med størst befolkningsvekst, men Sandø så at det var få klimavennlige alternativer som kunne være et reelt alternativ til kullkraft, når befolkningen etterhvert fikk bedre råd. Ønsket om å bringe inn et alternativ som ikke forurenset naturen ble dermed en del av motivasjonen bak selskapet.

— Jeg og noen kompiser fant ut at vi skulle prøve å gjøre noe med det og vi fikk med Elisabeth Stava på teamet. Hun bodde, og bor fortsatt, i Elfenbenkysten. Siden det har vi pivotert et par ganger og teamet har endret seg, forteller Sandø.

Les også: FN gjorde den norske solcellestartupen til en pengemaskin

Venstre bilde: Boris – en av selskapets første kunder, viser frem lampen han kan bruke nå, og lampen han måtte bruke tidligere. Høyre bilde: Elisabeth Stava sammen med en kollega og noen av pappeskene med solceller da disse ankom Abidjan. Foto: Wattero

Vil ha TV, men må vente på kjøleskap

Næss forteller at det i første omgang er «de små tingene som betyr mest» for mottakerne av Wattero sin tjeneste: Å kunne lade mobilen om kvelden – eller lese en bok etter at solen har gått ned – har tidligere ikke vært mulig for flere av de som nå deltar i startupens pilotprosjekt.

Etter hvert som de grunnleggende strømbehovene er dekket, vil i tillegg kundenes betalingsvillighet for tjenesten øke, ifølge Næss.

— Én «stor» ting vi har merket at mange vil ha, er TV. Det er på sett og vis «det store middelklassehoppet» å kunne ha TV.  Folk vil også ha kjøleskap, men det bruker mye mer strøm enn TV, så inntil videre kan vi ikke tilby dem det, forteller Næss.

Og med neste pilot vil også TV bli lagt til i tilbudet. Modellen for et TV-kjøp er at kundene først kan leie en TV, som de betaler ned over en periode på tre år – og så er eiere av TV-en. Dette er en dyrere pakke med betydelig større solcellepanel og batterikapasitet. Wattero tester også en mobilbetalingsløsning, så dette blir en litt mindre pilot med 25-30 husholdninger.

Pilotprosjektet der 75 betalende kunder har fått strøm i hjemmene sine nærmer seg nå slutten, men dét betyr ikke at Wattero nå skal ta en pause: Innen sommeren 2019 skal det nye pilotprosjektet være i gang.

— Nå skal vi sette i gang vårt andre pilotprosjekt i Elfenbenskysten, og levere flere solcellepaneler. Det er nå vi skal starte den virkelige teknologiutviklingen, og blant annet utvikle skikkelige systemer for energidelingen mellom naboer. Før sommeren er vi i gang, men inntil videre driver vi med rekruttering av flere tekniske folk, og søker alle mulige offentlige instanser slik at vi har den startkapitalen vi trenger for å sette i gang.

Les også: Norsk blockchain-startup går inn i u-land: Skal gi elektrisitet til to millioner husstander

En av Wattero sine kunder i Godjiboue viser frem solcellene han har på taket av huset sitt. Foto: Wattero

— Trenger småinvestorer og angels

Men for å realisere planene, trenger Wattero hjelp. Og prosjektene vil ikke bli lønnsomme før de foregår i virkelig stor skala, forteller Næss. Det neste prosjektet vil foregå i Guiglo, ikke langt fra grensen til Liberia, et land med enda lavere elektrifiseringsrate.

— Nå trenger vi hjelp til startfinansiering, slik at vi kan begynne på de neste prosjektene våre. Vi er egentlig på leting etter samarbeidspartnere, småinvestorer og angels, som kan være med på å utvikle teknologien og få det hele opp og gå. Wattero sine prosjekter kan bli veldig lønnsomme på lang sikt, men det kreves litt startkapital.

Et godt rykte kan likevel reise langt på egenhånd, og Næss forteller at naboene til de 75 testkundene i den nåværende piloten også har ytret ønske om å bli en del av fremtidige Wattero-prosjekter. Også nabolandsbyer har fått høre om solcellepanelene, og tar kontakt med gründerne.

— Det er interesse for å få med flere på prosjektene våre. Vi har drevet markedsundersøkelser i andre deler av Afrika også, og Elisabeth har blitt kontaktet av flere som vil at vi skal tilby våre produkter der de bor. Det er veldig gøy at etterspørselen er høy, forteller Næss.

Bransje: 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.