KRYPTOVALUTA
Bitcoin-inflasjonen bråbremser:
– Hvis etterspørselen er lik som nå, vil det bety at prisen vil gå opp
Inflasjonen i Bitcoin går fra 675 millioner kroner i døgnet til 337,5 millioner i døgnet. Kryptoekspertene er ikke enig om hva det får å si for verdien på kryptovalutaen som er eid av 300.000 nordmenn.
Fra venstre: daglig leder og grunder av den norske kryptobørsen K33, Torbjørn Bull Jenssen, administrerende direktør i den norske kryptobørsen Firi, Thuc Hoang, administrerende direktør i den norske kryptobørsen NBX, Stig Aleksander Kjos-Mathisen, og leder vår digitale satsing i EY, Mads Ribe.
Rundt hvert tiende minutt skapes det 6,25 bitcoin, men i
slutten av denne uken halveres den summen. Hvis man legger til grunn at en
bitcoin er verdt 750.000 kroner, så reduseres verdien som tilføres bitcoinmarkedet
fra 675 millioner kroner i døgnet til 337,5 millioner kroner.
– Hvis etterspørselen er lik som nå,
vil det bety at prisen vil gå opp. Samtidig vil det bety at
minerene vil søke å få høyere pris på bitcoinene de selger, siden
produksjonskosten er lik, ifølge administrerende
direktør i den norske kryptobørsen NBX, Stig Aleksander Kjos-Mathisen, til
BankShift.
Bitcoin og mange andre kryptovalutaer,
er desentralisert. Det vil si at det ikke finnes én aktør som har oversikt over
transaksjonene som blir gjort med bitcoin. I stedet blir et regnskap produsert av en «miner», som
kommer fra det engelske ordet for gruvedrift. Grunnen er at regnskapet til en
av minerene blir utvalgt og mineren blir tildelt de 6,25 bitcoinene som blir
produsert - det er slik nye bitcoin introduseres. Nå er en bitcoin verdt litt i
overkant av 750.000 kroner.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
– Halveringen kommer til å gjøre at det
er færre bitcoins til salg i markedet. Minere er avhengige av å selge det meste
av det de tjener på å sikre nettverket, for å dekke driftskostnader, og med
reduserte inntekter vil det bli redusert salg av bitcoin, påpeker daglig leder
og gründer av den norske kryptobørsen K33, Torbjørn Bull Jenssen.
Det finnes mange tusen minere som konkurrerer om å levere bitcoinregnskap,
eller en blokk i kjeden. Det er opphavet til ordet blokkjede.
Kan ikke sammenlignes med historiske halveringer
Administrerende direktør
i den norske kryptobørsen Firi, Thuc Hoang, anslår at halveringen kommer til å
skje fredag 19. april. Han understreker at halveringen ikke nødvendigvis kommer
til å føre til et prishopp for bitcoin.
– Rent historisk har prisen per bitcoin gått opp etter en liten stund etter at en
halvering har skjedd. Men historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig
avkastning. Det betyr også at det kan gå motsatt vei, for denne gangen så har
man bitcoin-ETF-er som også kjøper inn bitcoins jevnlig. Ved
tidligere hendelser har markedet vært sterkt påvirket av retail, mens nå flyter
det mye kapital inn fra institusjonelle aktører gjennom ETF-er tilhørende blant
andre Blackrock og Fidelity, forklarer Hoang.
Tidligere i år ble bitcoin-ETF-er godkjente av det amerikanske finanstilsynet.
ETF står for Exchange Traded Fund, som er et børshandlet fond. I praksis betyr godkjenningen
at bitcoin kan inngå i porteføljene til fond som handles på børs i USA. Også leder
vår digitale satsing i EY, Mads Ribe, mener at det er
vanskelig å si hvordan halveringen av bitcoin vil påvirke markedet
fremover, men poengterer at det historisk sett har vært en økt interesse for bitcoin
ved tilsvarende halveringer.
– Økt interesse for bitcoin kan ha
sammenheng med lavere volum av nye Bitcoins som tilflyter minere, da halvering
er ment å holde verdien oppe gitt at etterspørselen ikke minker. Men historien
har også vist at prisene på kryptovaluta svinger, og i mange tilfeller er det også
andre faktorer som kan påvirke markedet vel så mye, utdyper Ribe.
Han peker blant annet på Markets in
Crypto Assets Regulation (Mica), som implementeres i EU i løpet av 2024 og som også er
på høring i Norge.
Halveres hvert fjerde år
Hoang i Firi forklarer
at belønningen for minerene halveres for hver 210.000 blokker som blir verifisert, det skjer rundt hvert
fjerde år.
– Dette er noe som er programmert inn i
protokollen for å minske gevinsten ved å verifisere en blokk over tid. I løpet av 19. april så vil blokk nummer 740.000 bli
verifisert og minet, etter dette vil gevinst per blokk gå fra 6,25 bitcoin til
3,125 bitcoin, kommenterer Hoang.
Bull Jenssen i K33 påpeker at belønningen,
i form av nye bitcoins startet på 50 bitcoin hvert tiende minutt, og er halvert
tre ganger siden det, før det nå halveres igjen.
– Det er disse halveringene som gjør at
det aldri kan eksistere mer enn 21 millioner bitcoin. Med maksimalt 21
millioner bitcoin finnes det kun rundt en tredjedels bitcoin per
dollarmillionær i verden. Mange ønsker derfor å kjøpe nå for å være tidlig
inne, i tilfellet trenden med økende etterspørsel skulle fortsette. Denne
dynamikken har potensialet til å skape en selvoppfyllende profeti, med en
feedback-loop mellom prisoppgang og økt etterspørsel. Dette er både en viktig
driver for bitcoins fremvekst i samfunnet og en kilde til de periodevise
boblene som oppstår for bitcoin, forklarer Bull Jenssen.
Ifølge Hoang er det estimert at det vil være 21 millioner bitcoin i 2140 gitt at reglene for blokkjeden
ikke endres. Kjos-Mathisen i NBX påpeker at i tillegg til
belønningen på 6,25 bitcoin, så får minerene et gebyr av dem som gjennomfører transaksjonene.
Han anslår at minerene i snitt får 7
bitcoin per blokk som blir verifisert.
Kan påvirke hele kryptomarkedet
Kjos-Mathisen
forklarer at det er en sterk korrelasjon mellom
prisen på bitcoin og de andre kryptovalutaene. Og at de andre kryptovalutaene
sannsynligvis vil følge etter. Bull Jenssen mener
at halveringen i utgangspunktet ikke vil ha
effekt på andre kryptovalutaer.
– Historisk har man sett at dersom
bitcoin stiger mye i kurs, har det hatt en tendens til å bidra til kursstigning
for andre kryptovalutaer også. Dette skyldes inntektseffekten av kursstigningen
der noen av de som tjener mye på bitcoin velger å gjøre nye, mer risikable
investeringer i andre kryptovalutaer, når formuen deres stiger, utdyper Bull
Jenssen.
Hoang peker på at bitcoin er og forblir den største kryptovalutaen i
markedet med over 50 prosent markedsandel. Han mener det derfor er naturlig at
mange andre valutaer noenlunde følger bitcoins prisvekst.
– Hvis man ser litt på data fra før Bitcoin ETFene ble godkjent i USA i januar, så kan
man se at en del av de store på topp 20 falt i pris da mye kapital ble flyttet
til bitcoin. Veldig ofte så ender det opp med at når bitcoin begynner å stige i pris så vil også noen
flytte kapital over til andre kryptovalutaer som igjen forsterker prisveksten i
en periode, forklarer Hoang.
300.000 nordmenn eier bitcoin
I undersøkelsen «Norwegian Crypto Adoption Survey 2024» utført av EY
og K33, anslår de at 395.000 nordmenn eier kryptovaluta. 76 prosent av dem
eier bitcoin, tilsvarende rundt 300.000 nordmenn. Den nest største kryptovalutaen
er ethereum . Rundt 39 prosent av nordmennene som eier kryptovaluta, eier ethereum.
Antallet nordmenn som eier kryptovaluta
er opp 50.000 fra 2023, men fortsatt lavere enn toppen i 2022. Da var det
estimert at 420.000 nordmenn eide kryptovaluta.
Hovedbolken av dem som eier kryptovaluta i Norge er under 40 år. 14 prosent av norske menn eier kryptovaluta, mens 5 prosent av
norske kvinner gjør det samme.
I undersøkelsen «Nordic Crypto Adoption Survey 2024» estimerer EY og K33, at 9,2 prosent
av nordmenn eier kryptovaluta, mens svenskene og finnene eier 6,8 prosent, og danskene
eier 6,5 prosent.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble det blingset på omtale av inflasjonstallet, da det som skulle være millioner ble til milliarder. Dette er rettet.