Dette selskapet sørger for å sende alle kvitteringer rett til nettbanken din

Å si «Ja takk til alle» e-faktura ble en umiddelbar suksess da tjenesten ble lansert for et par år siden. Antallet papirfakturaer som ble sendt i posten gikk kraftig ned og store beløp ble spart.

Den norske fintech-startupen Receipts har i det stille jobbet med et lignende konsept for det som for de fleste er et irritasjonsmoment i hverdagen – nemlig papirkvitteringene. Enten fordi vi ikke trenger dem, eller fordi vi ikke finner dem når vi faktisk er i behov av dem.

– 97 prosent av alle betalinger i dag skjer med kort, men kvitteringen på transaksjonen får vi nesten alltid på papir. Tiden er overmoden for å gjøre noe med det, sier daglig leder i Receipts, Alistair de Villiers.

– Vi mener vi har løst et problem som store internasjonale aktører har prøvd å løse i tre tiår, legger han til.

Kobler kvitteringen til bankkontoen

Når selskapet for første gang forteller om planene sine, er den enkle forklaringen (den litt mer kompliserte kommer vi tilbake til) som følger:  Receipts skal gi nordmenn muligheten til å si «ja takk til kvitteringer» i banken sin, og dermed få dem automatisk koblet til transaksjonen på bankkontoen.

Men ikke bare det. Det blir også mulig å kontrollere hvem du både vil dele kvitteringene med og hvilke kundeklubber du ønsker å koble betalingskortet til. 

Dermed kan bedrifter få utlegg rett inn i regnskapssystemet uten at man først må fotografere og laste dem opp; og om sykkelen blir stjålet eller laptopen går i stykker, kan forsikringsselskapet med et tastetrykk få oversendt kvitteringen. Det går også an å legge til medlemskap i kundeklubber og lojalitetsprogrammer.

96-prosentig interesse 

– Dette er noe nesten alle ønsker seg. I en undersøkelse vi gjorde i forbindelse med DNB-samarbeidet, svarer 96 prosent at de vil ha sin digitale kvittering i mobil- eller nettbanken. Den samme undersøkelsen viser at viljen til å dele data med regnskapsbyrået eller forsikringsselskapet også er stor – henholdsvis 86 og 74 prosent, sier de Villiers.

Ifølge flere kilder og studier koster papirkvitteringene samfunnet hele 19 milliarder kroner årlig. Åtte milliarder er koblet til bedriftenes regnskapsmessige håndtering av papirkvitteringene og ti milliarder kostnader knyttet til forsikringskrav og -svindel.

– Vi mener ikke på noe vis at vi kan fjerne alt, men dette er et marked som er preget av ineffektivitet og som er modent for disrupsjon, sier de Villiers.

Halverer kvitteringskostnad

Han gir et eksempel fra Unimicro (som for øvrig sikret over halve bank-Norge på eiersiden), som er et av selskapene Receipts samarbeider med.

– Vi kan levere kvitteringer inn i deres regnskapssystem på en måte som litt mer enn halverer kostnaden de har for hver enkelt kvittering, forteller han.

Receipts er et godt eksempel på et selskap som har vokst frem som følge av den nye API-økonomien. Hjertet i løsningen er en samling API-er som integreres hos banker og kassesystemleverandører.

Mer enn bare en pdf på e-post 

Når en bankkunde har sagt ja til digitale kvitteringer, blir kundens samtykke registrert i betalingskortet. Det betyr at kortet i betalingsøyeblikket kan kommunisere med datasystemet til butikken, og be om at kvitteringen digitalt blir videresendt til banken.

– Det er noe annet enn kvitteringer vi får tilsendt på e-post, som blir lagret i apper eller fotokopier som blir sendt til et regnskapssystem. Vi henter ut varelinje-data, som vi så krypterer og sender tilbake til banken, sier de Villers.

Papirkvitteringen har vært ganske lik helt siden den ble introdusert på slutten av 60-tallet. Og selv om kvitteringene koster detaljhandelen mange hundre millioner hvert år bare i papirkostnader, viser SSB-statistikk at over 70 prosent blir kastet eller bortglemt i løpet av den første timen. 

Fra butikksamarbeid ...

Receipts er langt fra det første selskapet som har prøvd å få bort papiret. Men det som skiller selskapet fra de fleste andre aktører er at de har valgt å finne sine partnere i en annen del av betalingsnæringskjeden.

Nesten alle tidligere forsøk på å gjøre papirkvitteringen mer digital har handlet om å alliere seg med kjøpmennene, siden det tross alt er i butikken kvitteringen oppstår. Vipps' samarbeid med butikkenes kundeklubber har som mål å gjøre Vipps-appen til en lagringsplass for kvitteringer. Eksisterende konkurrenter som finske Receipt Hero og danske Storebox, som lager egne dedikerte kvitteringsapper, gjør det samme.

– Å integrere én og én «merchant» er noe som tar tid, men som med alt innen betaling er volum avgjørende for å kunne tjene penger, sier de Villiers.

... til banksamarbeid

Receipts har begynt i den andre enden og valgt banker og leverandører av kassesystemer som samarbeidspartnere. Bankene utsteder kortene vi betaler med, mens kassesystemleverandørene håndterer lagerstyring og produserer kvitteringen. Dermed kan Receipts nå en markedsdekning på et helt annet nivå enn konkurrentene.

Ifølge Alistair de Villiers har Receipt Hero og Storebox tilgang på rundt fem prosent av alle butikker i Finland og Danmark. Deres egen andel av norske butikker estimerer han til 25 prosent, tross at selskapets løsning X-Receipts ikke har gått «live» enda. Og når selskapet gjør det etter sommeren, er målsettingen å kunne dekke inntil 50 prosent av butikkene.

– Kan dere virkelig klare det?

– Det har vært stor interesse blant både banker, kassesystemleverandører og lojalitetsprogrammer om å bli med. Bankene får en ny mulighet til økt interaksjon med kunden. Om mobilbanken blir stedet du har kvitteringene, vil det garantert øke antallet besøk i banken. Kassesystemene får et nytt salgsargument overfor butikkene, og vi kan gi legge til en ny inntektskilde, forklarer Receipts-sjefen.

Bruker Visa-modell

– Hvordan?

– Vi er egentlig et infrastrukturselskap som skal tjene penger på å videreformidle informasjon, i form av kvitteringer og identifikatorer for gjenkjenning av betalingskort. Blant kundene finnes regnskapsleverandører, forsikringsselskap, e-handelsaktører, markedsplasser eller lojalitetsprogrammer. Vi kommer til å tilby våre partnere, altså banker og kassesystemer, inntektsdeling. Vi bruker deres infrastruktur sammen med vår egen for å tjene penger, da får de være med å dele på 30 prosent av omsetningen, sier de Villiers.

– Det høres omtrent ut som kortselskapenes fremgangsmåte?

– Det er riktig. Interchange-modellen har eksistert siden 60-tallet og har fungert bra. Skal vi virkelig få nettverkseffekt som raskt kan gi oss markedsandeler, er det en bra og lettforklart måte å overbevise banker på. 

Interessen har ikke latt vente på seg. Til å være et selskap som nesten ingen har hørt om, er kundelisten imponerende. 

Imponerende kundeliste

Receipts har allerede avtaler med DNB, Bulder/Sparebanken Vest, og snart og snart også en av de største svenske bankene. Ifølge de Villiers er betatesting i full gang på flere hold. 

– Vi er spente på hvem som blir først med å la bankkundene si «ja takk», sier de Villiers. 

Til det kommer Obos, som skal koble hele sitt lojalitetsprogram med 600.000 medlemmer til X-Receipts. Receipts leverer løsningen for digitale kvitteringer og gjenkjenning av betalingskort som en del av en avtale der Obos har valgt teknologiselskapet Oculos lojalitetsplattform, Trigg Loyalty.

Før året er omme, regner de Villiers å ha inngått en avtale med flere store nordiske banker, samt å ha fått på plass integrasjon med Tietoevry, noe som raskt kan bidra til flere banker på kundelisten. 

– Så da blir det «hockeystick»-utvikling på inntektskurven til høsten?

– Det er umulig å si noe om på forhånd. Vi skal leve av transaksjonsbaserte inntekter, det krever et høyt volum. For å få det må vi ha god dekning i markedet. Men vi mener at vår modell, hvor vi deler omsetning med dem som kan gi oss det, er en fornuftig måte å gjøre det på.

Mange kjente vil bidra

Det er ikke bare kundelisten som imponerer. Både styre og «advisory board» er fylt med velkjente navn. 

Styret består av Highsoft-sjef Atle Sivertsen som er styreleder, nyslått Hili-gründer Eilin Schjetne, tidligere Kredinor-sjef Klaus Anders Nysteen, bank-veteran Sigurd Mathiesen og tidligere CTO i Firi, Johan Halseth.

Også selskapet advisory board er fylt av kjente navn som Antler-sjef Magnus Grimeland, Aprila-sjef Halvor Lande, Unimicro-sjef Kjartan Solvi, daglig leder i den svenske fintechen Froda, Oliver Mohseni og briten Ewan Macleod, som har vært CDO i Nordea.

Hittil har Receipts blitt drevet på stramt budsjett. Siden starten har selskapet hentet 24,5 millioner kroner.

Gründerne eier fortsatt rundt 75 prosent av selskapet. Av eksterne investorer er Antler størst, med rundt fem prosent eierandel. Andre kjente navn blant eierne er Trond Riiber Knutsen, Patrik Møgster og Jarle Holm.

Ifølge de Villers er ikke pengebehovet akutt, men selskapet legger opp til en ny runde i løpet av høsten, slik at staben kan utvides når bankene begynner å tilby «ja takk til digitale kvitteringer».

At kapitalmarkedet fortsatt er stramt er ikke noe som gjør Receipts-sjefen urolig.

– Selskaper som har en klar forretningsmodell og kontrakter på plass, får fortsatt hentet penger, sier de Villiers, og hinter om at han allerede har flere tunge investorer som har meldt sin interesse.