Tenåringsgründer gjør comeback etter kjempesmellen: «Jeg var veldig redd da jeg startet»

-- Jeg snakket nok litt høyt og stort, sier gründer Simen Vatne om det glamorøse prosjektet som endte i grus. Nå har 19-åringen lagt vekk champagne og solbriller, og skal hjelpe foreldre med å finne igjen barn.

I en tid var Simen Vatne fra Ørnes i Nordland en av landets mest omtalte gründere. Hans selskap AdSocial skulle erobre verden med en "ledende annonseplattform, der bedrifter kunne markedsføre seg gjennom kjente og ukjente profiler i sosiale medier". Han hentet blant annet 300.000 i offentlig støtte fra Meløy kommune, og mediene publiserte bildet av Vatne med pilotbriller, designervesker og champagneglass. Så skulle det etter hvert gå galt, og prosjektet endte på verst tenkelige måte.

Endte i konflikt

Det har gått snart halvannet år siden Simen Vatne og den unge gründerens oppstartsselskap AdSocial selv begjærte oppbud. Uten å ta hele omkampen om hva som ble gjort rett og galt i det forrige selskapet: Kort fortalt fikk gutten som hadde lovet gull og grønne skoger i pitcher og i mediene, kjørt seg hos både samarbeidspartnere som ikke fikk pengene sine og journalister som dekket kræsjlandingen.

-- Hva har du egentlig gjort siden sist, det var jo noen store medieoppslag der du fikk ganske hard medfart?

-- Jeg brukte god tid på å reflektere hva som gikk galt og hvordan ting kunne blitt gjort annerledes, sier Simen Vatne.

I forrige uke sto han på scenen hos DNB i Bjørvika, og presenterte sitt neste store prosjekt, KinderID, et armbånd og en app som hjelper foreldre å finne igjen barn som blir borte på tur. Selskapet Safety Innovation har nå startet en folkefinansieringskampanje hos Startskudd, for å selge produktet.

Lærdommene

-- Hva lærte du fra det forrige prosjektet?

-- Prosjektet i seg selv ble ikke det mest vellykkede, men derimot kanskje det mest omtalte før lansering. Selv om prosjektet ikke lyktes, noe jeg skulle ønske det gjorde, særlig med tanke på alle menneskene som trodde på det og som jobbet hardt og satset mye, så lærte jeg utrolig mye. Jeg lærte alle tingene man ikke bør gjøre som gründer og oppstartsselskap, samtidig som jeg lærte masse om det man bør gjøre.

-- Du er jo fortsatt ganske ung, sånn i gründersammenheng. Når du tenker tilbake på denne tiden, skulle du ventet litt til med et slikt prosjekt?

-- Ja, men samtidig, ettersom jeg ikke ventet, fikk jeg erfaring som selv en vanlig 40-åring i gründer-Norge ikke har. Så jeg ser jo på det som positivt, selv om det har vært vanskelig for meg privat å stå i det.

Tungt og redd for framtiden

-- For det har vært tøft rent personlig?

-- Det er vel ikke til å legge skjul på at det gikk inn på meg. Noe jeg tror det hadde gjort på selv den mest erfarne forretningsmann. Jeg var kun 17 år og var nok ikke rustet personlig til å takle alt presset, på lik linje med alle andre 17-åringer.

-- Hva gjør du annerledes denne gangen i forhold til forrige gang?

-- Som nevnt så har jeg denne gangen lært veldig mye på forhånd. Jeg er bedre rustet med tanke på kompetanse, erfaring og ikke minst nettverk. Jeg har denne gangen også med meg et helt fantastisk team som er superdyktige på sine områder, dette vet jeg er nøkkelen til suksess.

-- Hvordan har du blitt møtt, når du nå setter i gang på ny?

-- Jeg var veldig redd for at det forrige prosjektet skulle ødelegge for fremtidige prosjekter, men ble lettet da jeg allerede i første møte om dette prosjektet fikk høre at de var imponert av at jeg hadde kommet meg gjennom alt dette, og at de tror jeg står enda sterkere nå enn før. Så all motgangen og presset resulterte mot min forventning i et positivt utfall, iallfall i de fleste sammenhenger.

"Imaget stemte ikke med personen"

-- Var det noe du ville gjort annerledes dersom du skulle gjort AdSocial på ny?

-- Uten å snakke for mye om det prosjektet så kan jeg si at jeg valgte å ta all skylden på min kappe i stedet for å «delegere» skylden til andre. Men jeg ville selvfølgelig gjort mye annerledes, selv om jeg fortsatt mener at konseptet var bra. Den tingen jeg angrer mest på, er at vi gikk ut og snakket om produktet noen måneder for tidlig, det tror jeg var hovedgrunnen til at utfallet ble som det ble.

-- Du virker jo til å være en lugn og ganske jordnær type. Disse oppslagene i avisene, og dette champagne-greiene, hva var det?

-- Det har vel egentlig ikke jeg laget selv. Det var mediene som laget et image rundt meg, fordi de vel så at det var en versjon som solgte, men det er ikke det som stemmer med hvordan jeg er. Artiklene var ofte gode, men overskriften var rare.

-- Men burde du ikke i så fall da sagt fra tydeligere om at det ikke var dette som var «deg»?

-- Ja, men det fikk jeg ikke muligheten til, for uansett hva jeg sa til mediene, vinklet de det om til å være denne personen.

-- Men bildene, da, med solbriller og champagne-glass, det var jo deg?

-- Ja, det var meg du så der. Men det var meg tatt ut av konteksten.

-- Hvordan er du, da?

-- Det bør du jo egentlig spørre de jeg har jobbet med og familien min, så får du et ærlig svar. De kaller meg vel en «mikromanager», en som vil ha finger med i spillet i alt. Men jeg tenker jo at jeg er ganske jordnær, slik som du sier.

Helt forferdelig

-- Når du utvikler et produkt, og får investorer og støtte fra ulike hold, hvordan føles det når det ikke går riktig veien?

-- Det er jo helt forferdelig, det verste som kan skje. Men det er det som skjer i ni av ti oppstartsselskaper, ifølge statistikken. Investorene vet at det er høy risiko for at det skal gå slik. Likevel er det forferdelig å si til noen som har brukt så mye tid og penger på det, at det ikke går.

Selv hoppet han av etter det første året på videregående for å jobbe med det nå havarerte gründerprosjektet, noe han ikke angrer på, selv om selskapet feilet. For samtidig som han sluttet, foreleste han for studenter på BI og Høyskolen Kristiania.

-- I stedet for at jeg skulle sitte i salen, var det jeg som lærte opp de andre studentene. Jeg fortalte om mine erfaringer. Og de har jo blitt ganske store, til tross for at jeg er ung -- mye på grunn av smellen som ble blåst opp i media.

Sa ting litt for høyt og stort

-- Det finnes jo bitre gamle menn, men er du en bitter ung mann?

-- Nei, det vil jeg ikke si. Jeg har jo lagt det bak meg. Men jeg var som sagt veldig redd da jeg startet dette nye firmaet, at det skulle påvirke prosjektet. Men jeg har heller blitt møtt med respekt fordi jeg har klart å komme meg gjennom alt sammen.

-- Som gründer gjelder det jo gjerne å ha en litt ambisiøs visjon langt der fremme. Føler du at du noen ganger var litt vel hårete i ambisjonene dine?

-- Jeg sa vel ting litt for høyt og stort. Men når man ikke har erfaring med media, og innsikten i hvordan det kan bli oppfattet, kan det fort bli annerledes i avisen enn det du hadde sett for deg.

Mer forsiktig

-- Angående dette med hvor stort ting kan bli og slikt, har du også blitt mer forsiktig i pitchingen?

-- Ja, vi har ikke budsjettert med noe salg foreløpig. Man kan selge én enhet i måneden og man kan selge én million i måneden. Det vet man aldri. Så man må nesten bare prøve det først. Derfor har vi ikke uttalt oss noe om det.

Hittil har selskapet hentet rundt halvannen million kroner fra investorer, og planlegger nå en ny runde. Etter smellen i forrige prosjekt har Vatne blitt opptatt av å si til investorene at de ikke får lov å investere, hvis de ikke skjønner at det er en risiko for å tape pengene.

-- Hvis du skal satse på en investering der det er 90 prosent sjanse for at det går galt, må du vite at det er slik, sier Vatne.

"Brent barn..."

Medieoppslagene etter at AdSocial gikk overende, har gjort ham mer forsiktig også der.

-- Jeg har ikke snakket med mediene på veldig lenge. Jeg har gitt et intervju til Finansavisen om KinderID før dette. Brent barn skyr ilden. Man vil ikke at det samme skal skje igjen.

-- Du hadde noen konflikter, blant annet med et utviklerselskap som jobbet for deg. Hvordan er det å sitte igjen med fiender etter at et slikt prosjekt har gått skeis?

-- Det er jo selvfølgelig ikke artig å krangle med noen. Jeg har blitt veldig konfliktsky etter denne erfaringen. Det verste jeg vet er å krangle med folk, så da holder jeg meg heller unna.

Skal levere

Når han nå legger det nye produktet ut på Startskudd, er han opptatt av å levere. Armbåndet og den tilhørende applikasjonen er klare for utsending i juli.

-- Hva er det som er spesielt med armbåndet?

-- Det som er unikt er i hovedsak systemet bak. Det er ikke armbåndet som er selve produktet, det er kun bindeleddet mellom forbrukerne og «skyen». Vi har bygget KinderID hundre prosent i Norge og gjort alt ordentlig.
Før familien drar ut på tur, får barnet på seg et silikonarmbånd med et unikt ID-nummer. På armbåndet står det «Found child? Go to Kinder-id.com» etterfulgt av et unikt ID nummer inngravert på hvert bånd. Foreldrene har i forkant installert appen på mobilene sine. Barnet kan vise armbåndet sitt til personen som finner det, som deretter klikker seg inn på nettsiden til KinderID. Her skriver man inn båndets ID-nummer og eget telefonnummer.

-- Umiddelbart får foreldrene en melding i appen om at barnet er funnet. I appen vises et livekart i sanntid, med informasjon om hvor barnet er akkurat nå, og telefonnummeret til finneren. Det krever altså kun tre handlinger fra den som finner barnet for å komme i kontakt med foreldrene, sier Simen Vatne.

Problemet

Et tradisjonelt armbånd har gjerne navn og telefonnummer til foreldre. Men et slikt vanlig bånd har begrenset effekt, ifølge gründeren.

-- La oss si at barnet ditt forsvinner i for eksempel i Spania med et bånd hvor det står telefonnummeret til moren på, hva er sjansen for at noen faktisk ringer nummeret? For det første er det vanskelig for noen i Spania å forstå hvordan nummeret skal skrives inn, med landskode og nummerstruktur som er ulik den spanske. For det andre koster det mye å ringe til et norsk nummer, noe som gjør at mange ikke ønsker å gjøre det.

-- Som småbarnsfar er det jo ikke så vanskelig å forstå at dette kan løse et problem, men er det ikke mange der ute som har lignende produkter som forsøker å løse problemet?

-- Alle foreldre kan relatere seg til situasjonen, og alle vi snakker med ser nytten av produktet. Det finnes mange aktører som lager tradisjonelle telefonnummer-bånd og gps-klokker for barn, men basert på vår research er vi de eneste med et ID-basert konsept, med så enkel brukervennlighet, hevder Vatne.

Marked i vekst

-- Du har jo ikke noe barn, og er jo ikke mange årene unna selv å være et barn. Hvorfor et slikt produkt?

-- Ideen til løsningen fikk jeg da jeg var på sommerferie og tenkte på hvor mange barn som faktisk kommer bort mens de er på ferie. Etter å ha gjort litt research mente jeg det var behov for et produkt som gjorde det enkelt å finne barnet sitt igjen. Spesielt på steder med mye folk er det mange eksempler på barn som forviller seg bort fra foreldrene sine, sier Vatne.

Han så også at det var et marked der det kunne være plass til en ny aktør.

-- Det er mange markeder det er vanskelig å komme inn i. Og for å være ærlig så jeg at dette var et av markedene som var sterkest i vekst, og det fortsatt kunne være rom. Det skal ikke så mye til å få en lønnsom bedrift i et slikt marked.
Etter hvert har han imidlertid fått mer og mer engasjement for selve saken, og det å gjøre noe med et stort problem, noe som betyr noe for folk.

-- Er du litt glad for at det forrige gikk nedenom, når du ser hvor spennende det nye er?

-- Nei, det er jeg jo ikke. Det er mange personer som tapte tid og penger på det, og det skulle jeg selvfølgelig vært foruten.