Verdane Capital kjøpte i fjor store deler av Lingit, for mellom 60 og 90 millioner kroner.

Verdane Capital investerer «betydelig beløp» i lese- og skriveteknologi fra Lingit

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 23. april 2018

I stedet for å treffe det generelle markedet for lese- og skrivevansker, ønsker gründerne i Lingit å rette seg spesielt mot dem som trenger «tunge» verktøy. 

Finansavisen skriver i dag om gründerne bak Lingit, som vil bli Europas største leverandør av teknologi for lese- og skrivevansker. I fjor kom Verdane Capital inn på eiersiden og kjøpte 85,6 prosent av Lingit — for mellom 60 og 90 millioner kroner, skrev Dagens Næringsliv i april 2017.

— Lingit er en viktig satsing på et norsk teknologimiljø som skal vokse internasjonalt, samtidig som vi ønsker å beholde selskapet og eierskapet i Norge. Vi har et langsiktig perspektiv på investeringen i Lingit, med fond som løper over ti år, sier Joakim Kjemperud i Verdane Capital til Finansavisen.

Verdane Capital skal gå inn med et «betydelig beløp» for å sikre videre utvikling av Lingit sin teknologi, men Kjemperud forteller at det foreløpig ikke er fastsatt nøyaktig hvor stort beløpet blir.

— Markedet for læringsteknologi øker kraftig

Helt siden 2001 har Torbjørn Nordgård, en av gründerne bak Lingit, jobbet for å utvikle teknologien som etter planen skal innta Europa. I dag leverer selskapet flere lese- og skriveverktøy, for eksempel kraftig stavekontroll, høytopplesning av tekst og grammatikkontroll.

Lingits løsning er en verktøylinje som ligger i en fane over programmene du bruker, og ulike verktøy aktiveres for å hjelpe brukeren i for eksempel Microsoft Word, Outlook eller andre tjenester. Verktøyene er også tilpasset ulike dialekter.

— Mer og mer av hverdagen består av tekst som stiller større krav til gode lese- og skriveferdigheter. Samtidig ser vi at markedet for læringsteknologi øker kraftig, sier Thulien til Finansavisen.

Det antas at mellom 12 til 15 prosent av befolkningen har utfordringer med lesing og skriving, og at mellom 5 til 10 prosent er å regne som dyslektikere.