Næringsminister Monica Mæland og Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn-Traaseth under Oslo Innovation Week i 2016. Foto: GORM K GAARE / EUP-BERLIN.COM

50 millioner presåkornsmidler er fordelt. Disse miljøene fikk statlige penger til å investere i startups

Lucas Weldeghebriel

Lucas Weldeghebriel

Journalist og gründer i Shifter

Publisert 21. desember 2017

17 av 19 miljøer fikk statlige penger til å investere i startups. Les hvem som fikk.

Presåkornsmiddel-ordningen er et av virkemidlene til Innovasjon Norge, hvor de matcher beløp som er investert av private investorer. I 2016 ble det delt ut 100 millioner kroner, mens for 2017, som akkurat ble rukket fordelt før overgangen til nytt år, er det kun 50 millioner i potten. Til tross for at Innovasjon Norge «skryter» av at 80 millioner kroner fra denne ordningen har utløst mer enn 220 millioner kroner i private investeringer.

–Hvorfor denne reduksjonen på 50 millioner kroner hvis ordningen fungerer så bra?

— Da vi lyste ut 100 millioner i 2016, var det opprinnelig kun 50 millioner som var satt av til presåkornsordningen, men siden vi i 2016 fikk en betydelig omstillingspakke, samt at vi fikk midler via Gründerplanen, så hadde vi 50 millioner vi kunne innrette slik vi ville. Vi valgte å utlyse disse pengene til forretningsenglenettverk i presåkornsordningen, slik at vi kunne utlyse til sammen 100 millioner. Vi skulle selvsagt ønske at vi kunne utlyst 100 millioner også i år, men det ble kun bevilget 50 millioner over statsbudsjettet, sier Rannveig Fadum, spesialrådgiver innen finansiering i Innovasjon Norge, til Shifter.

Hun forteller at bakgrunnen for at 2017-midlene ikke ble delt ut før på tampen av året, var at ordningen ble endret og at den måtte ut på offentlig anbud, som er en litt mer komplisert prosess enn den de hadde i 2016.

— Men 2018-midlene vil komme tidligere på året neste år. De er berammet til første halvår, sier hun.

Forbeholdt TTO-er og inkubatorer

Rannveig Fadum spesialrådgiver i Innovasjon Norge. Foto: Innovasjon Norge.

For 2017-pengene var det kun TTO-er (kommersialisering ved forskningsinstitusjoner) og inkubatorer som kunne søke om penger. Likevel mottok aktører som Bakken&Bæck og Skyfall Ventures henholdsvis tre og to millioner kroner, som ikke er kjent for å være inkubatorer.

— Bakken&Bæck er vel strengt tatt hverken en TTO eller inkubator?

— Ifølge søknaden har de en inkubator. Men det er ikke et krav om å ha et inkubator-program. Det vi etterspør er at de har egnede fasiliteter hvor selskapene kan jobbe og at de følger opp og investerer i bedriftene. Dette har vært ute på offentlig anbud og vi forholder oss til det som har vært skrevet i søknadene og vurderer disse opp mot hverandre, sier Fadum

— Så dere opererer med en veldig løs definisjon av «inkubator»?

— Ja det er en veldig åpen definisjon og det er som sagt ikke et krav om at miljøet må ha et inkubatorprogram, sier hun.

— En annen aktør som har fått, er Skyfall Ventures, som eies av konsulentselskapet Sprint Consulting, samt kolonial-gründerne Jon Kåre Stene og Fredrik Gulowsen. Er dette også en inkubator?

— De er ikke en inkubator, men de søkte sammen med kontorfellesskapet 657, de svarer på kravene og leverte en sterk søknad, sier Fadum.

— 657 er vel heller ikke kjent som en inkubator?

–Vi har satt definisjonen av inkubator ganske åpen. Det viktigste er at de har egnede fasiliteter og en organisert oppfølging. Alene ville de nok ikke oppnådd målene, men vi mener de gjør det i den konstellasjonen, sier Fadum.

Kan tjene penger på å forvalte midlene

I den forrige runden, skulle den eventuelle gevinsten fra presåkorns-investeringene fra Innovasjon Norge tilbakeføres til Innovasjon Norge for å bli med i neste års utlysning. Nytt av årets ordning, er at forvalteren kan få opptil 50 prosent av gevinsten på den første overskuddsmillionen, og deretter 30 prosent av alt over en million kroner.

— Det blir jo veldig attraktivt når man i tillegg kan tjene penger på forvaltningen?

–Absolutt. Det vil jo tiltrekke dealflow, men for at vi skal sikre at de kan legge ned arbeid i å følge opp bedriftene, er det viktig at de får noe igjen for innsatsen. Vi tror det vil komme selskapene til gode, sier Fadum.

— Kan det virke konkurransevridende på andre investorer?

–All offentlig kapital er i prinsippet konkurransevridende.. Derfor er det viktig at vi all offentlig finansiering baseres på regelverk i dette tilfellet en offentlig anbudsprosess. En slik prosess er mer omfattende, men alle har mulighet til å søke. Samtidig er vi bundet til å vurdere søknadene som kommer inn opp mot anbudsdokumentet.

LES OGSÅ: DNB skal invesere 250 millioner kroner i startups. Disse selskapene ser de etter. 

17 av 19 fikk penger

Innovasjon Norge mottok 19 søknader fra ulike TTOer og inkubatorer fra hele landet, og hele 17 av 19 fikk tildelt midler.

–I år har vi spredd presåkornkapitalen på flere miljøer for å sikre oss en bredere geografisk spredning. På den måten bidrar vi til at flere gründere i hele landet kan få tilgang til kapital i tidligfase, og den kompetansen og oppfølging som følger med TTOene og inkubatorene, sier Fadum

Disse miljøene får forvalte presåkornmidler for 2017

Aleap AS – Oslo – 5 millioner kroner

Arkwright Norway AS – Oslo – 2 millioner kroner

Bakken & Bæck AS – 3 millioner kroner

Bergen Teknologioverføring AS – 4 millioner kroner

Industriinkubatoren Proventia AS – Telemark – 2 millioner kroner

Innoventus Sør – Agder – 2 millioner kroner

Inven2 AS – Oslo – 5 millioner kroner

Kjeller Innovasjon – Akershus – 5 millioner kroner

Kunnskapsparken Bodø – Nordland – 2 millioner kroner

Microtech Innovation – Vestfold – 2 millioner kroner

NTNU Accel AS – Trøndelag – 5 millioner kroner

Simula Innovation AS – Akershus – 2 millioner kroner

Skyfall Ventures AS (sammen med 657) – Oslo – 2 millioner kroner

T:Lab AS – Trøndelag – 2 millioner kroner

TheFactory AS – Oslo – 2 millioner kroner

Validé AS – Rogaland – 3 millioner kroner

ÅKP AS – Møre og Romsdal – 2 millioner kroner