Kreativ næring er mer enn kunst og kultur: "Vi leter etter den neste Spotifyen eller Netflixen"
Publisert
Sist oppdatert
Kommentar av Sigri Sevaldsen, daglig leder og partner, 657 Oslo
Få forstår hva kreativ næring er, men investorer bør se muligheter, mener daglig leder Sigri Sevaldsen i 657 Oslo.
Med utgangpunkt i gårsdagens pressemelding fra Innovasjon Norge og kulturminister Linda Hofstad Helleland skriver Shifter at Angel Challenge i høst skal lære investorer å tjene penger på kunst og kultur. Vi mener overskriften i Shifters artikkel gir feil assosiasjoner, og at kulturministerens uttalelse fokuserer for ensidig på kunst og kultur i en næring som består av så mye mer. Kreativ næring er en svært spennende og i høy grad digitalisert arena med selskaper som Spotify og Kahoot! som kjente eksempler.
Dette er noe av utfordringen kreativ næring sliter med; at bransjene våre for ofte knyttes ensidig opp mot kunst og kultur, som mange finansielle investorer ikke ser på som verken skalerbare eller kommersielle nok i forhold til for eksempel tech-startups. Kunst og kulturnæringer er også et begrep som mange kreative bedrifter ikke kjenner seg igjen i av samme grunn, selv om de per definisjon inngår i det som kalles kreativ næring. Kunst og kultur kan selvsagt også by på svært gode investeringsmuligheter, men utfordringen med overskriften ligger i at kreativ næring er så mye mer enn kunst og kultur.
657 Oslo er norges største coworking space for nettopp kreativ næring, og vi er en av hovepartnerne bak Angel Challenge for kreativ næring i høst sammen med Innovasjon Norge, Startup Norway og DnB. Hos oss opererer vi med begrepet kommersiell kreativ næring for å legge vekt på nettopp hvor potent disse bransjene er. Per definisjon er kunst og utøvende kultur en viktig del av kreativ næring, men når vi lanserer et program hvor det skal være attraktivt for investorer å få innblikk i nye investeringsmuligheter snakker vi først og fremst om kommersiell kreativ næring og skalerbare konsepter. Investorene vil jakte på vekstselskaper som gjerne har et digitalt element. Vi leter etter den neste Spotifyen eller Netflixen. I Norge ser vi selskaper som VIBBIO, Graphiq og Filmgrail med flere som allerede representerer slike start ups.
"Creative industries" er et bedre etablert begrep internasjonalt og dekker 11 bransjer: advertising, architecture, art, crafts, design, fashion, film, music, performing arts, publishing, R&D, software, toys and games, TV and radio, and video games (Howkins 2001, pp. 88–117). I Norge er det ikke alle som tilhører disse industriene som føler seg hjemme i begrepet "kreativ næring". På 657 Oslo har vi i snart 5 år jobbet for å gi disse næringene en relevant hub hvor de kan samarbeide, vokse og utvikle seg.
I 2014 utgjorde kreativ næring 3% av Norges BNP (Gran, Torp og Theie, 2014), og det finnes et stort potensiale for videre vekst.
Når vi nå setter søkelyset på hvordan kreativ næring kan innovere og bidra til verdiskapningen i Norge fremover tenker vi ikke på trykte medier slik pressemeldingen blant annet sier. Vi tenker på de som kan disrupte mediebransjen og lage nye forretningsmodeller som har vekstpotensiale og treffer målgruppen gjennom nye og tidsriktige plattformer. Et eksempel på en slik startup er Vio, som gir tilgang på utallige magasiner gjennom én digital plattform.
Norge har mange dyktige kunstnere og kulturaktører og de trenger vi fortsatt. Men i denne sammehengen er det gründere som skal settes i søkelyset: Startups med internasjonale vekstambisjoner og investerbare konsepter. De ønsker vi velkommen til å søke på høstens Angel Challenge program.
