– Markedet vårt er så enormt at det blir vanskelig å legge tall på det, sier gründer Anders Gundersen om Sensonomics potensiale.
Annonse
Nå skal selskapet hjelpe jordbruket å komme klimaendringene på tre stillehavsøyer i forkjøpet.
– Vi sitter helt i førersetet, sier sjefen.
Samfunnsøkonomen var via University of Oxford leid inn på et prosjekt i Kenya der parallell vekst i landets agrikultur og naturreservater ikke lot seg forene.
Annonse
Gundersen skulle finne svar på hvordan drift av landområdene likevel kunne gi vekst, mer infrastruktur og økte skatteinntekter.
Problemet var bare at det manglet informasjon som kunne ligge til grunn i et regnestykke.
– Min oppgave var å samle informasjonen, men jeg visste jo at dette kunne bli et PDF-dokument som havnet i en skuff så fort prosjektet var over, sier han.
Gundersen forteller om tiden mellom 2012 og 2013 da han etter hvert oppdaget muligheten for å hente og analysere objektiv informasjon gjennom satellittbilder.
Annonse
Metoden la også grunnlaget for Sensonomic, agritech-selskapet etablert i 2015. Informasjonens levetid er her gjort uendelig - og tilpasset den enkelte brukers behov, i en digital tjeneste som kan overvåke naturressurser.
– Endemålet vårt er at alle som driver med agrikultur tenker at det er dumt å drive uten oss involvert, sier gründeren over telefon fra selskapets London-kontor.
Annonse
Sikret storavtale med FN
Sensonomic utvikler en digital modell av landområder, inkludert infrastruktur, eiendeler og mennesker.
Selskapet oppdater modellen med data fra satellitter, sensorer og hjelpekilder for å speile områdets tilstand, og kjører deretter tusenvis av datasimuleringer for å identifisere en optimal løsning på problemet.
Plattformen gjør det mulig for brukerne å teste utfallet av sine beslutninger før implementering.
Selskapet er seks ansatte, og har kontorer i Bergen, Oslo og på den ledende teknologiakseleratoren Level39 i London.
Kunder kan være bønder som ønsker å forbedre logistikken og optimalisere avkastningen, men også andre aktører som ønsker risikovurdering og analyse av et landområde.
Sensonomic har allerede ledet flere utviklingsprosjekter; blant annet i Senegal, Mali og Kamerun på oppdrag for FN - og for den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) i Burkina Faso.
Nylig sikret selskapet også en kontrakt verdt 11 millioner kroner for å forbedre matsikkerheten på stillehavsøyene Fiji, Vanuatu og Solomonøyene.
Prosjektet skal gi bedre tilgang på hvilken informasjon som gjør agrikultur mindre utsatt for negative klimaendringer, alt i et partnerskap med FN-organisasjonen UNOSAT, Commonwealth Secretariat, UK Met Office, Universitetet i Portsmouth, Radiant Earth, Devex og Satellite Applications Catapult.
– Øynene i Stillehavet er blant de mest klimautsatte landene i verden, og innbyggerne merker allerede klimaendringene på kroppen, sier Gundersen - og gir to eksempler:
Avlinger slår feil, og områder som gjennom generasjon har gitt mat og inntekt til familier, er ikke lenger dyrkbare.
– Alle som dyrker jordbruksprodukter må kunne frakte det til det området som kan gjøre best nytte av det, enten det er for konsum eller videresalg, sier Gundersen - og forklarer videre:
– Ved økende frekvens og alvorlighet av negative klimarelaterte hendelser - som sykloner, tørkeperioder, flom, jordskred og skadedyr, må man se på hvordan jordbrukets forsyningskjede henger sammen, og hvordan man kan raskt tilpasse seg nye situasjoner, sier han.
Sensonomics metode - som tillater millioner av datasimuleringer daglig, skal gi bønder, myndigheter og innkjøper muligheten til raskt å tilpasse seg nye situasjoner, og dermed sikre at forsyningskjeden ikke bryter fullstending sammen når alvorlighetsgraden av klimahendelser øker.
– Vi har tidligere brukt mye tid på kundeutvikling og å forstå markedet. Nå har vi sikret grunnlaget for vekst, sier Gundersen.
Ifølge en undersøkelse utført av AgFounder er mat- og jordbrukssektoren verdens største industri: Sektoren omsetter for rundt 7,8 billioner dollar i året og sysselsetter omtrent 40 prosent av jordens befolkning.
Likevel er den ifølge McKinsey den minst digitaliserte av de store industriene.
– Foreløpig er fokusområdet vårt tropisk og subtropiske områder, men det totale markedet vårt er så enormt at det blir vanskelig å legge tall på det, sier Gundersen.
Selskapet er nå også midt i en finansieringsrunde med mål om å hente mellom 15 og 30 millioner kroner.
– Det har vært interesse fra Norge, men det er det er enklere å hente slike store summer i for eksempel det britiske markedet, sier Gundersen.
Han understreket at beløpet skal sikre selskapets posisjon i markedet.
– Vi må ha nok til å beskytte oss. For nå skal vi ut og høste det vi har sådd, avslutter han.