Ferske tall: "Gründervennlig" opsjonsskatt treffer så dårlig at de færreste bruker den
Publisert
Sist oppdatert
Halvparten av selskapene opplever den nye ordningen for opsjonsskatt som så krevende at de ikke bruker den, selv om de gjerne skulle, viser en ny undersøkelse fra StartupLab.
-- Mens politikerne lurer på hva godt de kan gjøre for at Norge skal få flere såkalte «scale-ups» eller vekstbedrifter, er det minste de kan gjøre å fjerne den største og mest meningsløse barrieren av de alle - beskatningen av opsjoner i Norge, sier Alexander Woxen, daglig leder i StartupLab.
I en tid hvor risikokapitalen er knapp og hvor lønn ofte er største kostnad, bidrar opsjoner som et nødvendig virkemiddel, ifølge Woxen.
-- Så lenge man konkurrerer om den samme kompetansen, er effektiv deling av eierskap helt avgjørende dersom Norge skal få et mindre oljeavhengig næringsliv i fremtiden, sier StartupLab-sjefen.
Begrensninger som begrenser
Både toneangivende gründere og organisasjoner som Abelia, Norsk Venturekapitalforening og IKT-Norge hadde lenge ropt etter en mer gründervennlig ordning for opsjonsskatt.
I 2017 ble det derfor vedtatt en ordning som skulle gjøre det lettere for startups å benytte seg av opsjoner til ansatte - blant annet ved at betalingen av skatten utsettes til de ansatte eventuelt selger aksjene. Ordningen hadde imidlertid en rekke begrensninger. Selskapene kan ikke ha mer enn noen håndfuller ansatte og ha begrenset inntekt.
StartupLab har undersøkt effekten av endringene blant sine medlemmer. Undersøkelsen viser at nesten 50 prosent av de spurte opplever ordningen som så krevende at de ikke bruker den, men ville ha valgt den dersom den var mer hensiktsmessig.
-- Det er mye bra i den nye ordningen, men den ble tillagt så mange begrensninger at den dessverre forblir lite relevant som virkemiddel for å dele eierskap med ansatte i oppstartselskaper og virker direkte kontraproduktiv for «scale ups», hvor tilgang på kompetanse regnes som den viktigste innsatsfaktoren og deling av eierskap ofte er helt avgjørende når kapitalen ikke strekker til, sier Woxen.
Se til Sverige
Alexander Woxen har gjennom arbeidet på StartupLab erfart at selskaper med godt fordelt eierskap blant ansatte, har bedre forutsetninger for å lykkes enn andre. Han viser til at den internasjonale kampen om kompetanse og kapital hardner til, og mener at Norge som et minimum burde ha kopiert "den svenske modellen", som ikke har like store begrensninger.
Blant annet må den gjelde selskaper i vekst, ikke bare de aller minste med mindre enn ti ansatte.
-- Gründerne er sårbare og jobber mot alle odds. Med det kunne vi unngått en unødvendig slagside mot Sverige, som på sin side fremstår med komparative fordeler på dette området, påpeker han.
Systemet slik det er i dag diskriminerer også ansatt-aksjonærer opp mot andre aksjonærer, ved at de ansatte må betale dyrere lønnsskatt, mens de eksterne slipper unna med lavere kapitalskatt.
-- Man bør ikke la lønn overstige mer enn det som er fair å se på som lønn, resten bør skattelegges som for alle andre investorer, her trenger vi ikke se lengre enn til Sverige for inspirasjon, mener Woxen.
Han mener dagens ordning er et unødvendig byråkratisk hinder - faktisk så krevende at enkelte advokatselskaper legger inn betydelig probonoarbeid for å ta unna arbeidsmengden. Woxen mener dette er uholdbart på sikt.
-- Da blir det de mest ressurssterke som navigerer dette minefeltet av problemstillinger, mens de andre havner i en potensielt vanskelig situasjon.
Høyrisiko-dugnad
StartupLab-sjefen peker også på det problematiske med skatt på opsjoner, når statistikken viser at de fleste nye teknologibedrifter trolig ikke vil lykkes på sikt.
-- Det å eie aksjer i slike selskaper blir da som å eie et lodd i et lotteri - i noe som kanskje kan få verdi, men sannsynligvis ikke. Dagens ordning fungerer i praksis på en måte som om man skulle skattelegge lodd basert på den potensielle gevinsten. Egentlig en ganske effektiv måte å ta liv av lotterivirksomhet, sier han og påpeker:
– Sigbjørn Johnsen ville i sin tid ta livet av at aksjer ble brukt til skattegunstig avlønning, som trolig var helt riktig, men det undergravde samtidig det dugnadsarbeidet som må til for å skape nye kompetansevirksomheter.
Han viser også til at deling av eierskap også er et viktig virkemiddel for å sørge for at selskapers kontantbeholdning holder litt lenger.
-- Dersom et mål var å fostre frem flere vekstkraftige teknologibedrifter, så er jeg ikke i tvil om hvilket virkemiddel som ville truffet best og kostet samfunnet minst.
Regjeringen varslet blant annet under Arendalsuka tidligere i år, at de ser på en ny løsning, men de har foreløpig holdt kortene tett til brystet.
