En ny undersøkelse fra StartupLab, viser at halvparten av selskapene der opplever den nye ordningen for opsjonsskatt som så krevende at de ikke bruker den, selv om de gjerne skulle. Illustrasjonsfoto: StartupLab

Ferske tall: "Gründervennlig" opsjonsskatt treffer så dårlig at de færreste bruker den

Publisert Sist oppdatert

Halvparten av selskapene opplever den nye ordningen for opsjonsskatt som så krevende at de ikke bruker den, selv om de gjerne skulle, viser en ny undersøkelse fra StartupLab.

-- Mens politikerne lurer på hva godt de kan gjøre for at Norge skal få flere såkalte «scale-ups» eller vekstbedrifter, er det minste de kan gjøre å fjerne den største og mest meningsløse barrieren av de alle - beskatningen av opsjoner i Norge, sier Alexander Woxen, daglig leder i StartupLab.

I  en tid hvor risikokapitalen er knapp og hvor lønn ofte er største kostnad, bidrar opsjoner som et nødvendig virkemiddel, ifølge Woxen.

-- Så lenge man konkurrerer om den samme kompetansen, er effektiv deling av eierskap helt avgjørende dersom Norge skal få et mindre oljeavhengig næringsliv i fremtiden, sier StartupLab-sjefen.

Begrensninger som begrenser

Både toneangivende gründere og organisasjoner som Abelia, Norsk Venturekapitalforening og IKT-Norge hadde lenge ropt etter en mer gründervennlig ordning for opsjonsskatt.

I 2017 ble det derfor vedtatt en ordning som skulle gjøre det lettere for startups å benytte seg av opsjoner til ansatte - blant annet ved at betalingen av skatten utsettes til de ansatte eventuelt selger aksjene. Ordningen hadde imidlertid en rekke begrensninger. Selskapene kan ikke ha mer enn noen håndfuller ansatte og ha begrenset inntekt.

StartupLab har undersøkt effekten av endringene blant sine medlemmer. Undersøkelsen viser at nesten 50 prosent av de spurte opplever ordningen som så krevende at de ikke bruker den, men ville ha valgt den dersom den var mer hensiktsmessig.

-- Det er mye bra i den nye ordningen, men den ble tillagt så mange begrensninger at den dessverre forblir lite relevant som virkemiddel for å dele eierskap med ansatte i oppstartselskaper og virker direkte kontraproduktiv for «scale ups», hvor tilgang på kompetanse regnes som den viktigste innsatsfaktoren og deling av eierskap ofte er helt avgjørende når kapitalen ikke strekker til, sier Woxen.

Les også: «Hvor smart er det å skattlegge nyutdannede mennesker med normal økonomi på en måte som fratar dem muligheter for medeierskap?»

Se til Sverige

Alexander Woxen har gjennom arbeidet på StartupLab erfart at selskaper med godt fordelt eierskap blant ansatte, har bedre forutsetninger for å lykkes enn andre. Han viser til at den internasjonale kampen om kompetanse og kapital hardner til, og mener at Norge som et minimum burde ha kopiert "den svenske modellen", som ikke har like store begrensninger.

Blant annet må den gjelde selskaper i vekst, ikke bare de aller minste med mindre enn ti ansatte.

-- Gründerne er sårbare og jobber mot alle odds. Med det kunne vi unngått en unødvendig slagside mot Sverige, som på sin side fremstår med komparative fordeler på dette området, påpeker han.

Systemet slik det er i dag diskriminerer også ansatt-aksjonærer opp mot andre aksjonærer, ved at de ansatte må betale dyrere lønnsskatt, mens de eksterne slipper unna med lavere kapitalskatt.

-- Man bør ikke la lønn overstige mer enn det som er fair å se på som lønn, resten bør skattelegges som for alle andre investorer, her trenger vi ikke se lengre enn til Sverige for inspirasjon, mener Woxen.

Han mener dagens ordning er et unødvendig byråkratisk hinder -  faktisk så krevende at enkelte advokatselskaper legger inn betydelig probonoarbeid for å ta unna arbeidsmengden. Woxen mener dette er uholdbart på sikt.

Alexander Woxen, StartupLab. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

-- Da blir det de mest ressurssterke som navigerer dette minefeltet av problemstillinger, mens de andre havner i en potensielt vanskelig situasjon. 

Les også: De bygger «Det nye Norge» som alle politikerne snakker om, men ingen får hjelp av regjeringens «gründervennlige» opsjonsskatt

Høyrisiko-dugnad

StartupLab-sjefen peker også på det problematiske med skatt på opsjoner, når statistikken viser at de fleste nye teknologibedrifter trolig ikke vil lykkes på sikt.

-- Det å eie aksjer i slike selskaper blir da som å eie et lodd i et lotteri - i noe som kanskje kan få verdi, men sannsynligvis ikke. Dagens ordning fungerer i praksis på en måte som om man skulle skattelegge lodd basert på den potensielle gevinsten. Egentlig en ganske effektiv måte å ta liv av lotterivirksomhet, sier han og påpeker: 

– Sigbjørn Johnsen ville i sin tid ta livet av at aksjer ble brukt til skattegunstig avlønning, som trolig var helt riktig, men det undergravde samtidig det dugnadsarbeidet som må til for å skape nye kompetansevirksomheter. 

Han viser også til at deling av eierskap også er et viktig virkemiddel for å sørge for at selskapers kontantbeholdning holder litt lenger.

-- Dersom et mål var å fostre frem flere vekstkraftige teknologibedrifter, så er jeg ikke i tvil om hvilket virkemiddel som ville truffet best og kostet samfunnet minst. 

Regjeringen varslet blant annet under Arendalsuka tidligere i år, at de ser på en ny løsning, men de har foreløpig holdt kortene tett til brystet. 

Les også: Rapport sier at tech-selskaper vokser for sakte: Gründerne mener politikerne kunne løst det største problemet 

Opsjonsskatt-problemet i korthet

  • En opsjon er retten til å kjøpe en aksje til en avtalt pris på et avtalt tidspunkt
  • I et oppstartsselskap får ofte ansatte tilgang til å ta del i eierskapet gjennom en slik rettighet
  • På veien har aksjene ofte fått en «hypotetisk» verdi. For eksempel: Dersom en virksomhet henter kr 100 millioner for å bygge noe episk innen miljøteknologi, vil selskapet kanskje være verdsatt til kr 400 millioner etter at pengene er hentet inn: Gamle eiere sitter da på 75 prosent og nye på 25 prosent. Det betyr ikke at selskapet er verdt kr 400 millioner – her har man nemlig lånt litt på forventningene og fordeling av eierskap er mer en enighet om fordeling av fremtidig verdiskapning, fortsatt tuftet på tro og håp.
  • Dersom den ansatte har fått en rettighet til å kjøpe aksjer, kanskje litt tilbake i tid på en lavere «hypotetisk» verdi, vil skattemyndighetene at den ansatte skal skattelegges i kroner og øre for verdiutviklingen av aksjene, som om dette var lønn. Altså litt høyere skattesats enn for andre aksjonærer som tar del i den samme verdistigningen. Virksomheten må på sin side skatte arbeidsgiveravgift for det samme beløpet.
  • Men den ansatte kan jo oftest ikke veksle disse aksjene inn i kontanter. Disse aksjene er typisk bundet til selskapet blir kjøpt opp, blir lønnsomt eller børsnotert. Uproblematisk for de med mye penger, men veldig urettferdig for de som kanskje må dra på seg litt mer lån.
  • Dersom selskapet går skikkelig dårlig, så kan du få noe tilbake av den urettferdige skatten tilbake – men bare dersom du innen 5 år lykkes med en avkastning tilsvarende det du tapte i forrige eventyr. De som derimot er slitne og vil ta seg en pause, kan regne disse pengene som tapt for alltid.