Stefan Astroza fra Cicero Consulting mener den planlagte innføringen av QR-koder fra Vipps ikke er et steg i riktig retning for å gjøre betaling enklere i Norge, men det gir noen geniale muligheter, skriver Heidi Berg i nHack.
Annonse
Han har absolutt rett i at QR-koder ikke forbedrer brukeropplevelsen knyttet til betalingsterminaler. Men om man tar inn over seg fremtidens OmO - “online meets offline”, åpner QR-koden for en lang rekke brukervennlige løsninger.
Jeg har bodd i Kina i snart ett år, og bruker utelukkende Alipay og WeChat pay i min hverdag. I butikker med terminaler erstatter QR-kode på min telefon betalingskortene. Hos frukt-selgeren på hjørnet, som ikke har noen terminal, scanner jeg lett en printet QR-kode og legger inn avtalt beløp på min telefon. Her erstatter koden kontanter. Men i min hverdag betaler jeg i mange flere situasjoner, og her er QR-koden etter min mening langt bedre enn terminal-baserte alternativ:
Ved turistattraksjoner som Yue Garden her i Shanghai vil du bli møtt med følgende: Utlendinger står i kø for å kjøpe inngangsbillett, mens kinesiske besøkende scanner QR-kode på en plakat og betaler med Alipay, uten å stille seg i kø. Hundrevis av personer kan altså betale samtidig, så lenge det er fri siktlinje til plakatene. På telefonen genereres en QR-kode som scannes i inngangen (der hvor utlendinger scanner papir-billetten de endelig fikk etter å ha stått i kø).
Om jeg ligger på sofaen hjemme og ser på film på YouKu, og mitt månedsabonnement går ut, dukker en QR-kode opp på TV skjermen. Fortsatt i horisontal stilling på sofaen scanner jeg koden med min telefon, og betaler direkte fra Alipay. Så fortsetter jeg å se filmen.
Når jeg skal ut å treffe venner finner jeg meg en av de mange hundre tusen Mobike-syklene i Shanghai (Mobikes nettverk av sykler er antakeligvis verdens største IoT nett). Jeg scanner QR-koden på sykkelen, og om jeg ikke har mer penger på Mobike-kontoen åpnes automatisk Alipay og jeg legger noen kroner. I det jeg trykker OK låser sykkelen seg opp.
Annonse
Annonse
En kinesisk kvinne leier en sykkel ved å skanne en QR-kode før -- og etter -- sykkelturen.
Handler jeg offline eller online i disse situasjonene? Det er vanskelig å si, men brukeropplevelsen er ekstremt god. QR-koden er ikke en genial teknisk oppfinnelse, det geniale ligger i mulighetene som åpner seg for denne type løsninger. Om man ser for seg at alle kjøp i Norge også i fremtiden vil skje enten online eller i kontakt med en terminal, går man glipp av noe veldig viktig.
Om nordmenn venner seg til å bruke QR kode for betaling i Vipps tror jeg også det kan åpne seg veldig mange spennende muligheter for kampanjer og kunde-interaksjon ut over betaling. Andre bruksområder i min kinesiske hverdag er for eksempel:
Annonse
På restauranten jeg har syklet til møter jeg vennene mine. Vi skal spise hotpot, altså en rett man deler, og alle har sine favoritter for hva vi ønsker å bestille. Alle seks scanner QR-koden på bordet, og får opp dagens meny i en mini-applikasjon. Vi bestiller det vi ønsker, og kan i sanntid se hva de andre ved vårt bord har bestilt. Kelneren trenger først komme når vi har trykket OK, og bestillingen er ferdig behandlet på kjøkkenet. (Når vi er vel forsynte betaler vi selvsagt ved å scanne samme QR-kode. Ingen behov for å vente på kelner og terminal da heller.)
En av vennene mine har tatt med seg en venninne fra Beijing. Vi finner tonen over middagen, men jeg synes det er litt flaut at jeg ikke husker navnet hennes. Heldigvis bruker jeg QR-kode for å legge henne til som venn på WeChat, jeg trenger ikke prøve å skrive de riktige kinesiske tegnene og søke henne opp. Hun viser seg sin WeChat QR-kode, jeg scanner og sender venne-invitasjon.
På vei hjem fra restauranten går jeg forbi en Muji-butikk. Jeg ser på den digitale skjermen ved inngangen at de har kampanjetilbud. Jeg scanner QR-koden som vises sammen med tilbudet, og en mini-app åpnes. Slik vet Muji at jeg er i denne butikken, og kan gi meg det tilpassede tilbudet. Jeg finner tingen jeg vil ha, og i kassen får jeg rabatten ved å vise en QR-kode som er generert på min telefon. Jeg handler sjelden på Muji, og vil ikke laste ned noen app. Men en mini-app som forsvinner fra min telefon i det jeg lukker den er ok.
LinkedIn er et av de vestlige teknologi-aktørene som har tatt i bruk QR-kode. Til høyre i appens søkefelt finner du din personlige kode, og scanner for å scanne andres. Når jeg holder presentasjoner her i Kina har jeg alltid min WeChat QR-kode på siste slide, og alle som hører på kan enkelt scanne og legge meg til. Her finner dere meg på LinkedIn:
