EU dobler sine startup-midler for å avle europeiske enhjørninger. Innovasjon Norge-sjefen vil heller gjødsle underskogen.
Annonse
Flere norske startups har nytt godt av EUs finansieringsprogram Horisont 2020. I forrige tildeling nådde åtte av ti norske søknader opp, og rekordsummen 160 millioner kroner fant veien til norske små- og mellomstore bedrifter. Samlet i 2018 hentet norske bedrifter hjem 320 millioner kroner av totalt fem milliarder.
Siden den gang har EU veltet om på ordningen og økt den samlede potten til over to milliarder euro for perioden 2019 - 2020. Denne uken var de i Oslo for å presentere den nye ordningen.
– Det gir flere forsikringer til privat kapital. Det blir som et kvalitetsmerke, og viser potensialet i selskapet. Samtidig tar det bort noe av risikoen i investeringen, som kanskje hadde gjort det for risikofyllt for private, sier direktør for forskning og innovasjon i Europakommisjonen, Signe Ratso, til Shifter.
Annonse
Annonse
Økt konkurransekraft
Der selskaper tidligere kunne få tilskudd på opptil 2,5 millioner euro, tilbyr EUs innovasjonsråd nå startups og vekstbedrifter blandet finansiering med investeringer opptil 15 millioner euro - på toppen av det gamle tilskuddet.
– EU-midlene er viktige fordi de gir oss noe mer muskelkraft. I tillegg er de viktige som en syretest for hvor gode både norske selskaper og forskningsmiljøer er, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
Annonse
Grepet er en del av et europeisk fremstøt for å lokke mer privat kapital ut i risikomarkedet og tette noe av det enorme gapet til venturemarkedet i USA.
– Et massivt fremskritt for europeisk konkurransekraft og innovasjon, konkluderer daglig leder i det norske biometriselskapet Zwipe, André Løvestam, om den nye ordningen.
Annonse
Utløsende for privat kapital
Selskapet hans, som ble børsnotert på Merkur Market med en verdivurdering på 200 millioner i januar, sto bak én av de åtte norske søknadene som nådde opp i kampen om fjorårets EU-midler.
Annonse
Under en paneldebatt i regi av EUs innovasjonsråd og Innovasjon Norge onsdag, ga han mye ære for deres hurtige ekspansjon til EU-programmet.
Den nye ordningen med investeringer på toppen av tilskudd kan gjøre denne mekanismen enda tydeligere, tror han.
– Hvis man får en investering på toppen av EU-tilskuddet, kan det være et enormt bidrag for bedriftenes suksess. Og, når du har kommet dit og EU etterhvert trekker pengene sine ut igjen, er veien til annen kapital mye kortere, sa Løvestam fra scenen.
Zwipe inngikk så sent som mandag denne uken et partnerskap med den ledende kinesiske betalingskortprodusenten Goldpac, og det er under en måned siden et samarbeid om kortproduksjon med Inkript i Midtøsten ble offentliggjort.
– Nå er det full fart fremover, konkluderer Zwipe-sjefen.
Jakter enhjørninger
I sitt innlegg onsdag viste innovasjonsdirektør Ratso fra EU-kommisjonen blant annet til at både USA og Asia har langt flere såkalte Unicorns å vise til enn Europa.
Hun mener det i årene som kommer vil være en viktig målestokk for finansieringsprogrammets suksess.
– Unicorns er veldig viktige, fordi det er det fremste uttrykket for at man har greid å skape noe som er disruptivt og raskt akselrerende i et globalt marked. Men vi må ikke bli enøyde og tenke at alt dreier seg om noen få Unicorns. Det som er mye viktigere er hele underskogen og økosystemet som ligger under, og alle de tusner med selskaper som bidrar med arbeidsplasser og gode løsninger, sier han.
Han håper likevel at Norge kan fostre frem enhjørninger de neste årene, ikke minst fordi slike store selskaper etter noen år gjerne bidrar til å videreutvikle økosystemet ved å reinvestere kunnskap og kapital.
– Det er ikke enten-eller. Forhåpentligvis, hvis systemet under er bra, får vi også unicorns. Men hvis programmets mål er å ha 12 unicorns, er det for beskjedne ambisjoner, mener han.
Tid for læring
Ifølge Haugli kunne ikke omleggingen av EU-ordningen kommet på et bedre tidspunkt, sett med norske øyne.
– Vi har en yrende startupscene, og har flere nyetableringer enn både svenskene og danskene. Hipp hurra for det, men vår utfordring nå er å skalere. Det er mest naturlig for oss å gjøre det i Europa, og her får vi noen verktøy som gjør det lettere, sier han.
Det samme var han opptatt av i forrige uke, da han holdt sin første Innovasjonstale. Haugli mener både norske gründere og investorer fortsatt har mye å lære om vekstfasen, og tror konkurransen om den økte EU-potten er en gylden mulighet til å ta steg.
– Selve prosessen er en øvelse på å forstå en paneuropeisk investormasse, som er noe annet enn å gå til en lokal investor som kjenner noen bestemte norske sektorer. Vi må kunne operere i en mye større pytt, sier han.