Traaseths frihet: Hvordan kan en kronikk full av selvfølgeligheter få noen så sinte?
Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter
Klimakronikken til Anita Krohn Traaseth var mer politisk korrekt enn kontroversiell. Hvis hun må gå på grunn av den, har den norske ytringsfriheten et problem.
Da jeg hadde skummet den etter hvert mye omtalte kronikken til Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth i Aftenposten i fjor høst, ga det meg ingen stor «wow, dette var jaggu modig»- følelse. Etter å ha fulgt de siste dagenes drama mellom styreleder Per Otto Dyb og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen om Traaseths fremtid som leder, har jeg lest den enda noen ganger for å se om det er noe å hisse seg veldig opp over. Riktignok skriver hun ord som "strutsepolitikk" og "janusansikt", men jeg oppfatter teksten, nå som da, som politisk korrekt og ganske ukontroversiell. Den kan best beskrives som et noe skarpere ekko av det statsminister Erna Solberg pleier å si i sine taler om klima, olje og omstilling. Oppsummert punktvis:
1. Norge har store inntekter fra oljen og vi ønsker å gjøre noe med klimaendringene. Og verden er klar over det.
2. Vi må forklare verden at vi er i omstilling og hva vi gjør med det.
3. Vi må leve som etablert oljegigant og foregangsland for nye, bærekraftige løsninger i mange år til.
4. Vi må fortelle verden om potensialet for andre industrier her til lands.
5. Vi må fortelle om hvordan Statoil jobber med nye, innovative bærekraftige energiløsninger, og at dette er vi stolte av.
6. Oljeindustrien har skapt enorme verdier og resultater. Dette er vi også stolte av.
7. Vi må videreføre og utvikle ekspertisen, nettverkene, kunnskapen, og produktene som finnes i oljenæringen til nye vekstnæringer.
8. Oljen vil ikke bli den inntektskilden den har vært nå fremover.
9. Og til slutt: Norge kan ta på seg ledertrøyen og utvikle innovative, bærekraftige løsninger som vil redusere utslippene, samtidig som vi håndterer vår nasjonale oppgave med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet.
Det er interessant å vite hvilke av disse punktene som Nærings- og fiskeridepartementet eller styret i Innovasjon Norge synes er kontroversielle eller ikke passer med opplest og vedtatt norsk konsensuspolitikk.
Det er fortsatt mulig at det ligger mer bak kontroversen rundt Anita Krohn Traaseth, noe annet enn de i dag ganske gamle personalkonfliktene i forbindelse med omorganiseringen. Dersom det ikke er ytringsfrihet nok til at en leder i et statseid selskap kan mene det hun mener, uten å miste jobben, har vi et problem. Det var kanskje det Torbjørn Røe Isaksen skjønte.