Rapport: Norske industribedrifters digitale forsprang spises opp
Publisert
Sist oppdatert
Siemens Norge mener næringsministeren bør lære av de beste, norske bedriftene når støtteordningene skal endres.
En ny rapport fra Siemens Norge og Norsk Industri, "Verdiskapning til å leve og lære av", viser at norske bedrifter kanskje ikke har fulgt godt nok med i timen -- og er i ferd med å bli tatt igjen på det digitale. Dette skriver Finansavisen. I mai ble det kjent at industri-Norge ligger under verdensgjennomsnittet i robotutvikling. I en rapport publisert samme måned, der blant annet utenlandske selskapers meninger om nordmenn var blant temaene, kom det frem at vi både er dyre og litt lite nysgjerrige.
Siemens Norge-sjefen, Anne Marit Panengstuen, mener næringsminister Torbjørn Røe Isaksen må ta til seg rådene i rapporten, om hvordan norske bedrifter kan bli smartere og bedre.
– Vi mener det er riktig og nødvendig av næringsministeren å rydde opp i jungelen av virkemiddelordninger. Effektiv organisering og gode tildelingskriterier er viktig, men det er enda viktigere at politikerne ikke mister fokus på det egentlige målet, nemlig å bidra til at industribedrifter tar i bruk teknologi og kompetanse for å sikre norsk konkurransekraft og velferd i årene som kommer, sier hun.
Rapporten skal overleveres på Smart Industri-konferansen som arrangeres i Oslo Konserthus. Den har sett på fellestrekk hos virksomheter som har vært nominert, eller blitt kåret, til landets smarteste industribedrift de seneste fem årene.
Gir avkall på "gullet"
Særlig støtteordningene trekkes frem som et punkt der næringsministeren bør lytte til de erfarne på området -- fordi flere av de norske industribedriftene i rapporten har trengt virkemiddelkroner på veien for å bli "smarte". Blant faktorene som har gjort Norge til et mer attraktivt produksjonsland er gunstig kronekurs, sterkt stigende lønninger i tradisjonelle lavkostland, samt automatisering av arbeidsoppgaver.
– Ni milliarder kroner i næringspolitiske virkemidler kan helt sikkert fordeles og brukes på en mer effektiv måte. Samtidig må vi huske at mange selskaper ikke hadde vært like smarte eller lønnsomme i dag om de ikke hadde mottatt drahjelp på veien, sier Panengstuen til Finansavisen.
Panengstuen mener at de som sender produksjonen ut av landet ikke har sett hvilke verdier vi har å bygge på der.
-- Samtidig blir fordelene forbundet med å samle kompetanse og produksjon under samme tak stadig større. Med digitalisering og automatisering ligger den virkelige innovasjonskraften i skjæringspunktet mellom kunnskapskjeden og verdikjeden. De som sender produksjonen ut av huset gir med andre ord avkall på «gullet», sier Panengstuen til Finansavisen.
