EpiGuard var et av de norske selskapene som i fjor fikk tildelt 25 millioner av EUs Horizon 2020. Her under åpningen av Aleap. Foto: EpiGuard

Slik tok norske gründere gull i å hente EU-penger: – Du kan få 25 millioner kroner, men du kan også gå tomhendt derifra.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 12.04.2019 - 08:30

Ingen hadde så høy suksessrate som norske startups da de søkte penger fra EU. Epiguard forteller hvordan de knakk koden.

Mens de fleste tallene fra Innovasjon Norges årsrapport bare viser en knapp økning fra rekordåret 2017, øker tallene for EUs programmer drastisk.

49 norske selskaper hentet til sammen 400 millioner kroner fra EUs ulike programmer i 2018. Det er en økning på mer enn 40 prosent i antall og i kronebeløp fra året før.

Se listen over alle selskapene nederst i saken.

− Dette er fantastiske resultater. Vi er stolte av norske bedrifter, det er de som har lykkes i større og større grad, forteller spesialrådgiver på EU finansiering i Innovasjon Norge, Tone Varslot Stave.

I EUs SMB-program finnes det to søknader: Fase 1 er beregnet til en markedsavklaring og kartlegging, hvor maksimumstilskuddet ligger på 500 000 kroner. Fase 2 er for testing, pilotering og det første produktet. Her ligger maksgrensen på hele 25 millioner kroner.

− Når man søker på et fase 2−tilskudd legger man ganske mye risk inn i selve søkeprosessen også. For hva skal man gjøre hvis man ikke får midlene? Du kan få 25 millioner, men du kan også gå tomhendt derifra.

SMB-instrumentet er en del av Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt over syv år. Norske bedrifter og forskningsmiljøer deltar på linje med konkurrenter i andre europeiske land.
Finansieringsordningen, som fra 2018 er en del av European Innovation Council, retter seg mot innovative små og mellomstore bedrifter med høyt vekstpotensial og internasjonale ambisjoner.
Tilskuddet skal tilsvare 70 % av budsjettert sum.
Av de som søker midler blir 140 prosjekter valgt ut til en pitcherunde, fire ganger i året.
Pitcherunden foregår i Brüssel foran 6-7 investorer innenfor det aktuelle feltet, og halvparten av de som «pitcher» får midler.
Fase 1 er beregnet til en markedsavklaring og kartlegging, hvor maksimumstilskuddet ligger på 500 000 kroner. Fase 2 er for testing, pilotering og det første produktet. Her ligger maksgrensen på hele 25 millioner kroner

Må være på ballen

Blant dem som tok risikoen i fjor var Epiquard. De står bak en «transportkuvøse» som beskytter omgivelsene mot smitte, samtidig som pasienten får nødvendig behandling. Medtech-selskapet ble til slutt tildelt 2,5 millioner euro i EU-støtte, men CEO i Epiguard, Fridtjof Heyerdahl forteller om en omfattende prosess.

− Man får en veldig god oversikt over hvor man står. Både bedriften og prosjektene skal evalueres, og vi føler at vi hadde god nytte av selve søknadsprosessene, sier Heyerdahl.

Han forteller at selskapet fikk god hjelp underveis, både til søknad og til pitch-øving i forkant av reisen til Brüssel, men legger til at det er viktig å være på ballen selv.

− Det er veldig viktig at man gjør dette «sjæl». For hvis du setter bort søknadskrivingen til noen, risikerer du å ikke har oversikt hvis du blir valgt ut til å dra til Brüssel.

Ga ikke opp

Selskapet måtte gjennom to runder før søknaden gikk helt hjem. Første gang ble de godkjent, men det var for mange som kom i gjennom, og de fikk istedenfor en såkalt «Seal of Exellence».

− Og selvfølgelig er det hyggelig med diplom, men det blir ikke penger av det. Men vi skjønte da at hvis vi bare pirket litt på søknaden, vil vi være gode nok neste gang, så da søkte vi igjen i neste runde, sier Heyerdahl.

Han forteller at selskapet satt flere personer til å jobbe med å utforme søknaden over lang tid.

− Men det har vært nyttig. Både økonomisk og fordi vi lærer mer om selskapets fremdrift.

Viktig med aktiv politikk

Heyerdahl tror ikke det bare er bedriftene som har blitt bedre.

Fridtjof Heyerdahl og Henrik Aase i EpiGuard med båren EpiShuttle. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

– Vi hadde ikke vunnet frem uten geleiding og hjelp av systemet. Både av instanser som Innovasjon Norge, men også fra klyngen Norway Health Tech. Uten hjelp og kompasskurs er man lost. I tillegg mener jeg at det er veldig viktig at myndighetene har en aktiv politikk som fremmer denne typen aktivitet.

Nå jobber selskapet med godkjenninger som skal åpne opp markeder i USA og Kina.

– Nå er vi i ferd med å starte prosjektene, det tar jo sin tid å gjøre ferdig avtalen og komme igang. Pengene går til markedstilpasninger, regulatorirsk arbeid, samt sideprodukter som skal senke markedsbarrièrer, sier Heyerdahl.

Passer godt norske bedrifter

Spesialrådgiver på EU finansiering i Innovasjon Norge, Tone Varslot Stave.

EUs investeringsprogrammer har vært tilgjengelig siden 2014, men det var altså først i fjor at den norske bølgen kom.

− Det tar litt tid å knekke koden. I tillegg har det tidligere vært spesifikke utlysninger på hvem som skal få penger. Fra i fjor ble det mer bedriftsvennlig og åpent for alle, uansett bransje og utfordring, så lenge det er et globalt problem du løser, forklarer Varslot Stave i Innovasjon Norge.

SMB-instrumentet får hvert år inn flere tusen søknader, og sjansen for å få tildelt midler er veldig liten.

− I Europa ble i gjennomsnitt 4,2 prosent av de bedriftene som søkte, tildelt midler. I Norge hadde vi en suksessrate på 13 prosent, så vi gjør det mye bedre enn gjennomsnittet.

Fremdeles ligger vi bak våre naboer på antall søknader og godkjente prosjekter, Sverige fikk i 2018 penger til 71 prosjekter, mens Danmark fikk til 64.

− Hva er det som gjør at de norske bedriftene har større suksessrate?

− Vi tror dette programmet passer godt til norske bedrifter. I tillegg har både vi og bedriftene skjønt hva som skal til. Vi har hatt mer målrettet rådgivning til de som skal søke, forklarer Varslot Stave.

Hun legger til at alle bedrifter som kommer gjennom første runde i søkeprosessen, får hjelp til "pitche-trening" i forkant av panelintervjuet i EU. Innovasjon Norge finansierer i tillegg EU-rådgivere i en rekke lokale næringsklynger.

– Vi kjører generalprøver med gründerne, hvor vi stiller spørsmål rundt forretningsmodell, gjennomføring og kompetansen i teamet. På den måten er de godt forberedt til møtet med investorene i Brüssel.

Nytt program på trappene

Til tross for at SNB-ordningen og Innovasjon Norge har hatt en rekordutbetaling til norske bedrifter, er ikke målet en like stor økning neste år.

Investor Anne Worsøe. Foto: Kimm Saatvedt

− Fjoråret var et kjempeår. Nå er målet å holde det samme nivået, både i penger og i suksessrate. Og nå blir det spennende å se hvordan norske bedrifter responderer til EUs nye program i år som går på egenkapital. Har vi noen bedrifter som klarer å overbevise EU at de skal få det kapitaltilfanget der, vil returen øke betraktelig, sier Varslot Stave, men legger til at det kan ta tid:

− Det vi har merket tidligere er at bedriftene trenger et par år for å skjønne hva som skal til.

Ærlige nordmenn

Anne Worsøe er en av investorene som møter de utvalgte bedriftene i Brüssel. Fire ganger i året sitter hun i et team med seks andre investorer fra Europa, og vurderer hvem som skal få penger.

Til sammen sitter syv ulike investorteam og vurderer 20 bedrifter hver, som på forhånd er blitt plukket ut i et hav av søknader, og presenterer sine prosjekter. Av disse får ti selskaper millionstøtte.

-- Dette er et veldig bra program, rett og slett. Det er EUs største satsning noensinne, forteller Worsøe.

-- Jeg synes mange av de norske selskapene kommer godt ut av dette. De er veldig ærlige, og de har gjort en god jobb i forkant. Men vi er langt fra de eneste. Nederland er også et land som peker seg ut, de har flinke miljøer som hjelper dem.

-- Det er nok også det at vi alle er blitt flinke til å markedsføre det, slik at flere bedrifter er klar over dette tilbudet. Da vil flere gode, norske bedrifter søke, forteller Worsøe.

I tillegg til SNB−ordningen med EU har også Innovasjon Norge avtalen om Vekstgarantiordning. Vekstgarantiordningen ble innført i 2017, og den første avtalen mellom Innovasjon Norge og EIF utgjorde da 300 millioner kroner i lån til innovative små - og mellomstore bedrifter. I fjor ble avtalen videreført med 500 millioner i økt lånekapital, og i mars ble den igjen økt med én milliard kroner.

Les også: Disse åtte får dele den rekordhøye EU-potten på 160 millioner kroner

Disse norske selskapene fikk midler fra EUs programmer i 2018: