Fintech-ledere om bankenes største utfordringer

– Bankene må bli mye mer proaktive. Hvis vi tar sparing som et eksempel. I dag er bankene lykkelige dersom folk setter penger på kontoen deres, for så å glemme det. De bryr seg fletta om hva de skal brukes til og når, sier Georg Olav Ramstad, Head of Open Banking Sales i Nets.

– Og så har du de innovative spareappene som «Dreams» og «Spiff», som heller egentlig ikke bryr seg om hva kundene bruker pengene til, men de hjelper deg å spare mer, men der stopper det, sier han.

– Hva hvis de hadde hjulpet meg med eksempelvis å kjøpe en sykkel. De kunne sendt ut det til mange sportsbutikker, og gitt meg et godt tilbud. Eller de kunne koblet seg til Finn.no. Da hadde det hjulpet, sier han.

– Du sier på den ene siden at bankene må være mer proaktive, men at det er fintech-ene som må gjøre noe med dette? På hvilken måte skal bankene være proaktive?

– For eksempel tilby API-er som gjør at dette er mulig.

– Gjør de ikke det?

– Per i dag, så sliter man med det. PSD2 er helt i startfasen, så jeg vil si at de kanskje ikke gjør det. Men jeg opplevde her i våres at banken sendte meg et purregebyr på en regning som var trukket på en konto det aldri var penger på. I stedet for å trekke fra en annen konto hvor det er masse penger. Om et års tid, så fungerer ikke dette. De kan ikke holde på slik med kundene sine, sier Ramstad.

– Har bankene en økonomisk interesse av å ikke være proaktive?

– Bankene har interesse av å beholde deg som kunde. Der bankene tjener penger, er på utlånene sine. Og utlånene vil være i den banken du har.

– Men folk bytter jo ikke bank?

I halvannet år har PSD2 vært den store snakkisen: Nå er dagen her, men kundene kunne ikke brydd seg mindre

– Folk bytter bank, men kanskje ikke så mye som man skulle tro eller ønske, men de kommer til å gjøre det. Det man får ved hjelp av PSD2 er såkalte «brokers», eller meglere, som sitter på toppen, for du bryr deg ikke om hvor du har kontoen din. Disse sørger for at sparepengene står på rett konto med den høyeste renten, sier han.

– Men du er enig i at i dag, så bytter ikke folk konto? Hvis de bytter bank, så er det på grunn av rente?

– Ja, per i dag. Men du har for eksempel en bank som Bulder, som automatisk vil justere boligrenten din.

– Hvis det er slik at folk ikke bytter bank, hvilket incentiv har bankene for å bli mer proaktive?

– Jeg tror det vil bli mer bytting av bank fremover, etter hvert som du får disse meglerne, de objektive rådgiverne som vil hjelpe kundene å gjøre de rette valgene.

– Så dette er basert på noe du tror kommer til å skje.

– Ja, dette skjer ikke i morgen. Men Bulder Bank er et eksempel på første steg, som en bank som automatisk justerer renten for deg. Min største irritasjon med dagens bank, er at jeg hver gang det har vært en renteendring, er nødt til å ringe de og sørge for at jeg får den beste renten. Det er totalt bortkastet tid. De vet jeg ringer. Samtalen tar et halvt minutt, sier han.

Mobilfloppen bankene kan lære av: "Man må tilpasse seg kundenes behov"

Sliter med kundereiser

Payr-gründer Espen Einn mener banken har blitt flinkere, men at det fortsatt er et langt stykke igjen.

– Årsaken til at startups i finansbransjen har kommet inn, er nettopp fordi bankene er dårlig på kundereise og brukeropplevelse. De har masse kunder, og de har masse penger, men å få den dype forståelsen for hvor viktig kundereisen er, og forstå det fra kundens side, og ikke fra backend-siden, eller fra regulatorisk, eller fordi det alltid-har-vært-sånn-standpunktet. Det er banker generelt for dårlige på, sier Einn.

Men han vil likevel ikke dømme dem nord og ned.

– Vi ser en utvikling. Det kommer til å bli gradvis bedre, men de som kommer og starter uten alt det påhenget, og den bagasjen, som startupene ofte gjør, med en lit mer naiv tilnærming. Ser at de kommer mye raskere til mål ved å hoppe over barrierer og fjerne hindre.

– Hva konkret bør bankene gjøre?

– Det er egentlig å jobbe med alle «reisene»: Det å bli kunde, det å utføre vanlige banktjenester. Vi har Bulder Bank med automatisk rentenedsettelse. Sparbank1 har faktisk også gjort mye bra i det siste, sier Einn, som samtidig trekker litt oppgitt på skuldrene.

Alle gjør det samme

– Alle optimaliserer akkurat de samme tjenestene på akkurat samme måten. Det for meg, tyder på at alle har de samme utfordringene på baksiden, som gjør at de kommer med de samme løsningene. Men det er ingen som endrer på baksystemet, sier han og legger til:

Hva er greia med Bulder Bank?

Kan Bulder Bank bli den nye Sbanken?

– Det er kanskje der den største optimaliseringen ligger. Det å tørre å ta den store kostanden det er. Det at de har «legacy-systemer», og AS/400-maskiner som står og kværner, nærmest på hullekort-nivå, fortsatt. Det legger jo en del begrensninger på hva de kan endre, sier Einn.

– Er du imponert over hvilke konkrete produkter vi har fått med utgangspunkt i PSD2?

– Et rungende NEI. Det er veldig tynt, sier Einn.

– Kunne det vært bedre?

– Helt klart. Intensjonen i direktivet, og det første direktivutkastet som kom, var jo veldig godt og lovende. Men så har store banker som Deutsche Bank gått i bresjen for å lobbyere og forhindre da at spesielt lånekonti-informasjon skulle kunne spres til andre enn banken selv. Og grunnen til det er jo at lån er den siste bastionen i å forhindre kundeflukt. Det er ikke en del av PSD2 lenger, det skulle ha vært det. Det kommer i PSD3, sier Einn.

Fire startups om folkefinansiering: Slik håndterte de strømmen av nye investorer

Litt akterutseilt

Camilla Andersson er gründer og daglig leder av crowdfunding-plattformen Around i Norge og skulle ønske at bankene var mer fremoverlente.

– De bør alliere seg enda mer med startup-miljøene og vekstselskaper som faktisk kan bidra med å bygge mellomleddet, som gjør at vi enda raskere kan få ut gode produkter til brukerne, sier hun.

– Det er vel mange banker i dag som orienterer seg mot startups?

– Jo, noen er veldig flinke, men det er også noen banker som ikke har gjort noe på dette området. De er faktisk litt akterutseilt.

– Som leder av en startup, hvordan vil du beskrive møtene med bankene?

– Noen er veldig bra, men andre kommer vi omtrent ikke inn til. Det er fordi de ikke har forståelse for faget som vi jobber med, som er crowdfunding, som fortsatt er for nytt. Og vi ser hvor viktig det er med tillit. Og det er den største utfordringen for oss, som kommer utenifra.

– Hvem taper mest på dette. Startupen eller banken?

–Bankene. Uten tvil.