Investor Hilde Støle Pettersen ser et behov for bedre kunnskap om selve profesjonen hvis mål er økt rekruttering av kvinner.
Annonse
Hun har alltid jobbet i «mannsdominerte yrker». Tidligere i konsulentbransjen, nå som investor i Momentum Partners.
Og «alle» vet det: Hilde Støle Pettersen er én av få i bransjen.
– Det er så mange som snakker om denne problemstillingen, og jeg syns det er et litt vanskelig tema.
Annonse
Annonse
Hun kaller eget arbeidsmiljø «helt supert», har aldri følt seg begrenset av kjønn.
– Men jeg ser jo samtidig at hele økosystemet hadde hatt godt av en bedre balanse, sier hun.
Under én prosent av startup-investorer er kvinner. For knapt to år siden var det kun syv prosent kvinnelige partnere blant verdens toppliste på hundre venture-selskaper. Og i 2014 eide menn nær 130.000 flere aksjer enn kvinner - og i 2017 hadde forskjellen økt til over 140.000, viste DNBs tall tidligere i år.
– Det burde ikke være sånn, men jeg ser det jo, særlig i dette universet - og spesielt i tidlig fase, sier Støle Pettersen.
Hun mener det verken kan skorte på talent eller evne blant kvinner, men ser imidlertid et behov for bedre kunnskap rundt selve profesjonen hvis mål er økt rekruttering.
– For det er jo ikke så skummelt som mange tror. Det er selvsagt en viss risiko, men å gjøre investeringer i en organisert og profesjonell form, sånn som oss, det gir deg i hvert fall en mye lavere risiko sammenlignet med å skulle holde på helt alene. Arbeidet innebærer også å skulle vurdere et forretningspotensial. Da handler det om å forstå menneskene bak, og der har ofte kvinner en styrke, sier Støle Pettersen.
Annonse
Også makker Arve Janbu Fresvik kan oppleve å bli plassert i en stereotypi, blant annet i møte med gründere.
– De tror jeg utelukkende jobber med tall. Og ja, sier jeg, vi må jo regne litt, se at vi kan få en avkastning, men det viktigste vi gjør, er å jobbe med mennesker og skape gjensidig tillit, sier han - og illustrerer:
– I en startup-fase oppstår det gjerne kriser og muligheter annenhver dag. Da kan du ikke gå rundt og lure på om du har en annen agenda enn gründerne. Tilliten må være på plass, og alle må vite at vi er i samme båt, sier han.
Før sommeren gjennomførte #HunSpanderer nok et «maraton» av foredrag hos ti utvalgte bedrifter, igjen med fokus på nettopp kjønnsstereotypier - i en kunnskapsbasert tilnærming.
– Tradisjonelt har samfunnet vektlagt mannlige egenskaper - og de kvinnelige som noe «second hand». Det skjer fremdeles, gjerne helt ubevisst, sier daglig leder Marie Louise Sunde, også kirurg.
«Oi, er ikke det et veldig vanskelig yrke, da?»
Hun blir stadig spurt.
– Hva svarer du?
– At det ikke vanskeligere enn andre medisinske spesialiteter, men det å være én av få, en minoritet som ofte er underforstått «litt dårligere» og «ikke egnet» - det er vanskelig.
– På hvilken måte?
– Du blir ekstremt synlig. Målt og vurdert, både raskere og hyppigere og enn alle andre. Å lage et ekskluderende miljø på den måten, vil føre til at kvinner etter hvert søker seg vekk.
– Hva er det mange ikke vet?
– En stor studie som ble publisert i BMJ i våres, viser at kvinnelige kirurger har bedre overlevelse. Dette er nok fordi nåløyet har vært trangere for kvinnene, men det viser at kvinner absolutt er like godt egnet i faget, sier Sunde - og understreker:
– Det er den ekskluderende holdningen i fagene som gjør at kvinner presses ut, ikke hva faget egentlig innebærer.
Økt mangfold
Rikke Eckhoff Høvding, leder i Norsk Venturekapitalforening (NVCA), roser iniativer som SHE Invest, men tror «ingen helt har knukket koden ennå».
– Foruten alle de utfordringene alle investorer har, som hvordan få tilgang til de beste dealene, velge de beste investeringene også videre, så er det krevende at det er et lite miljø, og at det er få kvinner. I fondsmiljøene er det for få damer. Altfor få, sier hun - og nevner samtidig NVCA sitt initiativ med å reise rundt på universiteter for å fortelle om hva venturefond og oppkjøpsfond faktisk gjør, og hvordan arbeidsdagen - og en mulig karrierevei kan se ut.
– Så får vi se om to-tre år om det gjør at flere jenter søker seg til bransjen, sier Eckhoff Høvding.
– Hvorfor trenger vi flere kvinnelige investorer?
– Vi trenger et mangfold av investorer, fordi alle vil vurdere caser ulikt og vil ha forskjellig erfaring, innsikt og synspunkter å bidra med i de selskapene de investerer i. Med flere kvinner, og flere menn fra forskjellige fagdisipliner og bakgrunner for den saks skyld, vil det bli lettere for gründere og selskaper å finne en mix av investorer som passer deres selskap best. Og for investorene vil investeringsbeslutninger bli bedre om man unngår for mye «group think», hvis alle er helt like, og man blir kanskje mer attraktive for selskapene man vil investere i.
Isabell Ringnes og Marie Louise Sunde under vårens #HunSpanderer-«turné». Foto: Privat
På en noe tungrodd vei mot mål, ser Sunde riktignok en positiv holdningsendring - og stor vilje til å adressere problemet, men kan fremdeles bli vitne til en «ekstrem kategorisering».
– Enten det er snakk om investorer, meglere, kirurger eller andre tradisjonelt mannsdominerte yrker, er dette forbundet med å være noe «hard-core» og «macho», et yrke med høy risiko, der du virkelig må prestere på topp - hele tiden. I disse yrkene møter man ofte snevre stereotypier om hvem som egner seg eller hvilke egenskaper som kreves, hvor ofte en viss type menn er gullstandarden, sier Sunde.
– Og skal vi fjerne disse stereotypiene, må vi først avdekke hva yrkene faktisk innebærer - og slutte å kategorisere egenskaper, men se hvert enkelt menneske som ett individ. Det er ikke sånn at kvinner tåler mindre - eller ikke kan ta risiko. I studier viser det seg at kvinner ikke er mer risikoavers, men at de oftere tar kalkulert risiko - og det er jo gjerne det man ønsker, sier hun.
