Spacemaker måtte løse et luksusproblem som andre startups bare kan drømme om
Carl "Calle" Christensen trengte ikke kontakte en eneste investor da skulle hente ny kapital, men alt blir ikke lett av den grunn.
-- Mange ser på det vi gjør som magi, og det er det nok også, sier Carl «Calle» Christensen i Spacemaker, på besøk i Shifters sommmerbåt, Entrepreneurship-medlemmet Christian Radich.
Christensen er gründer og CTO i et av de heteste nye selskapene i Norge akkurat nå. På rekordtid har proptech-startupen Spacemaker utviklet seg til å bli et av lokomotivene blant norske vekstselskaper.
Gründerne ser ut til å ha kommet som bestilt med en løsning på det som er en stadig større global utfordring -- den eksplosive befolkningsveksten i verdens byer. Urbaniseringen gjør at det må bygges tettere enn tidligere, med alt det som kreves. Nye prosjekter skal ikke bare se fine ut, men eiendomsutviklerne må håndtere et stort antall faktorer for å lykkes med et godt prosjekt. Lysforhold, støy, overvann, brannvern, nærhet til skoler og transportløsninger er bare noe av det.
-- Vi støtter eiendomsutviklerne i denne prosessen. Kunstig intelligens og regnekraft gjør at våre algoritmer hjelper dem å se de ulike alternativene, hva som gir de beste kompromissene mellom ulike interesser, sier Christensen, som før sommeren hentet hele 215 millioner kroner fra blant andre prestisjetunge investeringsselskaper som Atomico og Northzone.
Les også: MIT forelsket seg i Spacemaker: Her foreleser den norske gründeren for prestisjestudentene
Jaget av investorene
Nå forteller Carl Christensen om den ganske uvanlige opptakten til den siste storrunden. Riktignok har investorene vært glade i Spacemaker nesten fra første stund -- Trond Riiber Knudsen og Ståle Løvebukten er to av de som gikk inn i den helt spede begynnelsen.
Det spesielle denne gangen er at selskapet ikke trengte å kontakte en eneste investor, de kom nemlig strømmendeø til dem. Med tanke på at Spotify-investor Northzone har vært forholdsvis forsiktig med å kaste penger etter nordmenn, og Skype-gründer Niklas Zennström i Atomico også har holdt seg unna norske selskaper, er det ganske oppsiktsvekkende i norsk startup-sammenheng.
-- Vi har bare fått innkommende henvendelser. Det tror jeg handler om at vi har klart å kommunisere verdiforslaget og hvor stort potensiale dette har. Samtidig har vi flere kunder i bransjen som kan validere akkurat det.
-- Så du har sittet i lenestolen din og ventet på at de skulle ta kontakt?
-- Det kan høres litt arrogant ut, men det har vært litt sånn, selv om det på ingen måte har vært et liv i lenestol. Det er veldig krevende å forholde seg til denne type henvendelser og hvem man skal velge. Det er jo ikke nødvendigvis den som har størst lommebok eller størst navn, eventuelt er størst i USA, som er den beste partneren.
Les også: Proptech er hot-tech: — Bare jordbruk og jakt er mindre digitalisert
Disse fikk nei
Spacemaker valgte å gå for dem som kunne gi de beste rådene, og som også kunne legge til rette for at det var lettere å få tilgang på påfyll av kapital i senere runder. Særlig en type investorer hadde små sjanser i kappløpet om å få en del av det lovende tech-selskapet.
-- Finansielle investorer som var mest opptatt av hva vi skulle tjene i neste kvartal, var veldig krevende å forholde seg til. Vi valgte i stedet å konsentrere oss om de som viste at de forsto hva vi holdt på med.
De sjekket også referansene grundig, både i selskaper som det hadde gått bra med og de som det hadde gått dårlig med.
-- Vi undersøkte hvordan investorene opptrer som støttende partner i ulike faser av et selskaps utvikling. Det har vært en tidkrevende prosess.
Atomico-teamet parat
-- Du sier det er krevende. Mange gründere ville vel drømt om å være i en slik situasjon?
-- Ja, vi er veldig ydmyke for at vi har vært privilegerte, og at vi er i en veldig heldig situasjon. Men vi har på ingen måte hatt en fundingfest. Vi opplever det heller som en bekreftelse på potensialet på noe vi ennå ikke har fått til. Vi må fortsatt gjøre jobben, og kan ikke lene oss tilbake med dette. Men vi trenger disse pengene for å lykkes.
Fra før er AF-gruppen og Obos blant de industrielle og strategiske investorene på eiersiden, begge med forholdsvis små poster.
-- Hva kan egentlig aktører som Atomico bidra med for et selskap som dere?
-- De kan veldig mye om ting som vi ikke kan noe om. De har 60 ansatte som bare driver rådgiving og støtte til startups. Det er rekruttering, skalering, kommunikasjon og salg. Hvis vi ber om hjelp, blir vi koblet opp mot de rette menneskene. Det er ekstremt verdifullt, og bare på den korte tiden til nå har vi fått veldig mye ut av dette samspillet.
Erfaring og team
Når Christensen skal forklare hvordan Spacemaker har klart å komme så langt på kort tid, og fått en slik oppmerksomhet fra investorene, peker han blant annet på gründerteamet. Alle hadde lang erfaring fra næringslivet før de gikk i gang med prosjektet. Christensen hadde jobbet over 12 år med utvikling av ulike teknologiprosjekter, også internasjonalt, da han, Anders Kvåle og Håvard Haukeland fikk ideen til Spacemaker. Nå runder selskapet 100 ansatte hvert øyeblikk og har en rekke prestisjekunder i porteføljen.
-- Dette ble startet av noen som har vært i arbeidslivet en stund, ikke bare 19-åringer, sier Christensen.
Foruten at de fikk med seg solide engleinvestorer i begynnelsen, landet de tidlig også 10 millioner kroner fra Forskningsrådet. Dette gjorde det lettere å rekruttere de riktige hodene fra starten av, lønne dem og fokusere på å skape en god arbeidsplass -- og altså etterhvert få til noe som skulle tiltrekke seg tungvektere som Northzone og Atomico.
-- Investorer av denne typen vet at det er mye som kan skje med produktet og markedet, så de er ekstremt opptatt av kvaliteten på teamet. Det vet at et godt team kan håndtere en slik risiko. Gullet vårt er de ansatte, sier Christensen.