(HELSINKI/SLUSH) Pengene strømmer til norske «deep tech»-selskaper.
Annonse
– Norge har hatt et veldig sterkt år. Det norske økosystemet er en av stjernene i årets rapport hvor vi ser tydelig bevis på en styrking av det lokale økosystemet, sier Atomico Partner og Head of Research, Tom Wehmeier, til Shifter.
Årets utgave viser at Norge har en kraftig vekst i investeringer i denne type selskaper. Finland er en soleklar ener, og tiltrakk seg investeringer på 100 millioner dollar i «deep tech», og svenskene følger etter med 79 millioner dollar.
Hvem som helst kan lage en app. Nesten, i hvert fall. Og siden alle startups nesten per definisjon er teknologiselskaper, har det vært viktig å nyansere de ulike selskapene. I motsetning til en vanlig oppstartsbedrift som bruker lett tilgjengelig teknologi, har man innført betegnelsen «deep tech», eller dyp-teknologi, på norsk, som er selskaper som utvikler egen grensesprengende og unik teknologi. Gjerne basert på tung forskning, bransjekompetanse eller «know how».
Overraskende, eller ikke, så er Norge på en god tredjeplass i Norden, med investeringer på 57 millioner dollar i «deep tech»-selskaper. Tatt i betraktning at Norge tiltrakk seg totalt 91 millioner dollar i perioden 2012-2016, så er årets beløp imponerende.
Annonse
Niklas Zennström, skype-gründer og Atomico-partner. Foto: Per-Ivar Nikolaisen.
Men kanskje ikke så overraskende likevel. Vår tunge ingeniør- og industrikompetanse fra blant annet verfts- og oljeindustrien kan utnyttes bedre i å skape nye produkter og bedrifter.
Annonse
Stockholm et AI-mekka i Norden
Rapporten utpeker Stockholm til å ha høyest tetthet av AI-kompetanse i Norden og en fjerdeplass i Europa. Norge og Danmark er på henholdsvis 18. og 9. plass. Også innen blockchain-teknologi må vi se oss slått av svenskene, som er rangert på en europeisk 8.plass. Norge ligger på 17.plass. Her har Atomico sett på antall blockchain-utviklingsprosjekter i hvert av de europeiske landene.
Annonse
Dette sier selvsagt ikke noe om selve kvaliteten ved prosjektene, så det er vanskelig å trekke ut noe annet enn et slags mål på aktivitet snarere enn verdiskapning.
Han er veldig optimistisk på vegne av Europa og peker på at kapitaltilførselen øker. Det ble investert 19 milliarder dollar i deep tech i 2017, mot 14 milliarder i 2016 og 10 milliarder i 2015, viser rapporten.
Europa stadig sterkere
Wehmeier peker også på at det investeres på tvers av landegrensene. En investering på 10 millioner dollar eller mer, vil med større sannsynlighet komme fra et annet land enn der hvor selskapet har hovedkontor.
– Dette betyr at det er alle muligheter til å få finansiering, sier Atomico-partneren.
– Hvilke konkurransefordeler har Europa i forhold til USA?
– Det er tydelig at vi bygger vår egen «blueprint». Det er ikke den amerikanske eller kinesiske måten, men den europeiske. Regionens ekspertise i dyp teknologi, blockchain, computer vision og robotics, kombinert med tradisjonell industri som i økende grad retter seg mot oppstartsbedrifter, enten via oppkjøp, investering eller partnerskap, styrker Europa. Vi har mange hub-er og sentre, ikke bare i hovedstedene, men også i mindre byer. At pengene og kapitalen flyter lettere over grensene, gjør Europa til et veldig spennende sted akkurat nå, sier Wehmeier.
Wehmeier legger også til at de har registrert 5,5 millioner utviklere i Europa, mot 4,4 millioner i USA.
Han mener imidlertid vi ikke må hvile på laurbærbladene helt ennå.
– Vi må jobbe enda hardere for å bevare og styrke posisjonen til Europa. Den største utfordringen vi ser, er kampen om talentene. Og her ser vi at de store tech-gigantene plukker opp talenter fra Europa. Det blir enda viktigere for gründere å kunne tiltrekke og beholde talent i tiden fremover, sier han.
Norge må bli bedre på kommersialisering og skalering
Morten Wiese, leder ved Pier X Venture Hub, et co-working space for investorer og startups med «voksne» gründere, mener nordmenn er for dårlige på kommersialisering og skalering, men at det ikke er noe feil på kunnskapsnivået.
– Jeg tror vi har mye tung ingeniørkompetanse og et høyt kunnskapsnivå på teknologisiden, men vi har tøff konkurranse fra mange forskjellige teknologimiljøer, sier han.
Han mener vi må sette ting mer i system og finne vår nisje. Hva det skal være, har han ikke et klart svar på.
– Vi har mange spennende initiativer innen fintech, edtech og AI, blant annet. Kanskje finner vi svaret i brytningen mellom teknologi og industri, og kanskje spesielt innen industriell IOT hvor vi har selskaper som Disruptive Technologies og Arundo. Hvis vi kan kombinere tradisjonell hardware-kompetanse med programvare, så vil vi kunne få mange spennende produkter, tjenester og løsninger, sier Wiese.
