Axel Bentsen og Johan Høgåsen-Hallesby i UIP. Foto: Vilde Mebust Erichsen

De ukjente gründerne snudde opp ned på Oslo-trafikken: Nå har de bikket to millioner turer bare i år

Publisert Sist oppdatert

Urban Infrastructure Partner «skulle bare drifte og finansiere» Oslos bysykler, men endte opp med å utvikle teknologien som tredoblet trafikken.

Før sommeren landet Urban Infrastructure Partner (UIP) sin første utenlandskontrakt på bysykler i Edinburgh. Nå reiser det norske selskapet til Portland i USA på industriens største - og riktignok eneste, konferanse i regi av North American Bike Sharing Association (NABSA).

Axel Bentsen (CEO) og Johan Høgåsen-Hallesby (CTO) er invitert for å dele av sin kunnskapsbank, i kraft av å være et «leading example» på smart sykkeldeling.

– Mange aktører pumper ut så mange sykler som mulig, andre roper «gratis» på universitetene. Vi har derimot jobbet systematisk mot et langsiktig mål hele veien, og det er nok derfor vi blir lagt merke til. Vi er litt «neppå», sier Bentsen.

Les også: Oslo Bysykkel skeptisk til transport-Netflix: Folks liv passer ikke alltid inn i rammene for en mobilitetspakke

En tradisjonell startup

For tre år siden gikk selskapet inn i en allerede etablert tjeneste. De skulle egentlig «bare gjøre drift og finansiering», men endte opp med å gå et tradisjonelt startup-løp istedenfor.

– Vi gjorde tidlig en del av software-utviklingen, men fant ut at hvis vi skulle klare å vinne nye byer i fremtiden, måtte vi lage et helt nytt system. Og da var vi plutselig tilbake til start, med klassisk «bootstrapping» på både budsjett og team, sier Høgåsen-Hallesby.

I forkant av selskapets debut, ble 2000 nøkkelkort bestilt opp - «bare for å være på den sikre siden». 30.000 brukere skulle tross alt over i én app, nå med sykkellåsen gjemt bak ett tastetrykk.

– Vi havnet midt i det teknologiske skiftet, og hadde klokketro på at en app kunne fjerne all tidligere friksjon i kjøpsøyeblikket, men man kan jo aldri vært sikker på mottakelsen av noe nytt. Det var tross alt 30.000 mennesker med en vane, sier Bentsen.

To millioner turer

Høsten 2016 rullet selskapet ut de første 770 nye bysyklene. 70 personer tviholdt på kortet, 35 brukte dem. Og på to år økte bruken med 167 prosent, fra 900.000 turer - til 2,7 millioner i fjor.

– Som kalkulert? 

– Nei, nei, nei. Vi turte jo ikke å håpe på noe sånt, sier Bentsen.

I dag er UIP operatøren som både eier og driver bysykkel-tjenesten i Oslo, på oppdrag fra Clear Channel, som i sin tur går på kontrakt med Oslo kommune. Og straks bikker trioen to millioner sykkelturer, bare så langt i år.

– Men som regel når vi møter folk, spør dem: «Hæ, er det en norsk tech-startup som står bak?».

Bentsen og Høgåsen-Hallesby pleier å bekrefte. Nå forteller de om den økonomiske smellen, de mange sinnsstemningene underveis, at det kostet tre ganger så mye for grave- og byggearbeidene enn først planlagt.

Ny teknologi

– Vi fikk tidlig erfare hvor utrolig dyrt og vanskelig det er å bygge ting i by, sier Bentsen - og nevner et tosifret millionbeløp, samt typiske hinder som rør, trikk og trær.

Bysyklene i Trondheim, lansert tidligere i år. Foto: UIP.

UIP måtte raskt styrke opp et nytt teknisk team, samt opprette en egen avdeling med kompetanse på søknadsprosesser. Bare 300 sykkelstasjoner i Oslo inkluderte rundt 1500 befaringer - «og sikkert 800 søknader».

– Du må innom mange kriker og kroker i byråkratiet. Å sette opp et sykkelstativ, er nesten samme prosess som å bygge et stort næringsbygg. Men selv om det er frustrerende når man står midt oppe i det, så må det kanskje være litt sånn, da. Alle kan jo ikke bare felle et tre hvor enn de vil, sier Bentsen.

Foruten Edinburgh har UIP nå levert bysykler til Bergen og Trondheim. Sistnevnte også med UIPs siste skrik på teknologi-fronten: all intelligens flyttet opp av bakken og over i sykkelen. En teknologi selskapet håper å kunne innføre også i Oslo, kanskje neste år, kanskje om to.

«Forferdelig syn»

– Vi satt fast en del tunge prosesser og dyre grave-kostnader, og var igjen nødt til å tenke nytt og bygge hele systemet fra «scratch» igjen. I det nye systemet er ikke sykkelen lenger avhengig av et stativ for å kunne låses. Sykkelen er derimot en slags sensor som kan forholde seg til internett fremfor et stativ, sier Bentsen, men bruker «de asiatiske sykkelhaugene» som et skrekkeksempel:

– Og det må vi unngå. Det er et forferdig syn. Vi skal derimot jobbe sammen med byen, og finne visse områder du kan plassere sykkelen, uten at det blir et kaos med sykler overalt, sier han.

Parallelt med videreutvikling i hovedstaden, holder UIP-sjefene øynene åpne for øvrige kontrakter i Europa.

– Men Oslo er et godt marked å drive utviklingen i. Hadde dette startet i Kina eller San Francisco, hadde vi aldri sett samme produkt, sier Bentsen - og forklarer hvorfor:

– Her står vi på skuldrene av mye personlig teknologi og et solid mobilnettverk. Dessuten har de fleste gode og raske telefoner, og høy tillit til dele-tjenester. Vi jobber også med sanntidsdata - og gjør justeringer basert på dette. Og det er nok grunnen til at folk ser til Norge, og spør om vi kan komme til til utlandet, sier han.

Les også: Han bruker Bogota som «lab» for europeiske byer: Vil la lastesykler ta over for varebilene «den siste biten»