Boligmappa ruster huseiere mot ny boliglov: Nå har de nådd én million
Papirkaos ved boligovertakelse er byttet ut med en digital boligmappe til hjelp ved en eventuell konflikt. Men mange har aldri sjekket den.
Denne uken la Kommunal- og forvaltningskomiteen frem det nye lovforslaget for den mye omdiskuterte avhendingsloven.
Endringene fremhever viktigheten av god teknisk dokumentasjon. Det skal blant annet ikke lenger være lov å kontraktfeste at boligen selges «som den er».
Her ønsker selskapet Boligmappa å hjelpe boligeierne med å holde oversikt.
− Du kan selvfølgelig også føre alt i en fysisk perm, men vi ser at folk er kronisk dårlige på å holde orden på papirene, forteller kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund, Carsten Pihl.
Dobler hvert år
Boligmappa kan forklares som et service−hefte for boligen. Her kan både boligeier og håndverkere gå inn og legge inn sitt arbeid. Siden Boligmappa sin oppstart i 2012 har det blitt aktivert over én million boligmapper.
Men det var først i 2017 selskapet tok fart. Det siste året har de økt fra tre til åtte ansatte på forretning, salg og marked og fra 12 til 25 utviklere
− De siste årene har vi doblet hvert år. Grunnen er at det har vært økt etterspørsel fra boligeiere. De ser på det som en verdiøkning av boligen, og ønsker at håndverkerne skal bruke den, forteller markedssjef i Boligmappa, Eirik Vigeland.
For det er håndverkerne som styrer det meste i boligmappen, selv om også boligeiere fint har mulighet til å legge ting inn der.
− Her ligger det fargekoder på maling, kvittering på oppvaskmaskinen, utførte rørleggerarbeid. Alt er veldig detaljert.
Les også: Proptech er hot-tech: — Bare jordbruk og jakt er mindre digitalisert
Få vet at de har den
I fjor inngikk Boligmappa samarbeid med Digipost. På den måten havner boligmappa rett inn i den digitale postkassen, slik at man kan sjekken den der om man foretrekker det.
− Mange boligeiere har fortsatt ikke sjekket boligmappa si. Men den ligger der den dagen du trenger den, enten når noe ryker og du lurer på hvem som gjorde jobben eller når el-tilsynet kommer på døra og etterspør dokumentasjon, forteller Vigeland, og legger til at alle som eier egen bolig, også har en digital boligmappe.
I Norge finnes over 2,5 millioner boliger. Over 77 prosent av husholdningene i Norge eier boligen de bor i. Og selskapet har som mål å nå alle.
− Hvordan tjener man penger på boligmapper?
− Håndverkere som vil bruke tjenesten, betaler en årlig lisens. Da følger det også med en sertifisering, for vi setter strenge krav til seriøsitet for bedriftene som ønsker å dokumentere arbeidet sitt i Boligmappa. På den måten ønsker vi også å digitalisere bort svart arbeid, forklarer Vigeland, og legger til at som boligeier betaler du ingenting hvis du vil legge inn at du for eksempel maler stua, og legger inn fargekoden.
3650 håndverksbedrifter bruker i dag Boligmappa til å dokumentere arbeidet sitt. Selskapet har også APIer tilgjengelig og er integrert i 40 systemer brukt av håndverkere, slik at det blir enkelt å legge inn.
− Før Boligmappa har det vært tungvint å identifisere én bestemt bolig gjennom matrikkelen (gårds- og bruksnummer etc.). Boligmappa har skapt boligmappenummeret, sammenlignbart med registreringsnummeret på biler eller organisasjonsnummeret til bedrifter. Derfor kan systemer snakke sammen – alle på samme objekt.
Les også: Alva Technologies lar kunstig intelligens taksere boligen din: Vil ned i minutt-budrunder
Kan oppstå konflikter
Carsten Pihl, er positiv til den digitale mappen, og mener den løser mange konflikter.
− Det kan lett oppstå konflikter rundt når badet ble pusset opp, hvem som gjorde det, og hva som ble gjort, hvis man ikke har dokumentasjonen på plass, forklarer Pihl.
Han forteller også det ligger et forslag på lovendring knyttet til boligsalg oppe. Da vil det bli enda viktigere å ha papirene i orden.
− De som har en digital boligmappe, og all informasjon oppdatert, vil ha en klar fordel. Hvis du mangler dokumentasjon, vil det bli kommentert i tilsynsrapporten, og du vil få en utfordring når du skal selge.
Ettersom regjeringspartiene stiller seg bak endringsforslaget, tyder alt på at forslaget går gjennom. Første stemmegivning finner sted 16. mai.