Camilla Andersson, CEO i Around og SparkUp

Laber interesse for Oslos "børs light": Vil samle startups på én markedsplass

Pådriver for NOTC-listen Family & Friends, Camilla Andersson, frykter bråbrems i norsk risikokapital.

Publisert Sist oppdatert

Mange vekstjagende tech-bedrifter fristes til å gå på børs tidlig. En viktig grunn til det, er den "opplysende" effekten notering kan ha, sa investor og partner Henrik Lie-Nielsen i Tripod Capital Collective nylig til Shifter. Flere får vite om bedriften, rett og slett, og da følger pengene.

God kommunikasjon fra startups til eksisterende og ikke minst bredden av potensielt nye investorer er imidlertid viktig lenge før notering i regulerte markeder i det hele tatt er tema, ifølge Camilla Andersson, daglig leder i Privanet og folkefinansierings-plattformen Around.

Og norske startups har mye å gå på, mener hun.

– Det gjelder også startups og vekstselskaper som skal gjøre flere kapitalinnhentinger. Det glemmer vekstselskaper litt. "Investor relations communication" er noe av det viktigste som forsvinner i småmarkedene. Dette er viktig både for de som investerer i unoterte selskaper og de som kan tenke seg å bli investor.

Lite kunnskap

Andersson var en viktig pådriver for å lage NOTC-listen Family & Friends i fjor høst. Listen er en slags "børs light" eller "Finn.no" for unoterte oppstartselskaper, familieselskaper og andre bedrifter med markedsverdi under 100 millioner. Per i dag er kun tre selskaper oppført der: Fjord Line, Norpalm og Wiral.

Privanet Securities, som Andersson altså leder, er autorisert rådgiver og megler for listen.

– Er du positiv til utviklingen av listen så langt?

– Nei. Det er altfor mange, både selskaper og investorer, som ikke vet at listen finnes, sier hun nå.

Samling

Andersson mener andrehåndmarkedet, altså markedsplassene som benyttes til å selge og kjøpe aksjer etter fasen der bedrifter henvender seg direkte til investorer for å hente penger, blir stadig viktigere for yngre bedrifter.

– Rett og slett fordi man har sett en økt endring i risikokapital-investeringer i Norge. Langt flere bidrar enn tidligere, og langt flere er interessert, sier hun, og legger til:

– Så bør vi alle samle oss om ett andrehåndsmarked!

Exit

– Og hvis oppslutningen ikke blir større?

– Det finnes crowdfunding-plattformer som gir folk anledning til å investere veldig små beløp. Men når avkastningen ikke kommer etter noen år, slutter mange å investere. Så hvis andrehåndsmarkedet ikke fungerer ordentlig, er jeg redd risikokapitalmarkedet stopper opp, rett og slett, sier hun.

Hun tror også at "folk flest" trenger å se flere gode exit-eksempler fra dette markedet.

– Vi bygger uten tvil selskaper raskere i dag enn før. Men det tar fortsatt langt tid å få en exit eller avkastning på investert beløp. For å få den gemene mann til å bidra inn i dette markedet, trenger vi et andrehåndsmarked som fungerer. Hvis man får det til å fungere, får vi et økosystem som bidrar til større aktivitet, sier Andersson.