Fredrik Syversen i IKT-Norge. Foto: Gorm K. Gaare

"Et budsjett for norske seilere, ikke for startups"

Publisert Sist oppdatert

Innlegg av Fredrik Syversen, direktør næringsutvikling, IKT-Norge

Det har vært mye “feiring” av budsjettet fra statlige organisasjoner som har blitt tildelt mer penger til innovasjon. Men hva er det egentlig som prioriteres, spør Fredrik Syversen, direktør næringsutvikling i IKT-Norge.

Om man leser pressemeldingen fra Nærings og fiskeridepartementet, så er det verdt å merke seg denne setning “ Mange sjøfolk har mista jobben, skip ligg i opplag og mange selskap har tapt omsetning og lønnsemd. Regjeringa foreslår derfor å gi over 2 milliardar kroner i tilskot til sysselsetjing av sjøfolk i 2018.”.

Når vi nå vet at man på budsjettet har avsatt mellom 50 og 80 millioner til endringen i opsjonsbeskatningen, så vet man hva man prioterer, det er at vi skal bruke skattepenger på å lønne norske sjøfolk hos norske redere. Dette er et budsjett for rederne. Det settes av enorme summer for å hindre omstilling i norsk maritim næring, samtidig som man ikke ønsker å endre rammebetingelser for norske oppstart og vekstselskaper. Det er politisk korrekt og bruke milliarder på at vi skal ha norske statsborgere på norske skip.

Med en nær fremtid der budsjettene ikke øker, er det den viktigste oppgaven til våre politikere -  de må kunne redusere noe for å satse på andre ting. Ole Brum-tesen er snart historie, også i Norge. Det går ikke lenger med “ja takk, begge deler”, man må ta et valg. Det har våre politikere ikke gjort de siste 20 årene. Det er nytt, og det er her vi som organisasjon, vi som gründere, og vi som næringslivsledere må trå til - det er vår plikt og gi våre politikere kompetanse til å ta informerte og gode valg for å sikre skatteinngang og en velferdsstat, også for våre barn og barnebarn.

IKT-Norge har vært opptatt at vi nå må få på plass direkte virkemidler for norske oppstart- og vekstselskaper, det vil si endringer i skattereglene. Et unison næring har over lang tid vært krystallklare på det vi trenger mest er endrede regler for opsjonsbeskatning. Vi har utviklet rapporter og kommet med forslag. Vært i utallige møter med politikerne og svaret har stort sett vært at dette må vi få ordnet opp i. Svaret på dette fikk vi i midten av oktober - en ordning som velger og legge listen så lavt at den nesten er uten virkning.

Denne oppgaven er nå prekær, mest av alt på grunn av hurtigheten i endringene som digitalisering medfører. I tillegg har vi en eskalerende klimakrise, og en eldrebølge under oppseiling. Vi trenger modige politikere mer enn noen gang. Det betyr at vi er avhengig av å dra lasset sammen.

Vi ses på Stortinget.