Illustrasjonsfoto.

Lettere å få kapital: Gode "caser" får alltid investorer

Publisert Sist oppdatert

-- Hadde jeg blitt spurt om kapitaltilgang for gründere for tre år siden, ville svaret vært at det var et problem. I dag er det langt mer risikovillig kapital i Norge, sier managing partner Jan-Erik Hæreid i Alliance Venture, og investorleder Claes Mikko Nilsen mener de beste alltids får.

Debatten om hvorfor Norge ligger bak våre nærmeste naboer fortsetter. Nylig påpekte flere i og rundt gründermiljøet at mangelen på kapital er en av hovedutfordringene for norske gründere sammenlignet med de svenske.

-- Det handler om hvor i løpet en bedrift er når de trenger kapital, sier Hæreid.

For å forstå diskusjonen om kapitaltilgang er man nødt til å forstå hvordan investeringsløpet er delt opp. Fra idéfasen til en exit går et selskap gjennom en rekke faser hvor kapitalbehovet tradisjonelt vil øke over tid. Dersom en investor går tidlig inn i en bedrift vil det være mer risiko involvert. Samtidig vil den potensielle avkastningen være betydelig høyere.

Managing partner Jan-Erik Hæreid i Alliance Venture

Man kan dele opp bedriftsløpet i fem faser: seed, oppstart, tidligfase, senfase og modent. I seed- og oppstartsfasene er det som regel aktører som Innovasjon Norge og engleinvestorer som stiller med kapital i Norge. Venture kapital-fond (VC) har tradisjonelt kunne stille med kapital i alle fasene, men trenden er at de nå investerer i senere faser.

Det gjør at det i Norge ofte oppleves som vanskelig for gründere å hente kapital i tidligfasen (etter seed og oppstart). Kapitalbehovet er ofte for høyt for engleinvestorer og risikoen for høy for VC-fondene.

-- Det har aldri vært så mange som investerer i seed-fasen som i dag, men det betyr ikke nødvendigvis at det er enkelt å hente kapital. Alliance investerer i tidligfasebedrifter, og her er det for få profesjonelle aktører i dag. Det er for få som er villig til å investere når det fortsatt er betydelig risiko, sier Hæreid.

-- Positiv utvikling i Norge

-- Over halvparten av alle VC-investeringene i Norden går til svenske bedrifter. Har VC-fond for lite oversikt over det som skjer her til lands?

-- Det er sikkert en del VCer som ser mot Sverige før Norge. Men de har et mer modent oppstartsøkosystem enn Norge. Det har samtidig vært en veldig positiv utvikling i Norge de siste årene, med mange spennende prosjekter og flinke gründere. Det har også blitt mye enklere for oppstarter å rekruttere dyktige folk, sier han.

-- I Sverige og Finland har offentlige institusjoner tatt en mer indirekte rolle. I stedet for å investere direkte i bedrifter, kan de være medinvestor når profesjonelle investorer bestemmer seg for å investere i et selskap. Burde det være en liknende ordning i Norge?

-- Det er tilfeller av liknende ordninger i Norge. Innovasjon Norge har blant annet investert i fondet vårt. Slik har risikoen blitt redusert. Problemet er at slike investeringer skjer i skippertak -- det er ikke institusjonalisert, sier Hæreid.

Mjøs-utvalget jobber nå med å undersøke om koblingen er effektiv nok mellom de som søker kapital og de som ønsker å investere.

-- Jeg blir overrasket om ikke utvalget diskuterer hvordan staten kan bidra til bedre investeringsløsninger, sier han.

-- Good cases always receive investments

Leder Claes Mikko Nilsen for NordicBan, det største engleinvestornettverket i Norden, påpeker at det har vært en lignende debatt i Finland om risikovillig kapital.

Claes Mikko Nilsen er leder for NordicBan. Det nordiske engleinvestor-nettverket. Foto: Lucas Weldeghebriel

-- Tallenes tale var at dette ikke er et reelt problem. “Good cases always receive investments”, som man sier. Det er ikke rakettforskning, det finnes alltid noen som er villig til å investere. Tidligere har det vært vanskelig, men markedet har blitt mer synlig. Også i Norge, sier han.

Nilsen ser imidlertid at det er visse faser hvor bedriftene har vanskeligere for å hente kapital.

-- Opp til 200 000 euro er det relativt enkelt å hente midler. Men i klassen en halv til én million euro er det ofte veldig mye vanskeligere. Mange VC-fond investerer ikke under en millioner euro, noe som gjør denne fasen litt vrien. Det finnes et gap i makedet, sier Nilsen.

I Finland har Finnvera, som er Finlands svar på Innovasjon Norge, gått fra å investere direkte i bedrifter til å gå inn som medinvestor.

-- Jeg tror kanskje det er en bedre modell at det offentlige matcher investeringsbeløp, fremfor å bestemme hvem som skal få investeringen. Det har fungert veldig godt her, sier han.

Han påpeker også at reguleringer kan ha en effekt.

-- Norge har den fremste skattemodellen for investeringer i Norden og det blir spennende å se hvordan dette påvirker tidligfaseinvesteringer, sier Nilsen.

-- Engleinvestorene har blitt mer profesjonelle

Nilsen mener det er viktig å gjøre økosystemet for engleinvestorer mer synlig og at man får frem flere rollemodeller som har tjent gode penger på å investere i oppstarter. Der ser han at det har vært en positiv utvikling de siste årene.

-- Mange av de som tidligere har vært engleinvestorer har ikke vært profesjonelle, noe som har ført til mange mislykkede investeringer. Nå har det blitt bedre. Slik aktivitet har blitt vanligere, økosystemet har blitt mer synlig og gründerne har blitt flinkere, sier han.

Nilsen mener økosystemet kommer til å modne. Han viser til en rapport som kom ut i fjor som han tror er overførbar til Norge.

-- I begynnelsen av 2000-tallet var det kun 3 prosent av studenter ved universitetene som kunne tenke seg å bli gründere i Finland. I 2015 var dette tallet steget til 40 prosent. Det er en global trend at flere flinke folk ønsker å starte opp noe eget. Dette vil naturligvis gjøre det mer attraktivt å investere i oppstarter, sier han.