Et svensk flagg på Lugnet skistadion i Falun. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Derfor går det bedre med gründere i Sverige enn i Norge: «Den norske arbeidsmoralen» pekes ut som en av årsakene

Sverige topper de fleste rangeringer knyttet til innovasjon og entreprenørskap. — En av hovedforskjellene er den norske arbeidsmoralen, mener den «svensknorske» gründeren Anders Hamnes.

— Svenskene jobber generelt sett mer og tjener mindre enn oss nordmenn. Hele det politiske landskapet i Sverige er mer rødt, arbeiderkulturen sterkere og skattene på høye lønninger er mye høyere i Sverige. Det er generelt sett vanskeligere for folk flest å bli rike. Muligheten til å kjøpe leiligheter for å leie ut og tjene på verdistigningen finnes heller ikke i Sverige, sier Anders Hamnes, som selv har flyttet til Stockholm for å satse på startupen Oneflow.

Hamnes mener dette skaper større «sult» hos folk flest.

— Det gjør at man blir villig til å jobbe hardere og lengre. Sett fra et politisk ståsted er det faktisk smart å holde det brede laget av folke litt «nede». Det skal ikke være enkelt å bli rik, men det må være muligheter for de som virkelig står på og gjør bra ting for samfunnet. Hestene jobber bedre når de er litt sultne og det er litt kaldere, sier han.

Norge bak andre nordiske land

Global Innovation Index er en årlig rapport som rangerer land etter deres innovasjonsevne. I 2017 ble Sverige rangert som nummer to i verden. Norge havnet på 19. plass. Det var tre plasser bedre enn året før, men dårligst av de nordiske landene.

“Hva skal Norge leve av etter oljen” har blitt et mye yndet diskusjonstema i takt med de siste årenes synkende oljepriser. Mer innovasjon og entreprenørskap blir ofte trukket frem som en viktig del av løsningen, både av næringslivet og politikere.

Anders Hamnes flyttet til Sverige i 2009 for å satse på gründerdrømmen. I november hentet selskapet hans, Oneflow, ti millioner kroner. Hamnes mener at svenskene ofte tenker større enn nordmenn.

Oneflow-gründer Anders Hamnes.

— I Norge ser man til Sverige, mens man i Sverige tenker internasjonalt. I Norge er ofte målet å få et kontor i Sverige, og så selger man selskapet. Generelt selger nordmenn selskapet sitt alt for tidlig. Vi må lære oss å bli tøffere og tenke større, sier han.

— Innovasjon Norge er ikke løsningen

Sverige har siden 2003 skapt åtte unicorn-bedrifter, det vil si teknologioppstarter som er verdsatt til over én milliard dollar. Spotify, en av de mer kjente unicorn-selskapene, ble nylig verdsatt til 127 milliarder kroner.

Hamnes mener at suksessen kommer av at man i Sverige har en moden IT-bransje hvor en del gründere har lykkes og tjent gode penger på å selge selskapene sine.

— Disse gründerne sitter på kunnskap og kapital til å investere i nye bedrifter. I Norge finnes det veldig få engleinvestorer. Det er en del rike folk uten gründerbakgrunn som har satt av noen millioner til å investere i noen oppstarter. Risikoen er at de ikke har, eller ikke er villig, til å gå inn med mer penger når kassen blir tom. De har heller ikke så mye å bidra med av erfaringer eller kunnskap, sier han.

— Sverige har en venture kapital-kultur

Seriegründer Are Traasdahl var én av gründerne bak Gründeroppropet fra høsten 2016, der man foreslo tolv tiltak som skulle sikre økt innovasjon og gründervirksomhet i Norge. Blant annet en bedre opsjonsordning og bedre tilgang på internasjonal arbeidskraft. Tilgangen på kapital ble også trukket frem som et problem i Norge.

Traasadahl startet Tapad med Dag Liodden i 2010. I 2016 ble selskapet solgt til Telenor for 3,1 milliarder kroner, men har på kort tid blitt nedskrevet til en verdi av 400 millioner kroner.

Tapad-gründer Are Traasdahl

Traasdahl mener en viktig årsak til Sveriges evne til å skape vekstselskaper ligger i landets venture kapital-historie.

— Dette, kombinert med deres kompetanse og vilje til å skape store internasjonale selskaper, er sentrale faktorer for deres suksess, sier han.

Ifølge en Argentum-rapport hentet norske venture-fond 3,5 milliarder euro i perioden 2007-2015. Svenske venture-fond hentet faktisk 500 millioner euro mindre i samme periode. Likevel er det langt større aktivitet på investeringssiden i Sverige enn i Norge. 50 prosent av venture-investeringer i Norden i 2016, gikk til svenske selskaper. Norge sto for 11 prosent – minst i Norden.

Mener historiske forskjeller har vært avgjørende

NTNU-Professor Øystein Widding ved Institutt for økonomi og teknologiledelse påpeker at selv om det er mer risikovillig kapital i Sverige, er det en “høna eller egget”-problemstilling.

Professor Øystein Widding ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Foto: NTNU

— Spørsmålet er om det først skapes gode bedrifter og deretter kommer kapitalen, eller om kapitalen er med på å bygge gode bedrifter. Det har jeg ikke et godt svar på, sier han.

Widding mener man må gå bakover i tid for å forstå svenskenes gründer-suksess.

— Svenskene var en gang i tiden en mektig stornasjon, noe jeg tror kan ha formet deres selvbilde og selvtillit. I Norge har janteloven vært mer framtredende. Men normene har endret seg her til lands og man ler ikke lenger av de som satser og feiler, sier han.

Den svenske krisen

På 1990-tallet var Sverige i en dyp finanskrise. Fra 1990 til 1995 økte arbeidsledigheten fra to til 13 prosent. Dette førte til nye reguleringer for næringslivet. Blant annet ble inntektsskatten for bedrifter redusert fra 52 til 30 prosent. I dag ligger skatten på 22 prosent. Grensene ble også åpnet for mer utenlandsk konkurranse.

— Det at Sverige lenge var i finanskrise gjorde at de måtte ta mer radikale grep enn det vi har vært nødt til her i Norge. Det kan være resultatene av disse grepene vi nå ser, mener Widding.

Næringsstrukturene i Norge og Sverige har historisk vært veldig forskjellig. Der Norge hovedsakelig har bygget industri rundt naturressurser, har Sverige hatt et bredere fokus. Han mener dette kan ha vært et hinder for vekst i andre industrier.

— Oljeindustrien har vært et enormt marked i Norge, noe som igjen har redusert insentivene for norske bedrifter å tenke internasjonalt. I Sverige er det en kultur for å tenke internasjonalt når man lager produkter og tjenester, sier Widding.

— Bygg gründermiljø rundt oljeindustrien

Programleder og økonomidoktor Joacim Tåg ved Instituttet for næringslivsforskning i Stocholm har forsket på hvordan lover og reguleringer kan påvirke gründervirksomhet. Han mener Norge kan lære av de svenske lovendringene som kom på 1990-tallet.

Programleder og økonomiprofessor Joacim Tåg ved Instituttet for næringslivsforskning i Stocholm. Foto: IFN

— Jeg tror det har vært ganske avgjørende at Sverige åpnet opp for utenlandsk kapital og arbeidskraft, sier han.

Tåg mener at mye av det som skjer i Sverige i dag, og spesielt i Stockholm er et resultat av IT-boomen på midten av 1990-tallet.

— Selv om IT-boblen sprakk var det mange som tjente seg rike. Disse har hatt enorm påvirkningskraft på å bygge et velfungerende oppstartsmiljø i Stockholm. Mange har blitt investorer og sitter på enorm kunnskap innenfor IT-feltet. De har også inspirert mange flinke folk til å gå inn i IT, fremfor andre typiske statusyrker, sier han.

— Oljebransjen er Norges desidert største næring og har tiltrukket seg mange flinke folk. Tror du “brain drain” til oljebransjen kan ha hindret vekst i det norske oppstartsøkosystemet?

— Jeg tror man må vri på det. Den norske oljebransjen har stått for veldig mye teknologisk innovasjon. Her ligger det et viktig poeng – land burde skape insentiver for å bygge konsentrerte oppstartsmiljøer rundt de største industriene i landet. Da er det også lettere å finne riktig kompetanse og hente kapital, sier Tåg.

Drahjelpen fra Ericsson

Han peker på rollen Ericsson spilte i å bygge opp det svenske gründermiljøet som et eksempel. Mange av de første IT-bedriftene ble startet av folk som hadde jobbet i selskapet, og Ericsson i flere tilfeller inn som investor.

Det er nok av eksempler på teknologiselskaper med få ansatte som lager skalerbare forretningsmodeller. Instagram var bare 13 ansatte da de ble kjøpt av Facebook i 2012 for én milliard dollar. Er satsning på oppstarter løsningen på “Norge etter oljen”-problematikken?

— I Finland er mobilspill en stor industri og mange av disse kommer fra Nokia, som hadde 60 000 ansatte. Mobilspillindustrien i landet har kun 4000 ansatte i dag. Man må ha i bakhodet at digitale startups har ikke mange ansatte. Det er viktig at man fokuserer på å overføre kompetansen fra eldre industri til en fremtidsrettet bransje innenfor samme sektor.

— I Norge ville det kanskje vært mulig å overføre kompetansen fra olje-industrien til clean-tech-bransjen, er Tågs tips til Norge.

Johannes Jakobsen

Johannes Jakobsen

Journalist

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg