Startups som lykkes med folkefinansiering, opplever stor lojalitet blant investorene. – Mange undervurderer folkets vilje til å delta, sier Folkeinvest-sjefen.

Nylig hentet Trondheim-selskapet Wavefoil 9,2 millioner kroner i en emisjon. Pengene skal holde selskapet, som utvikler inntrekkbare baugfoiler til små og store skip, flytende til høsten 2020.

Det er ett år siden selskapet hentet penger forrige gang, med en av de mest suksessrike folkeinvesteringsrundene registrert i Norge. Etter seks timer på crowdfunding-plattformen Folkeinvest, var Wavefoil "utsolgt" for aksjer og hadde hentet fire millioner kroner fra 185 investorer.

– Å få folket til å involvere seg i verdiskapingen og forretningsutviklingen i Norge, er avgjørende for å sikre omstillingshastigheten som Norge trenger for å gjennomføre skiftet vi er inne i, sier daglig leder Øyvind Fries i Folkeinvest.

Én av fire reinvesterer

Etter den seneste emisjonen til Wavefoil er det klart at 54 av "folkeinvestorene", nesten 30 prosent, har valgt å legge enda mer penger i selskapet. 1,9 millioner, 20 prosent av summen som er hentet inn, kommer fra denne gruppen.

De får selskap av en rekke profesjonelle investorer, deriblandt tidligere konsernsjef i Aker, Leif-Arne Langøy.

Les også: Fire startups om folkefinansiering - slik håndterte de strømmen av nye investorer

– Mange undervurderer folkets interesse for- og vilje til å delta. Det er artig å se at selskapene som har vært på Folkeinvest og hentet kapital, får en rekke ambassadører og investorer som også har interesse for å følge bedriftene videre, sier Fries.

Mange andre selskaper som har hatt suksess på ulike folkefinansieringsplattformer, kan vise til liknende tall i påfølgende runder.

Småjobb-tjenesten Luado måtte si nei til flere som ønsket å investere da de hentet tre millioner fra 194 personer i fjor. Selskapet gjennomførte en ny emisjon i mai, hvor de hentet inn 3,2 millioner kroner. Tall Shifter har fått tilgang til, viser at én av fire av "folkeinvestorene" skjøt inn penger på nytt.

Hos spillutviklerne Pineleaf investerte 103 personer til sammen 900.000 kroner via Folkeinvest i 2017. Også der ble omtrent en fjerdedel med i de to påfølgende rundene (2018 og 2019), hvor det ble hentet til sammen 3,9 millioner kroner.

God blanding

Folkeinvestorene i PineLeaf inkluderer "ressurssterke mennesker innenfor kapital, men også erfarne spillutviklere og folk som kjenner bransjen," forteller medgründer i spillselskapet, Anders Ottesen.

– Crowdfunding senker terskelen for å investere i risikoprosjekter. Da får man en interessant blanding av ressurssterke mennesker som sammen blir en veldig god eiergruppe, sier han.

Les også: Banken gikk motstrøms - satte norgesrekord i folkefinansiering

Ottesen legger til at de i PineLeaf gjør et poeng av å "lære opp" investorene sine i spillteknologi, og sender blant annet ut eksklusive nyhetsbrev med oppdateringer om tingenes tilstand til aksjonærene.

– Vi har hatt fokus på åpenhet og god kommunikasjon, og nesten "opplæring" av investorene om spillteknologi. Vi prøver å bidra til at folk som gjør en eventuell exit fra oss, er i stand til å vurdere om de kan investere i nye spillteknolgogiselskap.

Semi-profesjonelle investorer

Geir Atle Bore er styreleder i Norsk Crowdfunding Forening (NCF) og daglig leder i folkelåntjenesten FundingPartner. Han er enig i at folkefinansieringsplattformer som Folkeinvest og Dealflow kan være med på både å utvikle investormiljøet i Norge og rekruttere nye risikoinvestorer.

– Folkeinvestering er ikke så ulik "vanlig" investering. Det er en myte at det er helt forskjellige måter å investere på, sier han.

Han ser tendenser på deres egen plattform som likner atferden til brukerne av folkeinvesteringstjenester. Hele 62 prosent av FundingPartner-brukerne, har investert i to eller flere lån.

– De dypper tåa i vannet med ett selskap. Slik lærer de om bransjen, samtidig som de snakker med venner og andre investorer, og blir trygge på prosessen. Så kommer de tilbake, enten til plattformen eller til selskapet, forteller han, og legger til:

– Det er en modningsprosess. Startupkapitalen er på plass i Norge, men vekstklapitalen i størrelsen 10, 15, 20 millioner, mangler. Derfor er det bra hvis vi får utviklet dette "semi-proffe" investormiljøet. Det er mange folk med en del penger som følger med på dette.

Han får støtte av daglig leder Petter Skulstad i Dealflow. Han mener folkefinansiering gjør at flere får øynene opp mulighetene som ligger i tidligfaseinvesteringer. Samtidig understreker han at alle som bruker deres plattform må gjennomføre en "hensiktsmessighetstest", slik at de forstår risikobildet.

– Når informasjon blir mer tilgjengelig på plattformer som Dealflow, er det naturlig å tro at kompetansen innen denne type investeringer øker. Dette vil igjen aktivere mer kapital, noe som vil være positivt for oppstartsmiljøet i Norge og ikke minst for verdiskapningen i Norge fremover.