«Et dårlig forbilde: Klarnas egentlige krise handler om kloden»

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør, Shifter

Krisen er her. I et forhåndsinnspilt opptak fortalte Sebastian Siemiatkowski denne uka at han er lei seg fordi han må nedbemanne den svenske tech-flåtens flaggskip, Klarna. Gründeren har fått nærmest gudestatus i det nordiske startup-miljøet, for å bygge enorme milliardverdier med sin tjeneste for å gjøre det «smoothere» å shoppe uten å ha penger. Med minst mulig friksjon i betalingen skal vi ikke rekke å tenke på verken privatøkonomi eller miljøperspektiver, før varen plutselig er på vei.

Det har gått seks år siden jeg besøkte Klarna i Stockholm. Vi hadde akkurat startet Shifter, og med stjerner i øynene møtte vi Siemiatkowski i overdådige lokalene i den svenske hovedstaden. Selskapet var allerede den gangen verdt over en milliard dollar, og hadde over tusen ansatte. Shifter var invitert over for å overvære presentasjonen av fintech-selskapets nye checkout-løsning for netthandel. Vi var også lovet noen minutter alene med Siemiatkowski. Det ble til en liten podkast-episode.

I intervjuet fortalte han hvordan han og medgründerne hadde ført timelister helt fra starten, slik at de kunne dokumentere overfor hverandre om noen jobbet mer eller mindre enn andre. De hadde tross alt gått på den prestisjetunge handelshøyskolen i Stockholm, og var opptatt av penger. Han fortalte også om sitt inntrykk av nordmenn, og at det ikke nyttet å dra på hytta ved lunsjtider på fredagene dersom vi skulle lykkes med å bygge nye selskaper. Slikt var det ikke rom for i Klarna.

I ettertid har jeg ofte tenkt at jeg burde stilt flere kritiske spørsmål den gangen. I tilfeldig rekkefølge herunder:

• Hva gjør alle disse tusen menneskene, når du bare lager en enkel betalingstjeneste?
• Trenger virkelig verden at det blir enda enklere å shoppe?
• Tenker du noen gang over at du tjener penger på økt forbruksgjeld, og setter mange i vanskeligheter når de ikke klarer å betale for seg?
• Ser du ikke at enklere shopping bidrar til økte miljøutslipp i en tid da vi egentlig bør redusere forbruket?

Jeg stilte altså aldri disse spørsmålene. I stedet ble besøket starten på flere artikler om hvordan Norge kunne bli mer som Sverige – en beundring oppstått i dette møtet med den svenske enhjørning-gründeren, uten en eneste kritisk tanke på om det virkelig var tjenester som Klarna investorene burde kaste milliarder av kroner etter.

De senere årene har jeg imidlertid tenkt mer og mer på nettopp dette. Klarna har for meg blitt et kroneksempel på et selskap vi egentlig kunne klart oss uten.

Det er ingenting galt i å starte et selskap fordi du har lyst til å bli rik, slik Sebastian Siemiatkowski antageligvis har gjort. Slik Elon Musk også gjorde med Paypal før han kom inn på bedre tanker og ville redde verden med elektriske biler. Men når din rikdom bidrar til to fundamentale samfunnsproblemer, gjeldsvekst og miljøutslipp, er det underlig at vi fortsetter med heltedyrkingen.

Riktignok finnes det en liten rubrikk i Klarna-appen der du kan se dine antatte CO₂-utslipp fra shoppingen din, samt en del annen klimapynt. Det nevnes der at netthandel er mer miljøvennlig enn fysiske butikker, uten å legge til at det totalt sett bidrar til å øke shoppingen. En annen pussig anekdote som tyder på at Klarna ikke har noe ryggmarksrefleks på miljøkonsekvenser, var da vår dyktige fintech-journalist Jörgen Skjelsbæk helt uten å be om det fikk tilsendt en boks med isopor og en batteridrevet Klarna-rosa trestokk med en nedtellingsfunksjon. Som et ufrivillig symbol på grunnlaget for selve forretningsmodellen til fintech-giganten, «gjøre det smooth å betale for ting vi ikke trenger og sende det på tvers av kloden».

Jeg synes det er trist at Klarna-ansatte mister jobben, men jeg klarer ikke la være å fryde meg litt over at selskapet og gründer Siemiatkowski får en korreksjon. Jeg klarer ikke å se hvordan forretningsmodellen er miljømessig bærekraftig, og på sikt er den antagelig heller ikke finansielt bærekraftig. De nye EU-reglene, den såkalte taksonomien der selskapene må rapportere på samfunnsmessige konsekvenser av sin virksomhet, for eksempel for miljø og sosiale forhold, vil få betydning for hvor investorene satser pengene. Så når kapitalkrisen etter hvert får lagt seg, vil tvilsomme selskaper fortsatt slite med å hente penger.

Sebastian Siemiatkowski bør bruke krisetiden på å tenke gjennom hvordan han skal fremtidssikre selskapet sitt, og at klimakrisen er mer langvarig enn fundingkrisen. Vi andre bør velge oss andre forbilder, og stille kritiske spørsmål ved våre egne og andres vekstplaner.