«Jeg vil investere i det som virker umulig, skyve grenser og ta risiko der andre ikke våger»
Teknologiene som løser de største verdensproblemene er ikke særlig kule for olje- og gassnasjonen Norge. Vi kan fort ende opp som en julekalkun i desember hvis vi ikke klarer å tenke stort nå, skriver Jon Kåre Stene.
Til høyre er Jon Kåre Stene, og til venstre den kunstige intelligensens generering av en elg med vinger som har forlatt et norsk landskap for å satse på å nå månen.Illustrasjon: Per-Ivar Nikolaisen/Dall-E
De
siste ukene har vi fått oss digitaliseringsminister, en AI-milliard og en
næringsminister som jobber hardt med å overbevise om sine ambisiøse
gründerplaner i statsbudsjettet. Vi har også lagt bak oss Oslo Innovation Week
med tagline «Tipping Point», med et imponerende antall arrangement med dertil
imponerende internasjonale deltagere.
Annonse
I
2023 står vi overfor mange «Tipping Points”, men det er særlig et «tipping
point» jeg tar med meg fra Oslo Innovation Week. Og det er påstanden «The
Norwegian Startup Scene is starting to punch way above its weight class»,
uttrykt av flere internasjonale deltagere med både medie- og investorbakgrunn.
Technology to the rescue!
Det
er ikke til å stikke under stol at vi som menneskehet står overfor flere
gigantiske problemer der vi vil være avhengig av nye revolusjonerende
teknologiske gjennombrudd for å komme oss gjennom på andre siden, bedre stilt
enn vi er i dag. Og det å være et land som fortsatt er sykelig avhengig av
olje- og gassnæringen passer ikke godt inn i et slikt fremtidsbilde.
Annonse
Heldigvis
skjer det banebrytende utvikling på mange fronter om dagen. Spesielt vakkert er
det å se hvordan utviklingen innen kunstig intelligens gir oss det perfekte
redskap for å få verdensøkonomien ut av inflasjon og gjeldsbyrde gjennom å
muliggjøre at vi får ufattelig mye mer ut av hver krone brukt. Samtidig som det
tilgjengeliggjør intelligens for alle til en kostnad som går mot null.
Et
annet område som vil ha potensial til å løse hele klimakrisen, er kommersiell
fusjon. Kort sagt er slik fusjon en prosess hvor atomkjerner smelter sammen for å produsere energi på en måte som potensielt kan være både sikker og effektiv. Det er en form for energiproduksjon som ikke genererer skadelige klimagasser eller langvarig radioaktivt avfall. En verden med energi tilgjengelig for alle, overalt, 24/7, produsert
karbonfritt og uten risiko for radioaktivt avfall. Strøm «to cheap to meter». I
mine øyne er dette kanskje det desidert viktigste problemet vi som sivilisasjon
må løse om vi skal få en verden vi ønsker at våre barn og barnebarn skal leve
i. Utviklingen innen teknologien som skal gjøre dette mulig skjer nå, ifølge
ekspertene, i tempoet til «Moore's lov».
Noe
av det magiske med teknologi og innovasjon er at innovasjoner ikke bare løser
de primære problemene de opprinnelig var ment til å løse, men at de også åpner
opp muligheter til å skape sekundære og tertiære løsninger vanskelig å forutse
før mulighetene ligger der foran oss. Få forutså sosiale medier, elektriske
sparkesykler, Uber eller Airbnb, og hvem kan i dag forestille
seg hvor langt AI-bølgen kommer til å ta oss?
Det
er også slike innovasjoner i mange ulike fagarter og fasetter som gjør at
fusjon nå snarere er fire år frem i tid og ikke 40. Samtidig så vil det å lykkes
med fusjon være en katalysator for innovasjon på så mange områder at visjonen
om metaverse fort kan bli en blek slektning av hva vi kan få til i den
virkelige verden. Det er en verden jeg vil bli styggammel i, og en verden jeg
ønsker å bidra til!
Annonse
Som
venture-investorer ønsker vi å bidra med kapital til de menneskene som skaper
utviklingen og trendene. Slik har venturekapital vært med på å skape 7 av de 10
mest verdifulle selskapene i verden. Og verdifulle er de fordi de endrer verden
vi lever i.
I
dag har vi i Skyfall lykkes med å bygge en posisjon der vi får være med å bidra
til utviklingen av det norske og nordiske startup-økosystemet og allokere
kapital til eksepsjonelle gründere som ønsker og evner å bygge selskaper som
utgjør en forskjell.
Annonse
I årene fremover ønsker jeg å bruke vår posisjon til å ta enda større «bets»,
å være med på å bidra til de virkelig store teknologiske skiftene vi er
avhengige av, som for eksempel fusjon representerer. Tørre å investere i det
som virker umulig, skyve grenser og tar risiko der andre ikke våger.
Hvorfor?
For det første bør det være vår plikt, i verdens beste land, å bidra til at
verden blir et bedre sted. For det andre er det særdeles god business. De
selskapene som kommer til å løse menneskehetens største problemer kommer også
til å bli de mest verdifulle selskapene noensinne skapt. For det tredje fordi
vi ikke kan stole på at store og etablerte virksomheter vil være i stand til å
drive den svært nødvendige radikale innovasjon og grønne transformasjon både
Norge og verden trenger.
I
tillegg er det på tide å ta en realitetssjekk i olje- og gass-landet Norge. Vi
kan fort ende opp som en julekalkun i desember. Vi feiter oss godt opp nå i
energikrisens tid, men teknologiske skift skjer sjelden lineært. De skjer først
gradvis, deretter eksponentielt. Og de teknologiene som skal redde verden har
dessverre potensial til å ikke være så kult for AS Norge. Særlig om vi ikke er
forberedt og posisjonert for en annen verden. For å sette ting i perspektiv,
selv om noen vil kalle det å sammenlikne epler med bananer, så er regjeringen
særs stolt av å sette av en milliard kroner til forskning på AI over 5 år, mens
Amazon nylig satte av 4 milliarder. DOLLAR! Dog er det bare brukt 6 milliarder
dollar på utvikling av fusjon opp gjennom historien, så her er det fortsatt rom
for å ta en posisjon for enkelte oljefond.
Vi
må tørre å ha ambisjoner, store ambisjoner. For min egen del er det bra med en
anledning til å artikulere mine egne ambisjoner. Vil du lykkes med noe, sørg
for å fortelle det høyt til alle du møter.
Husk
at ambisjoner er frøet til enhver prosess for å utrede noe stort. Ambisjoner
definerer målene dine, som definerer planene dine, som definerer hvem som vil
være med på reisen din av kunder, investorer og ansatte, som igjen styrer hva
du skal bruke tiden din på.
Jeg
har også lært at sikter du for lavt så har du satt begrensninger for deg selv
allerede ut fra startblokka. Du reduserer kanskje fallhøyden, men man har
samtidig utelukket muligheten til å skape en «bulk i universet». Min erfaring
er også at om man ikke alltid lykkes hundre prosent så er 70 prosent av veien
til månen vesentlig bedre enn 100 prosent av veien til Sinsenkrysset. Oda er
fortsatt et godt stykke unna det jeg drømte om at det kunne bli, men det er
fortsatt blitt en ganske fet greie.
Paradoksalt nok er det ofte like vanskelig å lykkes med noe smått som å lykkes
med noe skikkelig stort.
Jeg
startet Oda sammen med Karl Munthe-Kaas. Før Oda drev han et selskap sammen med
Fredrik Gulowsen, som het Evacuaid og som de til slutt måtte slå konkurs. I
ettertid har de reflektert mye over at det var minst like mye blod, smerte og
tårer i arbeidet med Evacuaid som det var å få Oda dit det er i dag. Samtidig
som ambisjonsnivået og oppsiden var på et mye lavere nivå.
For
å se det fra et annet perspektiv, som forfatter og podcaster Tim Ferris sier
det: «Det fine med at det er så få som tenker stort, er at det blir så liten
konkurranse».
En
siste liten hemmelighet jeg vil dele handler om det jeg opplever som en
menneskelig superkraft, konseptet kalt «the frequency illusion effect». Vi har
vel alle lært et nytt fremmedord og så plutselig dukker det opp over alt.
Pussig nok er det slik at når du begynner å konkretisere noe, og tenker veldig
mye på det så har hjernen en tendens til å fange opp informasjon, signaler og
tips rundt deg som er relevant til det du tenker på. Er man bevisst denne
effekten kan man bruke den til å stille inn hjernens radar slik at den fanger
essensielle hint som hjelper deg på veien mot ditt mål. Steve Jobs snakket om å
«connect the dots», effekten jeg snakker om hjelper deg med å oppdage alle
dotsene. Altså, hvordan små ting fanget opp i hverdagen kan henge sammen med
den store ambisjonen.
Hva nå?
Så
hva bør vi nå gjøre i de store ambisjoners navn? Der verden og potensielt Norge
står foran «tipping points» med negative fortegn samtidig som vårt
startup-økosystem begynner å nå et annet «tipping point» der vi slår hardere
enn hva vår vektklasse skulle tilsi.
I
forbindelse med statsbudsjettet diskuteres det hvorvidt det er snev av
gründerambisjoner å spore. Statsråd Vestre melder kraftig tilbake mot sine
kritikere at «det er så feil som det kan få blitt» at det ikke foreligger en
ambisiøs plan. Jeg observerer i hans svar i Shifter at regjeringen har valgt å
videreføre det som er viktige støtte- og investeringsordninger, selv i trange
finansielle tider. Men jeg finner ingen spor av en definert ambisjon i hans
tilsvar.
I
tillegg til å videreføre de tiltak og løsninger vi har, og som gir et viktig
bidrag, må vi tørre å tenke videre og større. Hvordan kan vi som et av verdens
beste land å bo i, tiltrekke oss de beste talenter i verden. Et case vi burde
la oss inspirere av og søke å kopiere er knyttet til selskapet Lace
Lithography. Bodil Holst og Adrià Salvador Palau kom til Universitetet i Bergen
via forskningsstipendiater og har nå etablert selskapet Lace Lithography AS, et
selskap med ambisjon om å dramatisk øke effekten til halvledere. De hentet i
våres en overtegnet pre-seed runde fra fire internasjonale og anerkjente
deep-tech investorer. Utenlandske gründere, med kun utenlandsk kapital, men som
allikevel har valgt Norge som sitt utgangspunkt for et virkelig «moonshot».
Når
vi er inne på ambisjoner og Norges muligheter, så ville også en liten del av
oljefondet styrt inn mot klimakrisen nesten ene og alene definert utvikling i
riktig retning og gjort oss til en ledende kraft i arbeidet med å redde verden.
Men det vil i første omgang kreve at oljefondet får mandat til å investere i
unoterte selskaper og/eller fond.
For
deg som gründer eller om du er en med gründerambisjoner. Tør å tenke stort,
definér hvor du vil og forplikt deg til veien, les Elon Musk-biografien om du
trenger litt inspirasjon, og vit hva du må være virkelig god på for å lykkes.
Gå enten for de store skiftene, eller let etter de sekundære og tertiære
mulighetene teknologiskiftene åpner opp for. De åpenbare ideene er det som
oftest for sent å løpe på.
Selv
har jeg som mål å gjøre minst én ting hver dag, for å nå min ambisjon om å
kunne ta enda større «bets», innen de virkelig store teknologiske
skiftene, investere i det som virker umulig og skyver grensene. Dette er mitt «Think
big, act small».