«Derfor kan Erna lære av Donald Trump, og hvorfor det trengs utradisjonelle metoder for at norske politikere skal henge med»

Skal vi lykkes med å forene befolkningen på tvers av politiske skillelinjer, må modige politikere tenke nytt. Alternativet er at de må på et tvangsopphold i arbeidslivet, skriver leder Ida Hatlebrekke i Folk.

I disse Trump-tider skulle man ikke tro at vi hadde mye å lære av amerikanerne, men når det kommer til innovasjon er USA fremst i verden. Landet som har avlet frem noen av verdens ledende teknologiganter i Silicon Valley har adoptert en brukersentrisk tilnærming også i offentlig tjenesteutvikling.

Programmet Presidential Innovation Fellows har eksistert siden 2012 og har, gjennom sine årlige innovasjonsløp, koblet hundrevis av entreprenører med politikere og embetsmenn i det amerikanske statsapparatet. I 2016 inviterte eksempelvis US Department Of Commerce og White House Council of Womens Rights til et 12 ukers innovasjonsløp med formål om å “hacke” «The gender pay gap», det ultimate glasstaket som gjør at en kvinne kun tjener 79 cent for hver dollar en mann tjener.

Løsningene, som alle ble bygget på befolkningsdata og teknologi, inkluderte en virtuell lønnsforhandlingssimulator, et spill for å bygge empati hos befolkningen og en datasmart, bevisstgjørende undersøkelse for arbeidsgivere.

Et hackathon endrer ikke et politisk system over natten, men det kan bidra til å skape nye samarbeid og løsninger med utgangspunkt i konkrete innbyggerbehov. Den langsiktige effekten av programmet har også en tydelig samfunnsøkonomisk gevinst ved at flere «fellows» velger å bli i statlige organer for å oppfylle et voksende kompetansebehov på teknologi og innovasjon. Det trengs i en tid da politikere av gamleskolen i Washington blir sett på som elitens arme riddere.

I kjølvannet av et brøl

Her hjemme har vi så vidt kommet oss etter valgvakens bakrus. Mange kalte det et klimavalg, noe MDGs valgseier i Oslo kan underbygge. En ting er sikkert, det kommer til å bli endringer preget av steile fronter og tydelige krav fra venstresiden. Dette, kombinert med lynrask digital utvikling og demografiske endringer som øker presset på fellesskapets ressurser, vil stille nye krav til samarbeid, og kanskje like viktig; nye former for samarbeid.

En snau uke før valget var for eksempel tusenvis av klimastreikende samlet foran Stortinget for å brøle for en mer ansvarlig klimapolitikk. Markeringen, initiert av den eksentriske og meget handlekraftige Even Nord Rydningen, ble blant annet sterkt kritisert av Frps Kjetil Solvik Olsen som kommenterte; «Å brøle er enkelt. Bruk heller tiden på å skape løsninger». Et snodig utsagn av en politiker som skal legge til rette for løsningsutvikling gjennom incentiver og politiske virkemidler, men som isteden velger å kritisere en tydelig klimaprotest som lite handlekraftig.

Ja, vi trenger løsninger. Foran Stortinget sto det både forskere, ingeniører og biologer som helt sikkert vil bidra til å skape dem, men som ikke blir hørt i politikken. Derfor vil jeg ta Kjetil Solvik Olsen på ordet ved å sende en utfordring til statsminister Erna Solberg. Den norske modellen er avgjørende for å takle samfunnsendringene vi står overfor. Tverrfaglig samarbeid kan fremme utvikling og nytenking, samtidig som det er en nøkkel for å skape bærekraftige endringsprosesser.

Men. Skal den norske modellen være en innovasjonsdriver må den utvikles i møte med vår tids største utfordringer. Så hvorfor ikke ta inspirasjon fra den amerikanske presidentens innovasjonsprogram der talenter, innovatører og ildsjeler på tvers av befolkningen kan jobbe side om side med yrkespolitikere, statlige organer og privat næringsliv?

Tillitsløse dansker på kompetansejakt

Selv om norske politikere fortsatt kan nyte høy grad av tillit fra befolkningen, så blir det politiske landskapet stadig mer polarisert. Dette utfordrer regjeringsprosjektet. I vårt naboland Danmark har tilliten til politikere nådd et historisk bunnivå, der kun 29 prosent sier de har «meget stor» eller «ganske stor» tillit til politikere, dette sammenlignet med 70 prosent i 2007.

Før helgen fremmet Thine Thygesen, direktør i det nordiske konsernet Creators Community og leder av den danske regjeringens gründerutvalg, et forslag om at folkevalgte stortingspolitikere bør ha minst syv års arbeidserfaring. Hovedargumentet hennes er at det blir et demokratisk problem når yrkespolitikere ikke forstår folks hverdagsproblemer og mangler kompetansen som trengs for å lede offentlig forvaltning.

Jeg er enig med Thygesen i at erfaring og faglig forståelse er nøkkelfaktorer for å sikre god ledelse, og jeg mener også at et steg i denne retningen gjør at politikere kan lære av mennesker med domenekompetanse og innovasjonsevne innenfor felt som teknologi, klima, helse og transport.

La folk bli en del av løsningen

På FOLK Oslo har vi eksperimentert med samfunnsinnovasjon siden vår åpningen i januar 2018. Det betyr kort fortalt at vi har koblet et tverrfaglig nettverk av teknologer, designere, forretningsutviklere, forskere, og ingeniører med aktører fra offentlig og privat sektor som vil løse samfunnsproblemer relatert til bærekraft. Nylig arrangerte vi en åpen sprint med fagsystemavdelingen i Helseetaten og innovasjonsstudioet Reodor som sammen med eksterne deltakere ønsket å utforske hvordan vi kan skape tjenester som gjør at eldre kan bo hjemme lenger. Resultatet ble en digital behovssamler som åpner en kommunikasjonskanal mellom den eldre, pårørende og hjemmetjenesten.

Dette er bare en av flere måter man kan jobbe med samfunnsinnovasjon. Å tenke nytt rundt politisk påvirkning kan bidra til å endre rammebetingelser i retning av en mer bærekraftig fremtid.

Tidligere i vår hadde vi eksempelvis næringsministeren på besøk hos oss på FOLK. Bakgrunnen var Regjeringens uttalte ambisjon i Granavolden plattformen om å lage en ny nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Vår tilnærming var å gi Torbjørn Røe Isaksen håndfaste innspill fra aktører som jobber med grønn ressursutnyttelse og har interesse av gode rammebetingelser for at sirkulære forretningsmodeller skal bli konkurransedyktig. På bakgrunn av innspill fra blant annet IKEA, Tine, Circular Norway, Bergans og Northern Playground sendte regjeringen brukthandelsloven ut på høring.

En slik måte å gjøre det på er langt fra den vanlige lobbyvirksomheten bak lukkede dører på mørke mahognikontor, men en åpen arena for innspill mellom politikere og deres viktigste målgrupper. For er det ikke nettopp i disse målgruppene realkompetansen sitter? Nå er det dags for å toppe laget gjennom å utnytte potensialet i befolkningen. Erna, la meg hjelpe deg å sette opp et statlig program for samfunnsinnovasjon.