Birgit Liodden, direktør for «bærekraft, havrom og kommunikasjon» i Oslo Business Region. Her på husbåten ved Bygdøy Sjøbad. Foto: Vilde Mebust Erichsen
Den nye «hav-direktøren» vil sjøsette verdens ledende gründer-lab i Oslo: – Nå ser vi endelig begynnelsen på «2.0-samfunnet»
Birgit Liodden skal lokke utenlandske hav-gründere til Oslo: – Og da er det rart å plassere dem på land, sier hun.
Annonse
Om bord i den blå husbåten på Bygdøy, stående på et SUP-brett - eller med storseilet oppe, helst midt i havgapet - det er bare der Birgit Liodden finner en «sånn ro».
– Bølgene ruller, tidevannet går, du føler deg så liten i det store, sier hun.
– Vi vet jo mer om Mars enn vi gjør om havet på vår egen klode, selv om den dekker 90 prosent av jordenes overflate - og er helt essensiell for at vi i det hele tatt kan leve, sier den tidligere direktøren i Nor-Shipping.
Først falt hun av hesteryggen som 17-åring, skadet sin egen - og la drømmen om å bli hestekiropraktor på hylla.
Så bestemte hun seg, parallelt med å utelukke et kontor som en fremtidig arbeidsplass:
– Jeg har blitt kalt både dum og naiv, en idealist. Business har altfor lenge fokusert på kortsiktig profitt - på bekostning av både samfunn og mennesker, men nå ser vi endelig begynnelsen på et slags «2.0-samfunn», sier hun - og gir av kortversjonen:
Annonse
– Vi har både en etablert bransje som er åpen for å tenke nytt - og som også er villig til å samarbeide med gründere, som på sin side har fått en økt forståelse av at de nye forretningsmulighetene ligger i å skulle løse - og levere på bærekraftsmålene.
I ti år ventet Liodden på riktig «timing». Hun ville gjøre Oslo til verdens hovedstad for hav-gründere.
Så kom den, i godt selskap av OBR-sjef Fredrik Winther og et jobbtilbud, denne våren.
– Da man fant olje på norsk sokkel, ble det investert enorme summer i forskning, utvikling, teknologi og kompetansemiljøer. Tenk om vi kan gjøre den samme investeringen rundt havrommet og en bærekraftig forvaltning av det, sier hun.
Før sommeren tok «hav-direktøren» endelig fatt på arbeidet med å bygge bro mellom «verdens sterkeste havnæring» og «Nordens raskest voksende økosystem for gründere».
– Vi ligger langt fremme på veldig mange områder innen teknologi og kompetanse på havnæring, men det er jo ikke sånn at resten av verden bare stopper opp. Vi må ta grep - og unytte muligheten og posisjonen vi har nå, sier Liodden.
Prosjektet innebærer i første omgang en kartlegging av ressurser og tilbud, identifisering - og fylling av eventuelle gap. Deretter er målet å inspirere landets øvrige hav-klynger til å gjøre samme øvelse, og sammen mobilisere hele landets økosystem - som i sin tur kan lokke også utenlandske hav-gründere til Norge.
– Og da trenger vi en flyende lab! Foreløpig kaller vi den «Ocean-Opportunity-Lab», et sted vi ser for oss at gründerne kan bo, jobbe, samarbeide - og utveksle ideer, med enkel tilgang på sjøen, forteller Liodden.
Uforløst potensiale
Et eksisterende skip eller flåte - det vil tiden vil vise, men den flytende lab-en skal sjøsettes i løpet av 2019.
– Det er en helt perfekt «timing» for dette nå. Folk har begynt å bli mer fokusert på hav, miljø - og bærekraft. Ikke minst har også startup-miljøet i Oslo vært gjennom en kjempeutvikling se siste årene, sier Liodden.
– Samtidig ligger det så utrolig mye uforløst potensiale som man kan realisere, sier hun.
Liodden tror nordmenns «annerledes-tenkning», en slags «Petter Smart»- og «Reodor Felgen»-mentalitet, allerede har gjort seg synlig utenfor landegrensene.
– Vi er jo et land som er bygget på hardt arbeid og nøysomhet, et sted folk har vært nødt til å finne gode løsninger. Nå har vi verdens største «shipping-bank», DnB, gode utdanningsinstitusjoner, et spenn av ulike arbeidsgivere, som også er ledende på innovasjon globalt, men vi har ennå en vei å gå for å synliggjøre alt dette. Nå skal vi få på plass en fysisk arena, løfte frem det som finnes - og sette fingeren på det som mangler.
Ferien er på hell, og tross overnevnte ønske som tenåring; et kontor venter, i år også. Men Liodden har alltid gått inn dit «med et lite skråblikk».
– I alle jobber jeg har hatt, har jeg sett etter hvor jeg kan gjøre en endring. Istedenfor å være politisk aktiv eller jobbe i miljøbevegelsen, valgte jeg næringslivet, fordi jeg tror man skape en mye større endring innenfra, sier hun.