Mye av «den nye økonomien» ville blitt slått bena under dersom det offentlige som kilde til kapital hadde blitt borte i morgen.
I dag starter Oslo Innovation Week, en fem dager lang kommuneorganisert tech-festival med et så overveldende program at det er vanskelig å trekke frem høydepunkter. For noen vil det kanskje være Barack Obama på Hellerudsletta, der ex-presidentens største blodfans betaler 32.000 kroner for inngang og et gruppebilde med mannen som startet sin politiske karriere med å jobbe for fattige arbeiderfamilier. For andre vil det kanskje være et møte med en robot eller en 3D-printer som skriver ut organer, på Cutting Edge i Forskningsparken. For oss i Shifter vil det muligens være 100 pitches, det nærmeste man kommer et slags norgesmesterskap i startup-presentasjoner, med finale under DNB NXT-konferansen i Bjørvika.
Det som er sikkert er at vi i løpet av uka i ulike varianter vil høre ganske mange ganger at Oslo er «the fastest growing tech scene in the Nordics». Det er ingenting å si på den påstanden. Nye coworking-spaces har dukket opp som paddehatter, mens «veteraner» som StartupLab og Mesh har vokst nærmest «eksponenielt». Og da det for et par år siden var forholdsvis enkelt å holde oversikt over de mest lovende selskapene, dukker det ukentlig opp nye prosjekter.
«Noe har virkelig begynt å løsne i Oslo. Over 70% av nye arbeidsplasser kommer fra nye og unge selskaper. Vi vet også at velferdsstatens overlevelse er avhengig av nye bærekraftige oppstartselskaper,» skrev Fredrik Winther i Oslo Business Region på sin Facebook-vegg, der han postet den siste analysen fra The Nordic Web, som viste at antall investeringer i hovedstadens startups gikk rett til værs.
Man kan få inntrykk av at hovedstaden og Norges økosystem av startups, er et ustoppelig lyntog som raser inn i en fremtid av AI, AR, VR og andre buzzword-teknologier. Winther har rett i at velferdsstaten vil være avhengig av at Norge lykkes med å skape nye selskaper utenfor oljesektoren, for å overleve. Men akkurat nå er det slik at store deler av denne hurtigvoksende tech-scenen er avhengig av det offentlige for å overleve.
Kommunalt eide Oslo Business Region får årlig en overføring på 15 millioner kroner fra eieren, penger som blant annet går til å arrangere Oslo Innovation Week. Hovedstadens tech-uke har i tillegg fått jevnt med statlig tilskudd fra Innovasjon Norge opp gjennom årene.
StartupLab, som står for den mer teknologitunge delen av hovedstadens tech-scene, gikk med 3,5 millioner kroner i overskudd i fjor. Samtidig fikk de rundt 7 millioner kroner i offentlig tilskudd, går det frem i årsregnskapet.
Går man inn i de ulike fremgangsrike oppstartsselskapene, vil man ofte finne en eller annen form for statlig støtte eller finansiering på et tidlig eller senere tidspunkt. Etablerertilskudd, myke lån, innovasjonskontrakter, miljøteknologi-tilskudd, bankgarantier, osv, til sammen ble det 2,3 milliarder fra Innovasjon Norge til norske gründere i 2017. Dessuten finner du ulike former for EU-støtte. Norge har spyttet inn store summer i unionens Horizon2020-program, og får stadig noen millioner tilbake her og der i form av gratispenger til norske bedrifter.
Statens ulike ordninger for å avlaste risiko sørger for at de private investorene kommer krypende. Presåkorn er en slik ordning, der ulike investormiljøer fikk 50 millioner kroner i rentefrie lån som skulle investeres videre i startups, mot at private aktører matchet med sin halvdel. Totalt ble det investert 114 millioner kroner i 18 oppstartsbedrifter, hvorav 78 millioner kroner kom fra private investorer, viser årsrapporten til Innovasjon Norge. Dersom det skulle gå galt med den enkelte startup, slettes den statlige gjelden.
I tillegg er staten aktiv innenfor de store pengene, gjennom investeringsfond som Argentum og Investinor, der sistnevnte er ak0sjonær i flere høyprofilerte vekstselskaper, blant annet Unacast og Polight. Alliance Venture, en annen svært aktiv investor, får brorparten av sin kapital fra staten.
Dette er bare noen av eksemplene på det offentliges involvering i det såkalte startup-økosystemet. Noe nevnt, mye glemt.
Oppsummert er det dessverre slik at mye av «den nye økonomien» her til lands ville blitt slått bena under dersom det offentlige som kilde til kapital hadde blitt borte i morgen. Etter flere tiår med sterk oljeavhengighet og et styrtrikt, men trygghetssøkende privat investormiljø, som helst setter pengene i eiendom, er det ikke gjort å endre på dette over natta.
Dette er ikke et forsøk på å diskreditere fremgangen til norsk tech de siste par årene, ved å hevde at den lever på "statlig dop", men en oppfordring til å huske hvor sårbart det vi har bygd opp, er. Det er også en oppfordring til å tenke over hvor avhengig vi er av til dels skiftende politiske stemninger. Det er liten tvil om at aktørene i «den nye økonomien» har ridd på en medgangsbølge, der «alle» har vært opptatt av omstilling, til dels fordi de oljerike regionene av landet har ligget nede for telling. Det har vært viktig for politikerne å vise handlekraft. Når oljeprisen nå kryper oppover mot gamle høyder, og arbeidsledigheten igjen stuper, synes jeg at jeg allerede nå ser en antydning til at det snakkes mindre om omstilling og behovet for flere ben å stå på.
Norge er fortsatt ikke noe Silicon Valley der investorene køer opp og konkurrerer om å tekkes de beste startupene. Vi har foreløpig ikke noe Spotify, Klarna, Supercell eller Vivino, slik svensker, finner og dansker har. Selskaper som Kahoot, Gelato, Xeneta, Unacast og Kolonial vil kanskje bli det, men inntil videre er de fortsatt ikke helt der. Og skulle en av dem mot formodning gå på trynet, vil det kunne gi en slags Lehman Brothers-effekt på den norske tech-scenen. Forståsegpåerne vil si «hva sa jeg?», og politikerne vil kunne bli mer gjerrige på de nå rundhåndede overføringene.
Jeg tror det er viktig å snakke vel så mye om hvor sårbare vi er, som hvor sterke og voksende vi er, nå når vi feirer innovasjon og teknologisk nytenking på Oslo Innovation Week. Det er bare å være ærlig på det, den norske tech-scenen er avhengig av offentlige midler og vil være det i en god stund til, før den kan stå på egne ben. Så får man heller jobbe for at ønsket til startupsjef Jørn Haanæs i Oslo Business Region en gang går i oppfyllelse:
«Jeg og OBR ønsker å gjøre oss selv overflødig. Vi eksisterer ikke for å fremme oss selv, men for å komplettere og fremheve eksisterende initiativ. Den dagen systemet går av seg selv, er jobben gjort for oss.»
(For ordens skyld: Også Shifter har fått støtte fra Innovasjon Norge, blant annet til vår tech-konferanse The Shift som arrangeres 14. november)
