Annette Fosaas. Foto: Benedicte Tandsæther-Andersen

Hun sikrer innovasjon hos de etablerte – med «landets beste» studenter i panelet

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 26. september 2018

The Innovation Effect har blant annet hjulpet Telenor og Equinor med å finne en ny innovativ gnist. Slik gjør de det. 

Shifter møter Annette Fosaas i The Innovation Effect (TIE) sine kontorer på Lysaker, der hvite flater og glassvegger sørger for et moderne kontormiljø. Her er det innovasjon som står i fokus, innen mange ulike bedrifter.

TIE ble gründet av Fosaas i 2012, og hyres inn av både norske og internasjonale bedrifter. Selskapet bistår i en annerledes innovasjonsprosess: Etter en intervju-prosess der studenter innen ulike fagområder settes sammen til team på inntil fem personer, får disse jobben med å utvikle et forslag til innovasjon i et konkret selskap.

— Jeg opplever en endring i mentaliteten i de selskapene vi har prosjekter for: Det å være åpen for å fornye, forandre og forbedre er vesentlig for å være konkurransedyktig. Endring er konstant. De selskapene vi jobber med er opptatt av å ta til seg ny læring. Du skal ikke slutte å lære selv om du er ferdigutdannet. De selskapene som ikke har tatt det innover seg, har mindre sjanse for å bestå, sier Fosaas.

Lager «drømmeteam» med studenter

Heldigvis for TIE er ikke innovasjon et smalt interessefelt: Siden det første «innovasjonsprintprogrammet» i 2015, har The Innovation Effect jobbet med 87 prosjekter hos 56 selskaper, med over 360 studenter som deltakere i de ulike panelene.

— Selskapene som hyrer inn oss har en utfordring de ønsker å løse, som vi kommer inn og rekrutterer studenter til. Rekrutteringen hos oss er ganske unik: Vi setter kun sammen tverrfaglige team, og gjerne en kombi av fire studenter. Det er for eksempel en teknolog, markedsfører, kreatør og økonom, fra ulike høgskoler og universiteter. Det er master- og siste års bachelorstudenter primært fra Norge, men også fra utlandet, sier Fosaas.

I løpet av de åtte ukene hvert enkelt prosjekt varer, innhenter studentene relevant informasjon for å kunne utvikle konsepter på bakgrunn av dette. Hver student tildeles en rolle i teamet, og vil i åtte uker få prøvd seg i som for eksempel prosjektledere, kreative ledere, metode- og analyseledere: Dette med bakgrunn i deres eget studium, og Fosaas mener det i fremtiden kan bli aktuelt å rekruttere studentene ved hjelp av AI.

Benytter innsikt

— Vi jobber i alle prosjektene våre først med innsikt og deretter med strategi og konseptutvikling, og da er det studentene som går ut og får den innsikten selv — kvalitativt eller kvantitativt. Så ser de på sekundærdata, gjerne fra selskapet. Vi jobber med ”best practice”-eksempler for å få inspirasjon fra de beste, sier Fosaas.

I løpet av de åtte uker lange «sprintene» holdes det flere workshops, der målet er å utvikle konsepter. Studentene tar med seg informasjonen fra selskapene ut i verden for å skaffe mer innsikt. Det handler hele tiden om å benytte innsikt til å spesialtilpasse konsepter, produkter og markedsføring best mulig.

— Det å velge motsatt strategi av de andre er jo en innovasjonsteori. Hva er det som blir resultatet av det? Det handler blant annet om mot når en går motsatt av bransjen, sier Fosaas.

Per i dag har TIE ingen investorer, og finansierer sin egen drift via prosjektene de har. I løpet av 2018 vil det — etter forespørsler fra bedriftene som har fått innovasjonshjelp — lanseres og piloteres et innovasjonslederprogram, der selskapene selv inntar studentenes roller.

Samlet innsikt for Telenor Digital

Blant selskapene TIE har hjulpet med å finne frem til en ny innovativ gnist, er Telenor og Equinor. Fosaas forteller at deres første prosjekt sammen med Telenor var for Telenor Digital, hvor studentene fikk ansvar for å lage, evaluere og gjennomføre en strategi for sosiale medier. Dette var et av de første prosjektene TIE hadde, og i nyere tid har Telenor hatt et prosjekt for abonnementet Telenor Yng.

— Det handlet om å legge opp en strategi for å holde målgruppen lojal. Det endte opp med et konsept som ble utviklet etter at studentene hadde samskapt sammen med brukerne på sosiale medier i åtte uker. Studentene kjørte konkurranser og fokusgrupper for å samle innsikt og utviklet et konsept basert på det. Konseptet ble implementert et halvt år senere, forteller Fosaas.

Hun forteller at selv om studentene ikke sitter med den interne kunnskapen som ansatte gjør i en bedrift, gjør det at de kan se løsninger som interne ressurser muligens ikke hadde sett. Fosaas forteller at når TIE får et prosjekt, legger de det ut i aktuelle kanaler for å få søkere. Når TIE har rekruttert og satt teamet, benytter selskapet ulike verktøy — blant annet Diversity Icebreaker (DI), et et preferansevertkøy utviklet i samarbeid med Human Factor og Bedre Ledelse.

— Gir stor verdi

— Våre innovasjonsprosesser er fasedelte der vi arbeider med innsikt og analyse, konsept og strategiutvikling og gjerne testing. Vi benytter ulike innovasjonsmetodikker og workshops. Her er både selskapet og student teamet med. The Innovation Effect fasiliterer. Her arbeider vi med idégenerering og konseptutvikling. Du kan se for deg en trakt der sluttresultatet blir veldig konkret og godt forankret både hos student og ansatte i selskapet. Vi ser dette gir stor verdi og er effektivt i prosessen, forteller Fosaas.

TIE har gjennomført et blockchain-prosjekt kalt «Shaping the future of energy» i samarbeid med Equinor. Til dette prosjektet fikk TIE over 70 søkere, både fra Norge og internasjonalt. Innovasjonsprosjektet har gått over et år, sammen med Corporate Innovation Unit i Equinor, og gikk ut på at studenter som har unik erfaring med blockchain skulle forklare hva teknologien gikk ut på, og identifisere bruksområder.

— Blokkjedeteknologien skal brukes til å gjøre Equinor mer transparent. Det handler om å effektivisere de ressursene selskapet har og om lønnsomhet. Studentene har klart å avdekke et forretningspotensiale som nå skal videreutvikles. I prosjektet med Equinor ser studentene på transaksjonsbiten som blokkjedeteknologi muliggjør, for eksempel hvordan man kan dokumentere transaksjoner og trygge troverdigheten rundt de transaksjonene.

Det aldrende Facebook

TIE har — i samarbeid med studentgrupper — blant annet gjort en del prosjekter der målet har vært å nå en yngre målgruppe. Blant internasjonale selskaper som sliter med nettopp dét finner man Facebook: mens Facebook har opplevd en nedgang i antallet brukere i aldersgruppen 18 – 29 år, trives de over 65 år godt på det sosiale mediet.

I aldersgruppen 13 – 17 år er det heller ikke så mange gode nyheter for Facebook-gründer Mark Zuckerberg: mindre enn halvparten av brukere i denne aldersgruppen har brukt Facebook minst én gang i løpet av den siste måneden.

— Facebook går glipp av dem som Facebook egentlig skulle rette seg mot – studenter ved universiteter og høgskoler. De mangler altså store deler av brukermassen, fra 29 år og ned til nedre aldersgrense på 12 år. Hvem hadde trodd at det skulle bli slik, egentlig? Også på så kort tid: Facebook viser jo at det kan gå veldig kort tid fra man er trendy til man er utrendy, sier Fosaas.

Hun legger til at selv om Zuckerberg har kjøpt Instagram og WhatsApp — og stadig lanserer nye tjenester for brukere av Facebook- og Instagram — så er det noe som mangler: Facebook er ikke den «sticky» plattformen som får brukerne til å komme tilbake — til tross for all innsikten han har i brukernes vaner og preferanser.

— I universet Zuckerberg har han jo dekket opp de unge målgruppene via WhatsApp og Instagram, men de har jo konvertert. Jeg har tre barn, og det er Instagram og Snapchat de bruker. De bruker ikke Facebook i det hele tatt, men de bruker Facetime, og det gjør studentene vi har med i The Innovation Effect også. De er ikke mye på Facebook, så det er primært en kanal vi bruker for brukerinitiert innsikt og testing, sier Fosaas.

— En konkurransefordel

Selskapene tilknyttet TIE får altså muligheten til å innovere ved hjelp av unge hoder, men Fosaas forteller at de etablerte selskapene ikke er de eneste som har nytte av samarbeidet. I dagens Norge — der mange har bachelor og master — er det også kamp om jobbene. Studentene er dermed ikke i mangel av utdannelse; det er den relevante jobberfaringen de mangler.

— For de studentene som har vært med på vårt program, utgjør det en veldig konkurransefordel. Nå har jeg vært referanse for over 100 studenter. Det ringer i snitt 2 telefoner i uken, fra enten rekrutteringsselskaper eller selskaper som skal sjekke en som har jobbet i programmet vårt. Da spør jeg alltid ”var deltagelse på programmet viktig?” Og da sier de ”ja, dette er viktig”, sier Fosaas.

For Fosaas er det i tillegg inspirerende å se studentene vokse med oppgavene de er tildelt.

— Jeg har en veldig meningsfull jobb. Det å se studenter utvikle seg personlig og faglig, fra for eksempel å være litt usikre på sin egen rolle og hva de kan bidra med i prosjektet, til å finne sin plass og virkelig skinne mens de legger frem de nye strategiene de har utviklet for selskapet — det er utrolig givende og det rører meg.