-- Hvis man er fabrikkarbeider kan man kanskje vurderes på tid. Men man gjør ikke en bedre jobb som gründer ved å jobbe lengre, sier seriegründer Olav Nedrelid, en av flere kjente entreprenører som avviser at nordmenn har lavere arbeidsmoral enn svenskene.
Annonse
Den Stockholm-baserte gründeren Anders Hamnes mener at svenskene er villig til å jobbe hardere enn vi gjør i Norge. Det får flere norske gründere til å reagere.
-- Jeg kjenner meg ikke igjen i at nordmenn har lav arbeidsmoral eller at vi ikke tenker internasjonalt. Vi har kanskje blitt litt for tjukke av oljen, men jeg opplever at min generasjon forstår at man må jobbe ordentlig hardt om man ønsker seg en god karriere. Jeg tror vi er villige til å ofre mye for å få det til. Vi har nok blitt vant til en livsstil vi ikke er villig til å ofre uten videre, sier No Isolation-grünlegger Karen Dolva og fortsetter:
Annonse
-- Alt i alt har jeg full tro på at vi kommer til å klare oss helt fint. Kanskje vi får litt juling først, men det tåler vi.
Dolva mener de historiske faktorene har vært mer avgjørende for svenskenes suksess.
-- Svenskene har en industriell historie som vi faktisk ikke har i Norge, og det fører selvsagt med seg rollemodeller og selskaper man kan lære av. Jeg tror imidlertid at det skjer en endring nå og håper virkelig at ikke vi lar kollektiv jantelov ødelegge for oss selv, sier hun.
-- Viktigere å jobbe smart
Annonse
COO Kjartan Slette i Unacast mener at det å vurdere suksess ut fra timer virker gammeldags.
Annonse
-- Det er mer interessant å se på hvor smart man jobber. Flere undersøkelser peker på at Norge er i verdenstoppen når det kommer til produktivitet på jobb. Jeg tror også Hamnes ville blitt overrasket hvis tok seg en tur innom norske oppstarter som Xeneta, Kahoot, Kolonial og mange flere. De jobber beinhardt. Og smart, sier Slette.
Slette er imidlertid enig med Hamnes at det høye lønningsnivået fra oljeindustrien har vært et hinder for å stimulere gründerskap i Norge.
-- Det var derfor oljeprisfallet var så viktig for Norge. Det skapte oksygen og plass for ny innovasjon, sier han.
Mer opptatt av å skape en kultur i selskapet
Domos-gründer Olav Nedrelid jobbet i Sverige under dotcom-boblen på 1990-tallet. Han merket ingen forskjell på arbeidsmoral i de to landene. Nedrelid setter heller ikke sin lit til innovasjons- og produktivitetsrapporter.
-- I Silicon Valley diskuteres det om gründere i USA jobber for lite sammenlignet med sine motparter i kina. Jeg tror ikke så mye på rapporter som rangerer lands innovasjonsevne. De er sektorbaserte. Det som går på oppdrett og råvarer fanges ikke opp. At det har vært mindre innovasjon i Norge er ikke sant, men trolig mindre i teknologisektoren, sier han
Nedrelid mener tid brukt på arbeid er feil måte å vurdere en gründers innsats.
-- Hvis man er fabrikkarbeider kan man kanskje vurderes på tid. Men man gjør ikke en bedre jobb som gründer ved å jobbe lengre. Jeg tror det fleste gründere jobber hardt, men det er viktig å ha en balanse mellom jobb og privatliv, sier han.
Hvordan balanserer dere jobb og fritid i Domos?
-- Vi er ikke veldig formelle på hvor lenge folk skal jobbe. De fleste er på jobben mellom ni og fire, noen litt før og andre litt lengre. Det som er viktig er at vi får jobbet som et team noen timer i løpet av dagen.
Nedrelid er opptatt av å skape kultur som skaper motivasjon og engasjement.
-- Jeg vil at de ansatte skal lese seg opp på ting som er relevant for bedriften og tenke litt større. Jeg tror ikke på at gründeren skal være et geni og at de ansatte bare skal realisere hans visjon. Alle burde kunne bidra til nye løsninger og bidra på reisen. Jeg prøver å ta med alle på teamet på konferanser og slikt, for at de skal få et helhetsinntrykk av bransjen vi er i. Slik tror jeg man skaper et kreativt og innovativt miljø.
Viktig med fritid
Partner Rolf Assev i Startuplab har, som Nedrelid bodd og jobbet i Sverige. Han er enig med Hamnes at nordmenn har en tendens til å selge selskapet sitt litt for tidlig.
-- Det har vi kanskje sett litt for mye av i Norge, men det er i endring.Tetzchner (grunnleggeren av Opera) kunne sagt ja til en del penger ganske tidlig, men han var interessert i å bygge noe stort og lot derfor være å si ja, sier han.
Assev er ikke enig i at norske gründere ikke er sultne nok.
-- Vi ser at veldig mange av de som sitter på Startuplab er veldig motiverte, sier han.
-- Hvor mye må man jobbe for å lykkes?
-- Om man skal bli best i verden på noe er man nødt til å jobbe mye med det. Det er viktig å kombinere dette med et fornuftig privatliv. Det er veldig viktig at man har plass til fritid, sier han.
-- Har vært en endring de siste årene
CMO Kathrine Barrios i Xeneta har et litt annet perspektiv på den norske arbeidsmoralen. Født og oppvokst i USA, dro hun i 2001 til Norge for å jobbe i Opera Software. Hun ønsker ikke å generalisere sine erfaringer til hele Norge, men det var et kultursjokk å komme til det norske arbeidslivet.
-- Folk forlot jobben klokken fire. Det var noe jeg la merke til. Jeg tenkte at det var litt rart, sier hun.
Gjennom årene har Barrios merket en kulturendring i bedriftene hun har vært i kontakt med.
-- Det har skjedd store endringer siden 2001, spesielt de siste fem årene. Det er mer fokus på å jobbe mer. Når det er sagt handler det ikke bare om å jobbe mer, men også effektivitet. Men noen ganger har man korte frister og ting som må på plass. Da kreves det mer jobbing. Innenfor oppstartsverden er man nødt til å legge inn mer timer for å få til det man ønsker, sier hun.
Hun påpeker at hun fortsatt synes feriekulturen i Norge er spesiell.
-- Når det er påske, har alle ferie og selskapet settes på vent. Dette er ikke så vanlig i andre land. For oppstarter kan det være forskjellen på om man lykkes eller ikke, mener hun.
-- Hamnes peker også på faktorer som gjør at folk i utgangspunktet ikke velger å starte noe selv, blant annet høye lønninger. Hva tenker du om dette?
-- Det har nok spilt en rolle i Norge en del år, men her har også holdningene endret seg. Dette gjelder spesielt den yngre generasjonen. De reiser mer, studerer i utlandet og leser andre ting enn foreldrene deres gjorde. Dette tar de med seg tilbake til Norge.
Hun mener prisfallet i oljen var en katalysator for mye av det som har skjedd i gründermiljøet de siste årene.
-- Oljeprisfallet var et sjokk som førte til en bevisstgjøring for mange. Jeg tror ikke oljeinntektene vil forsvinne med det samme. Det vil heller ikke gründermiljøet, sier hun.