Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i Vandrehallen. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Dette betyr budsjettforslaget for norske teknologiselskaper

Vilde Mebust Erichsen

Vilde Mebust Erichsen

Journalist

Publisert 7. oktober 2019

Statsbudsjettet sett med teknologi- og innovasjonsbriller. 

– I dette statsbudsjettet ser jeg ingen klare handlinger som gir innovasjonskraften som trengs, sier Eline Oftedal, leder for innovasjon og næringsutvikling i Abelia, til Shifter.

Hun hadde forventet å se et mer gründervennlig statsbudsjett.

– Når man leser budsjettet som helhet er det et noe strammere budsjett enn vi har sett tidligere, men det ser ut som regjeringen lider av en manglende evne til å gjøre de tydelige investeringene, sier hun videre.


Regjeringen forslår blant annet å:

  • Øke den årlige Skattefunn-støtten med 150 millioner kroner fra 2020.
  • Øke den maksimale timesatsen for egenutført forskning og utviklingsarbeid (FoU) fra 600 til 700 kroner.
  • Innføre én felles fradragssats uavhengig av bedriftsstørrelse, og en øvre grense for fradragsgrunnlaget på 25 millioner kroner for både egenutført og innkjøpt FoU.
  • Opsjonsfordelen dobles til én million kroner, og maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen økes fra 10 til 12.

Les mer: Opsjonsordningen for startups utvides knapt: «Provoserende og latterlig», sier IKT Norge

  • Øke rammen for innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.
  • Endre mandatet til Investinor.
  • Bevilge 700 millioner kroner i investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer.

Les mer: Nesten dobling av midler til Nysnø

  • 250 nye studieplasser, deriblant innen teknologi og omstilling til grønn bærekraft.
  • Om lag 700 millioner kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i offentlig sektor i 2020.
  • Etablere en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor.
  • Legge til rette for at Digitaliseringsdirektoratet kan arbeide mer med deling av data.
  • Øke tilsagnsrammen for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med 60 millioner kroner.
  • Øke bevilgningen til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren og til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID.
  • Tilskudd til bredbåndsutbygging foreslås økt med 50 millioner kroner.

– Å legge om fra å være en ressursøkonomi til å bli en kunnskapsøkonomi krever en tydelig omstilling, sier Oftedahl og fortsetter:

– Løfter vi blikket over landegrensene, er en spissere internasjonal konkurranse tydelig. Det krever høyere omstillingsevne og sterkere konkurransekraft. Det leverer ikke regjeringen på med dette budsjettet, sier hun.

Hun viser blant annet til en marginal endring av opsjonsordningen.

– Her er det tydeligvis noen som vil, men regjeringen får det ikke til med dette grepet. Dette er et museskritt på veien, selv om det trengs store steg, sier hun.

– Å utvide ordningen til å gjelde foretak med opptil 12 ansatte er virkelig et museskritt. Mange selskap kan ha både 20 og 50 ansatte uten å ha kommet i posisjon til å ha overskudd.

Les også: Ferske tall: «Gründervennlig» opsjonsskatt treffer så dårlig at de færreste bruker den

Bransje: 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.