Disrupt drittsekkene: De finnes ikke bare i Silicon Valley, og de skader økonomien

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Vi når ikke målet om mangfold i den norske teknologibransjen hvis det ikke får konsekvenser å være en diskriminerende og ekskluderende kødd.     

«Diverse teams make better decision». “More women on a team increases collective intelligence”. “Diversity matters”. Ja, mangfold i kjønn, alder, bakgrunn og etnisitet gir selskapene rett og slett bedre finansielle resultater, sa undersøkelsen fra konsulentene i McKinsey, og nesten alle i selskapslokalet Stratos på toppen av Folketeaterbygningen nikket.

Innovasjon Norge og MAK arrangerte nylig konferansen Innoversity. De hadde en gullrekke av innledere – blant andre mangfoldsjef Chuck Stephens i Google, mangfoldssjef Nathalie Mellin i det svenske spillselskapet King og Kahoot-gründer Johan Brand.  Innholdet var godt, med vekt på hvordan vi rekrutterer bredere og bedre:

* Anonymiser de tidligere fasene av en rekrutteringsprosess.

* Flere kvinner i intervjupanelet på et jobbintervju.

* Prioritering av mangfold fra første stund, fordi du som gründer «straffes» for det senere dersom du ikke helt fra start har vært opptatt av å bygge opp et bredt sammensatt team.

Det var mange gode tips til den som ønsker å bygge et techselskap med mangfold, og dermed ha en større sannsynlighet for å lykkes.

Elefanten i rommet var som vanlig at det var noen som ikke var i rommet. Problemet er de som ikke går på slike konferanser, som ikke er så interessert i å jobbe for å gjøre techbransjen til et bedre sted å være for kvinner, eller tvert i mot bidrar til at det blir et kjipt sted å jobbe.

Man kan arrangere så mange mangfolds- og kvinnekonferanser man bare vil. Dersom budskapet uansett ikke når frem til de det gjelder, vil det gå sakte fremover.

Dagens Næringsliv skrev i helgen om hvordan gründer Hanna Aase opplevde mannssjåvinismen i Silicon ValleyKanskje hadde ikke Aases gründerprosjekt de helt store sjansene i den knallharde konkurransen «over there», enten hun hadde vært mann eller kvinne. Du skal ikke bare være dyktig, men også ha en god porsjon flaks for å trekke vinnerloddet. Uavhengig av dette – artikkelen forteller om holdningene hos en del amerikanske investorer og startupmiljøer, og det er modig og viktig av Aase å stå fram.

Gründer Anniken Fjelberg i arbeidsfellesskapet 657 toucher imidlertid innom det artikkelen likegodt og kanskje burde handlet langt mer om, nemlig at vi har vårt å slite med, også her i verdens mest likestilte land.

Det siste året har dessverre vist at techbransjen er full av drittsekker, både ute i den store verden, men at de også finnes her hjemme. Her er noen av gjengangerne:

* Menn som tror de kan trakassere kvinner seksuelt, fordi de sitter på en sekk med investorkroner eller har en form for beslutningsmakt.

* Menn som trakasserer kvinner verbalt, med diverse nedlatende meldinger, noen ganger pakket inn i dårlig gammelmannshumor.

* Menn som bruker diverse hersketeknikker overfor kvinner. Overser kvinner i møter, eventuelt gir dem ordet, men ikke lytter eller tilegner synspunktene vekt.

Statistikken kan noen ganger se bra ut. Slik som at Uber faktisk har en høyere andel kvinner enn Google, men åpenbart er et mer krevende sted for kvinner å jobbe, ifølge den tidligere Uber-ansatte Susan Fowlers rystende historie. Jeg tror de fleste kvinner ville ha ønsket å jobbe i Google, selv om det faktisk er flere kvinner i Uber, etter å ha hørt Fowlers beskrivelse av arbeidsforholdene.

Det har piplet frem enkeltsaker som viser at det ikke er så hyggelig å være kvinne i det norske tech-miljøet heller. Noen få av tilfellene har blitt omtalt i mediene, men flere snakkes det om. Fellestrekket er gjerne at det er kvinnen som til slutt velger å gå, akkurat som i UBER-saken. Mannen blir, og lever gode dager.

Shifter og Kampanje omtalte tidligere i år Rianne Vogels i Bergens-startupen Volusense, som hevdet hun ble trakassert på jobb og senere skviset ut av selskapet fordi hun sa fra. Hun hevdet at styret i det Sarsia-eide selskapet prioriterte salg fremfor å rydde opp. Påstandene om en slik «prioritering» ble kraftig tilbakevist av styret i selskapet. Noen vil mene at ord står mot ord, men det som er sikkert er at Vogels ikke kan ha hatt særlig mye å tjene på å stå frem med en slik historie. Generelt må alle varslere være forberedt på å bli mistenkeliggjort, nesten uansett hvor gode bevisene er. En gründeransatt som sier i fra om urett fra investorer, er gjerne ikke det heteste investeringsobjektet i neste omgang, sies det.

Det hjelper ikke så mye å få flere kvinner inn i tech-bransjen, dersom de som kommer inn opplever det som et ubehagelig og krenkende sted å være. De vil finne seg annet å gjøre, ikke bruke sine ettertraktede ressurser i en bransje der folk ikke klarer å oppføre seg. Antagelig har tech-bransjen mistet noen av sine klokeste hoder på denne måten.

Hvorfor skal vi beskytte drittsekkene? Ja, si det. Finansielt er vi tjent med å få dem bort, skal vi tro tallene fra McKinsey. Og verre vil det bli, hvis vi ikke tar et oppgjør med individene som står for denne ukulturen. Med tanke på at kvinner er i flertall i høyere utdanning, og er i ferd med å kjøre fra menn også på teknologiutdanningene, er det en ganske dårlig ide å gjøre det lite attraktivt for kvinner å jobbe i tech-selskaper.

Det er på tide å disrupte drittsekkene, enten de finnes blant investorer, gründere eller styrer. Innovasjon Norge må gjøre det, ledere for inkubatorer og akseleratorer må gjøre det, gründerselskapene selv må gjøre det, investorene og ledelsen i de store fondene må gjøre det. De må tørre å se disse folka inn i øya og si at slik oppførsel er totalt uakseptabel. Vis dem døra ut, og si «nok er nok», hvis de ikke skjønner det selv. Også for økonomiens skyld.

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)