DNB Venture skal investere 250 millioner i startups. Dette er selskapene de er på utkikk etter.

DNB har fått mandat fra styret til å investere 250 millioner kroner i oppstartsbedrifter. For første gang letter de på sløret og forteller om hva som er strategien bak det som har fått prosjektnavnet "DNB Venture" og hvordan de skal bruke pengene.

-- Målet for DNB er å levere de beste opplevelsene til kundene, øke tempoet og innovasjonskraften. Et verktøy for å få til dette, er å investere i innovative oppstartsbedrifter, sier finansdirektør Kjerstin Braathen til Shifter.

Hun forteller at de jobber i et bredt perspektiv med gründere og investorer, både fordi det er viktig for omstillingen av Norge, men også fordi det skjer så mye i bankbransjen.

–- For å vinne det racet, må vi levere de beste opplevelsene til kundene. Partnerskap er én måte å gjøre det på, men også det å investere i selskaper. Vi har fått et mandat fra vårt styre til å vurdere å ta eierandeler i gründerselskaper som er strategisk interessante for oss, sier Braathen.

Ikke tradisjonelt ventureselskap

Finansdirektøren understreker at DNB Venture ikke er et tradisjonelt finansielt ventureselskap som har primært finansielle mål.

-- Vi ser heller etter strategiske investeringsobjekter og har et bredt handlingsrom knyttet til hva vi kan se på. Både med tanke på geografi, tematikk og teknologi, sier hun.

Investeringene skal kunne foretas i hele Norden, ikke kun Norge, og når det gjelder tematikk, er de spesielt interessert i selskaper som jobber med teknologi innenfor:

• Betalingstjenester
• Personlig finansiell rådgivning
• Sparing og investering
• Regulatorisk teknologi

-- Og vi er spesielt interessert i selskaper som jobber med datafangst/analyse, blockchain og maskinlæring. Samt selskaper som utvikler nye forretningsmodeller med nettverkseffekter, sier hun.

LES OGSÅ: Europeiske banker er sultne på startups, men de norske er kresne.

Vil gå inn med mellom 20 millioner og 40 millioner i hvert selskap

-- I hvilken fase ser dere etter selskaper?

-- Tidligfaseselskaper som har et produkt i markedet og som har kunder, eller har avtaler som viser at de vil få kunder, sier hun.

-- Hvor store beløp vil dere gå inn med?

--Vi har satt en ramme på 20 millioner til 40 millioner kroner per selskap, men vi kan gå både over og under dette. Vi sikter mot en eierandel på mellom 10-30 prosent, sier Braathen.

-- Dere sier dere vil orientere dere i det nordiske markedet. Har dere nettverk og oversikt i dette markedet?

–- Vi har et nettverk gjennom kundene våre, så det er selvsagt tyngre i Norge enn Norden, men vi har leverandører fra andre land. Og vi hadde mange internasjonale investorer på NXT-eventet vårt. I tillegg har vi bransjevirksomhet i Sverige og Danmark, sier Braathen.

LES OGSÅ: Hvor lenge kan DNB gjøre "alt selv"?

Åpner for samarbeid med andre investorer

-- Jobber dere sammen med andre ventureselskaper?

--Vi er i dialog med flere, men har ikke noe formalisert samarbeid. Vi ønsker gjerne å co-investere sammen med profesjonelle investorer. Dette kan være både venturefond, andre «corporate venture»-miljøer, banker og andre finansielle miljøer. Vi har god erfaring med å investere sammen med andre i andre sammenhenger.

-- Hva legger DNB i det å være en god investor?

--Forutsigbarhet og åpenhet er viktig. Dersom vi har en styreposisjon, så er det en viktig rolle å ivareta. Det viktigste er at vi har sammenfallende interesser med både gründerne og de andre aksjonærene. Vi tror vi kan bidra med både kompetanse og erfaring til selskapene vi går inn i, sier Braathen.

LES OGSÅ: DNB: --Vi må bli lettere på foten.

Vil gi frihet til selskapene

-- Men vil dere styre selskapet, prøve å bake det inn i DNB, eller la det utvikle seg til å nå sitt potensial?

--Hvis vi hadde vært interessert i å innlemme selskapet i DNB, hadde vi kjøpt det opp, og da er det det vi må kommunisere. Når vi går inn som en deleier, er det viktig at vi på den ene siden kan bidra med vår kompetanse, men også la gnisten til gründerne og ambisjonene få løpe fritt. Mindre oppstartsselskaper har en annen dynamikk enn det du finner i en tradisjonell bank. Det er viktig å ha tilstrekkelig med rom for utvikling avhengig av hvilken fase man går inn i. Veien videre vil ikke være spikret idet vi går inn, sier hun.

Braathen forteller at de har jobbet tett med flere aktører for å definere kjøreregler samt utvikle bevissthet rundt at DNB er store som jobber med små.

--Vi vil være i dette markedet over tid, så dette må forvaltes med klokskap. Det vil ikke alltid være slik at det vi går inn i blir som man hadde tenkt og ikke alt som kommer til lykkes. Det er heller ikke alle prosjekter hvor det er garantert funding til evig tid. Vi må prøve å ha en profesjonell holdning til dette, sier finansdirektøren.

-- Hvordan vil dette skape verdi for DNB?

--Vi ønsker å eskalere vår innovasjonsevne gjennom å ha interesse i andre aktører som utfordrer oss og som går andre spor enn det vi gjør internt. Vi kan lære og få tilgang til startupbedrifter, tankesett, ikke minst muligheter innenfor ny teknologi. Dette er initiativ som vil bredde oss ut, og vil gi oss et bredere nedslagsfelt enn det vi klarer alene, sier Braathen.

LES OGSÅ: Dette kan vi lære av aksjonæravtalen mellom Schibsted og Snapsale

Ingen tidsramme

-- Har dere satt en tidsramme på investeringene? Er de 250 millionene som er satt av ment for 2018?

--Vi har ikke definert noen tidsfrister her. Noen investeringer vil bli gjort i 2018, andre senere, og noen vil kunne bli solgt og pengene investert på nytt. Så dynamikken blir litt annerledes enn for eksempel for et fond. Det er rammen på 250 millioner som er begrensingen i denne omgang, sier Andreas Nyheim, kommunikasjonsrådgiver i DNB.

-- Har dere gjennomført noen investeringer?

-- Nei, men vi er i dialog med fire til seks selskaper. Vi regner med å ha gjennomført første investering i løpet av første halvår 2018.

LES OGSÅ: DNB-sjef Rune Bjerke: Vi må være ti ganger raskere!

Flere norske banker investerer i startups

DNB er ikke den eneste banken som har fått opp interessen for oppstartsbedrifter. Sparebank1 SR har satt av 300 millioner til sitt FinStart Nordic.

-- Bransjen blir utfordret av nye aktører, derfor må vi gjøre tiltak for å skape nye vekstmuligheter og bli bedre ut mot kunden. Vi må utvikle nye tjenester i et raskere tempo og jobbe mer systematisk med innovasjon, for å følge kundenes forventninger til banktjenester og hevde oss i konkurransen med andre finansaktører, sier Arne Austreid, administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank, i en pressemelding.

FinStart Nordic er et eget selskap som blir etablert 1. januar 2018. Det er en selvstendig innovasjonsenhet som skal finne gode ideer, utvikle disse, rekruttere, støtte utvikling og kommersialisere. I tillegg skal teamet bidra til eventuell kapitalinnhenting der det er formålstjenlig.

Målet er å produsere 10 suksessfulle selskaper i løpet av de neste syv årene. I tillegg har SR-bank gjennomført investeringer i crowdfunding-selskapet Monner og AI-assistenten Boost.ai. I førstnevnte selskap eier Sparebank1 SR-bank 34 prosent etter en emisjon som priset selskapet til over 70 millioner kroner.

SBanken, tidligere Skandibanken, har investert i bergensselskapet Quantfolio, og sitter med 39,9 prosent i selskapet som utvikler en «robot-rådgiver». Quantfolio består av tidligere «It’s learning»-gründere.

Norge langt bak Europa

Til tross for at de norske bankene begynner å røre på seg, ligger de langt etter sine europeiske kolleger.

En rapport fra CB Insights fra juni viste en kraftig økning i venture-støttede fintech-selskaper i 'europa. Dersom trenden fra første kvartal ville fortsette, så det ut til en økning på mengden investeringer på 57 prosent fra 2016 til 2017.

En av de mest aktive investorene er den spanske banken Santanders venture-arm.

Du har nettopp lest en sak på nettavisen Shifter

Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook ogTwitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.