Kan norske gründere "redde verden"? De færreste av dem prøver særlig hardt

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Gründere i verdens rikeste land er stort sett opptatt av å løse problemer for de rikeste.

I dag kom nyheten om at Innovasjon Norge inngår en avtale med UN Women. Avtalen innbærer blant annet et pilotprosjekt der målet er å bruke blockchain-teknologi til å utvikle systemer som gjør at kvinners og jenters rettigheter på flukt er bedre ivaretatt, samt øke tilgangen til hjelp når de er i en krisesituasjon.

I pressemeldingen sier utenriksminister Børge Brende at norske gründere får «et utstillingsvindu der vi kan løfte frem løsninger som bidrar til at vi kan nå bærekraftmålene.»

Spørsmålet er hva vi egentlig har å vise frem i utstillingsvinduet. For la oss være ærlig. De færreste norske gründere tenker på hvordan de skal gjøre livet bedre for verdens fattige. De er opptatt av i-landsproblemer.

Norske gründere er fantastiske på mange måter - de bruker kunstig intelligens til å bedre hastigheten på trådløse nettverk, lager supersmarte hus, utvikler fancy betalingsløsninger, er ledende på sensorbasert markedsføring, og lar deg bestille kake og vask online. Ja, de gjør en hel masse, har store visjoner, men de færreste bekjemper ekstrem fattigdom.

Det finnes noen unntak. Innovasjon Norge peker på gründere innen høyabsorberende fødelaken, solcellelamper, håndtering av farlig avfall og telt med solcellepanel. Et annet eksempel er fremgangsrike Kahoot som selv sier de måler sin suksess opp mot FNs bærekraftsmål. Læringsplattformen bidrar til «å sikre, inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle» (FNs bærekraftsmål 4). Og i Afrika sør for Sahara har selv den fattigste delen av befolkningen nå muligheten til å dra i gang en Kahoot, siden smarttelefoner også der er "allemannseie".

All ære til disse gründerne, men det er tynt i rekkene. Så noe av det beste med avtalen mellom Innovasjon Norge og UN Women er ikke nødvendigvis at vi får vise frem det vi ikke har så mye av, men at den kan bidra til at norske gründeres oppmerksomhet vris mot andre problemer enn det de har utenfor villavinduene.

Jeg har vandret noen runder i Norads korridorer som journalist i fagbladet Bistandsaktuelt. Blant bistandsaktørene vil norske gründere som vil «redde verden», antagelig bli møtt med en del skepsis. Nordmenn som satser utenfor den norske statsmaktens lune favn, blir av mange betraktet som «cowboyer» som er ute etter en rask gevinst. Mange vil også si at de fattige vet best hvor skoen trykker, og selv må finne løsningen på sine utfordringer, ellers funker det ikke. For eksempel finnes det en uendelig lang rekke vestlige ovngründere som har forsøkt å få folk på den afrikanske landsbygda til å slutte å lage mat med helsefarlige ved- eller kullovner. Men ifølge Africa Energy Outlook er det fortsatt 730 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara som fortsatt lager mat på den skadelige gamlemåten. Andre eksempler er hvordan dyrt medisinskteknologisk utstyr blir stående ubrukt, fordi man ikke tar høyde for lokale forhold. Utstyret kan for eksempel kreve kontinuerlig strømtilførsel, i land der det er stadige strømbrudd. I andre tilfeller kan nødvendig vedlikehold være for kostbart innenfor stramme driftsbudsjetter.

Skeptikerne har delvis rett. Dersom norske gründere skal inn i Afrika eller andre områder av verden med ekstrem fattigdom, hjelper det ikke å sitte hjemme ved skrivebordet og tro de har funnet selve «sølvkula» for å få slutt på all elendighet. De må ut og finne ut av de reelle behovene og kartlegge fellene. Norske ideer og teknologier kan komme godt med, men produktutviklingen må skje i nært samspill med lokale krefter. For ellers kan det bli som deler av norsk bistand har vært i årevis, en (statsfinansiert) lekegrind for eventyrlystne idealister som har lyst til å redde verden, men der det tidvis har vært vanskelig å se varige resultater.

Det er imidlertid bedre å prøve og feile, enn ikke å gjøre noen ting, slik det er i dag. Nordmenn med gründerplaner bør derfor sette seg ned og lese FNs bærekraftsmål. DNV GL ga tidligere i år ut Global Opportunity Report. I den sammenhengen mente Haugland at Norge har et fortrinn innenfor såkalt «impact-gründing». Han viste til at vi har et samfunn preget av høy tillit, høy kompetanse og like muligheter. Samtidig har vi en liten, åpen økonomi som gir oss innsikt i globale utfordringer.

– Politikere, bedriftsleder og gründere må begynne å se på disse 17 målene som 17 innovasjonsplattformer og dermed problemer som skal løses. Dersom en idé er tydelig forankret i disse målene er jeg overbevist om at sannsynligheten for å lykkes øker, sa Haugland.

For de fleste norske teknologigründere er Amerika det forgjettede land (altså Nord-Amerika). De ser ikke muligheter i de enorme markedene i lavinntektslandene. Så mens deler av bistandsbransjen må akseptere at noen gjør raske penger på å bidra til en bedre verden, må norske gründere forstå at det går an å tjene raske penger på å bidra til en bedre verden. Og til myndighetene: Når Innovasjon Norge nå har opprettet sitt andre amerikanske Nordic Innovation House, denne gangen i New York, er det jo lov å spørre om det neste bør være i Nairobi.

PS til fintech-bransjen: 74 land bruker minst en mobilapplikasjon til pengeoverføringer eller betaling. Og på landsbygda i Afrika sør for Sahara har de for lengst også begynt brukt mobilen til å sammenligne råvarepriser. Så dette er ikke gjort i en vipps dette heller.

Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Hør for øvrig også vår seneste Podcast, med Marianne Bratt Ricketts i Vibbio. Om hvordan hun og Stine Norum bygde et solid selskap i Norge på rekordtid og nå satser internasjonalt. I podcasten forteller hun hvordan Vibbio skal gå fra å være en videoprodusent til å bli et stadig tyngre techselskap – som blant annet bruker avansert plattformteknologi og kunstig intelligens i produksjonslinjen. Ellers om kostskolen, 18-timers-dagene i London, evakuering av landsbyer i Alpene, om å miste noen, om å ha perspektiver og beholde roen i kritiske situasjoner. Og gründertips, gründertips, gründertips!

Last ned podcasten i iTunes / Podcaster på iphonen eller bruk din foretrukne podcast-klient på Android. Søk på «Shifter».