NTNU planter flagget i Oslo: Ønsker ikke å være en "underdog"

Skrevet av Vilde Mebust Erichsen og Benedicte Tandsæther-Andersen.

NTNU oppretter et eget Oslo-senter. Oppdraget er å digitalisere arbeidslivet, i en tid der færre tar etterutdanning, selv om slik kompetanse trengs mer enn noen gang før. 

14 prosent tok videreutdanning i 2009 - mot åtte i 2016, viser nasjonale tall.

– En stor kontrast til statsministerens ønske om livsvarig læring, at ingen arbeidstaker skal gå ut på dato, sier NTNUs rektor Gunnar Bovim.

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet tok 8300 etter- og videreutdanning i 2017.

Innen tre år er målet å få 20.000 tilbake på skolebenken.

– Det har vært snakket etterutdanning i over 30 år, men ingen har helt klart å løse problemet, men med et digitalisert arbeidsliv er problemstillingen blitt helt åpenbar. Nå må lytte til behovet i arbeidslivet  - og se hva vi kan bidra med, sier Bovim.

Oslo-senter

På en NTNU-konferanse i Oslo denne uka ble planene for et eget senter i hovedstaden, nevnt som ett tiltak.

– Vi må gjøre oss tilgjengelige for menneskene, næringslivet og industrien, sier Anne Borg, prorektor for utdanning.

– NTNU har også tidligere kunnet tilby kurs i Oslo, men nå vil vi bli mer synlig og få vårt eget lokale, sier hun.

Adressen er ennå ikke spikret, men senteret skal etter planen lanseres i høsten. «En helt naturlig utvikling», ifølge Bovim.

– NTNU er Norges største universitet, og vi ønsker ikke å være en «underdog» sammenlignet med andre store internasjonale universiteter. Vår styrke er imidlertid bredden. Vi kan koble teknologi og mennesker. Det er en helt unik mulighet, sier Bovim.

Vil bringe VR til "Marsboerne"

På konferansen viste NTNU frem en flik av det de har å vise hovedstaden. Pepper (avbildet over), én av fire identiske roboter NTNU har, er blant teknologiene man ser for seg at i fremtiden vil få betydning for hvordan vi lever livene våre. Pepper bodde i to uker på Eidet eldresenter i Haram kommune, der han blant annet underholdt beboerne og mosjonerte med dem.

Ekaterina Prasolova-Førland, førsteamanuensis ved NTNU, forsker på VR-teknologi og de ulike områdene dette kan brukes innen. Hun holdt et foredrag om "transformative teknologier" for læring, og viste hvordan VR-brillene utviklet ved universitetet kan hjelpe folk å lære nye oppgaver ved å øve på dem i en virtuell virkelighet.

-- Teknologien er blitt mye mer brukervennlig enn før og blir bedre for hvert år. Det skjer mye hele tiden, og jeg ser for meg at teknologien integreres i alle livsområder, både det vanlige liv, undervisningen og forskningen. VR/AR vil supplere og gjøre livet lettere for folk, sier Prasolova-Førland.

Hun håper at konferansen vil inspirere flere fra næringslivet og NAV til å ta kontakt når de har utfordringer de trenger hjelp til å løse. Hun mener at også fremtidens utdanningssystem vil ha rom for læring via det virtuelle -- og trekker visjonen og linjene helt frem til den dagen "Marsboerne" skal gå på skolen.

— Det vil være en konvergens i hvilke teknologier som kommer til å prege hverdagen vår i fremtiden. Man vil for eksempel kunne møte venner på helt nye måter, for eksempel dra på en virtuell tur til Mars sammen. Samtidig vil barna til fremtidens kolonister på Mars kunne delta i undervisning som foregår på jorden, via en virtuell virkelighet som gjør det mulig, sier Prasolova-Førland.