Kim Daniel Arthur. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Kim Daniel Arthur. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Spillegenden Kim Daniel Arthurs oppgjør med seg selv som sjef: Ble en "kjip prosessdude" etter milliardoppkjøpet

Publisert Sist oppdatert

Som gründer var det som å vinne i Lotto å bli kjøpt opp av spillgiganten Electronic Arts, men Kim Daniel Arthur fra Tromsø gikk samtidig inn i en av de mest krevende jobbene i den internasjonale spillindustrien. 

Han programmerte sitt første spill da han var 6 år. Siden har Kim Daniel Arthur hatt en utrolig reise, og uten et eneste studiepoeng med høyere utdanning ble han tech-kjendis da han solgte spillsuksessen Playfish til giganten Electronic Arts. Sistnevnte står bak blant annet Fifa-spillene og The Sims.

I Shifters podcast forteller han om følelsen da han sto foran EA og skulle svare på «due dilligence»-spørsmålene foran oppkjøpet der giganten punget ut 2,5 milliarder kroner.

– Det var helt absurd. Jeg husker jeg hadde maksa ut kredittkortet. Det var den følelsen av at du har seks rette tall på Lotto-kupongen, og så er det opp til deg selv om du får det syvende tallet riktig. Det var sykt, forteller Arthur, og fortsetter:

– Og så går du hjem, og får sms fra banken som skriver at «nå har du masse mer penger enn du hadde før».

"En kjip prosessdude"

I podcasten forteller han hvordan «exiten» endret ting på både godt og vondt, og hvordan det var krevende plutselig å være en av sjefene i et av verdens største spillselskaper. Ikke minst om hvordan han kjempet med å skape kreative prosesser.

– Oppkjøpet endret tankesettet. I Playfish hadde vi en ganske hårete visjon, vi skulle endre måten folk spilte spill på. Vi hadde en sterk teamfølelse, og fokuserte på langsiktige mål og langsiktige eksperiment. Men da vi ble kjøpt opp, handlet det nå om å forsvare budsjettene sine, og nå de kvartsvise målene, sier Arthur.

Arbeidsprosessene måtte tilpasses størrelsen på Electronic Arts, og deres rundt 10.000 ansatte. Hvert eneste spill gikk opp til en «green light»-prosess internt.

– Første måtte teamet mitt presentere ideen overfor meg som nå hadde blitt en sånn kjip prosessdude, så måtte vi sammen presentere den overfor neste over meg i EA, som igjen måtte ta den opp til ledelsen i EA. Det å komme med en ide ble en sånn barriereorientert sak. Det handlet ikke om å prøve ut noe som var til det beste for brukerne og eksperimentere, det handlet om å forstå hva neste sjefen over hadde som mål, og tilpasse det etter det.

 Kim Daniel Arthur flyttet hjem til sitt kjære Tromsø, etter en utrolig karriere verden over. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Kim Daniel Arthur flyttet hjem til sitt kjære Tromsø, etter en utrolig karriere verden over. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

– Jeg har gjort så mange tabber, at det er ganske flaut å se måten vi til slutt drev produksjonen på, konstaterer han.

"Veldig emosjonell"

Som om ikke det var nok, måtte han også være med på å legge ned EAs avdeling i Tromsø, og de som engang var Playfish-ansatte måtte gå. Men få norske suksessgründere virker til å være så naturlig «pay it forward» som Kim Daniel Arthur, så han har gjort opp for seg.

Etter at han flyttet tilbake til Tromsø etter å ha sluttet i jobben hos EA, det siste året i Japan, gikk han rett inn i oppstartsmiljøet og gründet coworking-spacet Flow, byens svar på MESH. Han gikk også inn som medgründer i edtechstartupen Superplus, og har siden investert kapital i flere oppstartsselskaper.

Nå vier han imidlertid mesteparten av tiden sin til møbelsnekring, samt styreverv og investeringer. Vi får høre mer om møbelsnekringen, og om hvordan han selv tenker når han investerer i startups.

– Jeg er veldig emosjonell. Hvis kjemien med teamet er rett, og de har store ambisjoner, så gjør jeg ikke noe dyp analyse. Ofte tenker jeg at det ikke gjør noe at pengene blir borte. Det er med på å skape aktivitet, og aktivitet er det viktigste i samfunnet og for meg.

Opplevelser, erfaringer og råd som må lyttes, så hør podcasten i Itunes, Soundcloud eller din foretrukne avspiller. Eventuelt her i nettleseren: