"Dette kan gründerne lære av toppidrettsutøverne"

Innlegg av Nina Bakås, masterstudent ved NTNUs entreprenørskole

Nina Bakås mener idretten er en god gründerskole.

Det er flere eksempler som viser at eksepsjonelle toppidrettsutøvere, nåværende som tidligere, klarer seg godt som gründere. Dette har ført til at flere har undersøkt likheten mellom det å drive idrett og det å drive med oppstart. Ofte leder det til funn av de samme egenskapene og fokusene som personer. Bare i det unge, norske startup-miljøet kan eksempler som BMX-syklist Didrik Dege Dimmen, fotballspiller Lauga Oskarsdottir, alpinist Aksel Lund Svindal og blant investorer er navnene Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby blitt gitt oppmerksomhet de siste årene.

Man kan sammenligne Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og NTNUs Entreprenørskole (ES). Begge er programmer som har som mål å utvikle eksepsjonelle utøvere i hver sin gren. Likhetene er mange, samtidig som det også er visse forskjeller. Blant annet at det på NTG er et stort fokus på rett søvn og alkoholens påvirkning på kroppen. Det er også diskutert hvorvidt det er tilfeldig eller ikke at det er så mange tidligere idrettsutøvere, spesielt fra toppnivå, som havner på Entreprenørskolen eller i gründermiljøet generelt. Det viser seg at ganske mange har gått både NTG og ES.

Både toppidrettsutøvere og gründere må fokusere på detaljer for å bli aller, aller best. Det er også en forståelse av at det er mange som jobber mot det samme målet som en selv, og at de små forskjellene virkelig teller. At frokosten blir spist på minuttet rett tid før rennet starter, at drikkeflaskeholderen på sykkelen veier grammet mindre enn konkurrentens, eller at touchpaden på macen er på raskeste hastighet, slik at det  går litt fortere å bevege pilen fra den ene siden av skjermen til den andre. Et annet tips er å høre podkaster og lydbøker i dobbel hastighet, for da får man inn dobbelt så mye kunnskap på like lang tid. Det høres ut som en parodi, men for de ekstreme er dette hverdagen.

En annen likhet, som er veldig viktig for å lykkes på begge områder, er søken etter konstant forbedringspotensiale. En idrettsutøver fokuserer på det som er  bra, men vil alltid være være opptatt av  hva som kunne gått enda bedre. Seire blir feiret, men neste konkurranse og hvordan den skal angripes enda bedre, vil være i tankene svært raskt. På samme måte vil en gründer ta til seg positiv feedback fra brukerundersøkelser eller møter med eksperter, men også be om  tilbakemeldinger om forbedringspotensialet. Når Entreprenørskolens studenter pitcher foran ekspertpanel blir alt filmet og vist flere ganger med tilbakemeldinger i etterkant. På lik linje filmer også idrettsutøvere sine konkurranser og treninger for å enda enklere kunne gjøre forbedringer ved å se forbedringsmulighetene selv. En feil oppfattes ikke rent negativt. Det er også en mulighet til å forbedre seg, og uten feil vil ikke det være mulig.

Begge parter tar risikoer. I Norge er ikke risikoen stor for at man blir arbeidsledig i lenger tid eller havner utenfor samfunnet. Dette gjelder for både idrettsutøveren og gründeren om man skulle feile, men risikoene er fortsatt høy. Investeringene er store i ressurser i form av både tid og penger for begge. I tillegg ligger det mye stolthet og identitet i prosjektet. Det finnes mange historier om både gründere og idrettsutøvere som har gått på veggen, etter å ha måttet gi opp sine prosjekter, grunnet identitetskrise. Mange glemmer nok å skape et liv utenom, men også dette er lærdom og ofte gjør du ikke samme feilen to ganger

Det viktigste idretten lærer bort, er at hardt arbeid virkelig betaler seg, og det er det eneste som faktisk virker om målet er å bli veldig god i noe. I tillegg spiller andre faktorer inn, som hvem som har best skismurning, det beste utstyret, at man kan ha flaks med forholdene, at kapital er viktig og i begynnelsen hentes den fra "family, friends and fools”. Likevel vil aldri noen som ikke har lagt ned hardt arbeid få det til, og det er viktig å huske både i gründer- og idrettsverden.

Nina Bakås går femte året på NTNUs entreprenørskole, og vil i tiden fremover skrive i Shifter om ulike problemstillinger hun kommer over i søken etter den perfekte masteroppgave.