"Framtidsforlik haster": Erna har sjansen til å bli landsmoderen som fikk fart på det nye Norge

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redakør i Shifter

Erna Solberg inviterer til «felles løsninger» når klimaendringer, digitalisering, automatisering og fallende oljeinntekter truer våre økonomiske modeller. Hun bør hente de beste ideene – uavhengig av partigrensene – og hun bør gjøre det fort.

«Dette er strålende! Jeg håper Høyre og Ap fortsetter å krangle om hvem som har gjort mest for selskapsbygging i dette landet. Da må de levere for å ha gode argumenter fremover,» kommenterte gründer Karl Munthe-Kaas i Kolonial på Facebook da landets to største partier i valgkampen kjempet om æren for gründertiltakene de siste fire årene.

Det har neppe vært noe valg i historien hvor det har vært så mye om gründere og behovet for omstilling i partiprogrammene som denne gangen. Og da Erna Solberg skulle avslutte sin seierstale på Høyres valgvake, ville hun ikke la sine partifeller starte festen før hun hadde fått fortalt dem et par alvorsord – nemlig at digitaliseringen, automatiseringen, klimaendringene og de fallende oljeinntektene krever felles løsninger.

– Det krever at alle i demokratiet Norge bidrar fremover, sa hun.

I det som kan høres ut som opptakten til et «framtidsforlik» bør hun i så fall legge partipolitikken til side. Hun må finne de beste ideene, uansett hvor de måtte komme fra, uansett hvem som får æren. Kanskje har Unacast-gründer Kjartan Slette rett i at det ikke finnes et virkelig «gründervennlig» parti i Norge, i betydningen «framtidsvennlig», men summen av alle sterke og vage løfter er ikke så ille. Og dersom Erna Solberg kaster seg rundt og jobber som en teknokratisk startup, uten lange utredninger og tungrodde prosesser, kan hun få til mye raskt. Her er noen eksempler på forslag fra ulike hold (flere av forslagene er foreslått av flere partier):

* Øke og spisse skattefradragsordningen for investering i bedrifter. Øke det maksimale fradraget per investor til 650 000 – og spisse mot grønne bedrifter. (MDG)

* Øke prosentsatsen til 25 prosent for skattefradrag på kostnader knyttet til forskning og utvikling. Opprette en egen Miljøfunn-ordning med mange av de samme fordelene som i Skattefunn. (MDG)

* Etablere et akseleratorprogram – kall det gjerne en sterkere presåkornordning – hvor det offentlige matcher private investorer. (AP)

* Skalere opp modellen fra såkornfondene, for å øke tilgangen til «de store pengene». Staten kan gå inn med kapital og ta en noe mindre eierandel enn kapitalinnskuddet skulle tilsi, eller matche privat kapital gjennom lån. (AP)

* En risikoavlastningsordning for innovative anskaffelser nasjonalt. (AP)

* Mål om andelen av offentlige anskaffelser som bør være innovative eller retta mot oppstartsselskaper. (AP)

* Fasttrack-ordning for gründer-visa.(AP)

* Innføre gründervennlig opsjonsskatt (Alle partier)

* Utvidelse av sosiale ordninger og gjennomgå rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet og spare til pensjon på linje med arbeidstagere. (H)

* Fjerne arbeidsgiveravgiften for firmaer med færre enn fem ansatte de første tre årene. (V)

* Innfør et bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, tilsvarende minstefradraget for vanlige lønnsmottakere, for å hjelpe de som tar risiko for å skape egen og andres arbeidsplasser. (V)

* Endre innbetaling av skatter og avgifter for gründere fra forskuddsvis til etterskuddsvis betaling. (V)

* Vri kapital over fra boligmarkedet til investeringer i norske oppstartbedrifter. For å få til dette øke beskatning på sekundærbolig, samtidig som KapitalFUNN gir skattefradrag for langsiktige investeringer i norske startups. (V)

* Forenkle offentlige tilskuddsordninger og legge til rette for at Innovasjon Norge ikke bare støtter bredden, men også toppen av norske oppstartbedrifter. (V)

* Redusere formueskatten gjennom en gradvis økning av bunnfradraget, lavere verdsettelse av aksjer og innføre en tidsbegrenset rabatt på formueskatt ved børsintroduksjon av eget selskap. Dette vil skjerme bedrifter som er i den kritiske oppstartfasen. (V)

I tillegg til disse har det kommet flere forslag fra gründermiljøet det siste året. Erna Solberg har fått fornyet tillit, og både valgkampen og valgnatta gir håp om at tiltakene blir kraftigere og kommer raskere enn i de fire første årene. Hun har sjansen til å bli husket som en landsmoder som ga full gass for å skape det nye Norge, hvis hun virkelig vil.